9.6.12

"Gå på rommet!" - om skjerming i psykiatrien

En pasient hadde hatt hyggelig pårørendebesøk ute i hagen. Hun ville ikke inn på skjermet avsnitt igjen da den tilmålte besøkstiden var over. Protesten førte til at vi bar henne inn under rop og gråt. Jeg fant denne praksisen etisk vanskelig og tenkte at det måtte finnes andre måter å gjøre dette på. Dette sa jeg til en kollega, som svarte ganske kort at hun ikke opplevde praksisen som noe problem siden disse pasientene jo var syke.

På skjermingsrommet ble jeg en sykepleier som snakket strengt og bryskt til pasientene; ”Gå inn på rommet, ikke gjør dette!” Jeg ble en annen enn den jeg var i somatiske sykehusavdelinger hvor omsorgsfull tilnærming til pasientene stod mer i fokus.

Jeg opplevde også episoder på skjermet avsnitt hvor personalatferden var av en slik karakter at den ville vært oppsigelsesgrunn på en somatisk avdeling. Pasientenes lave sosiale status på psykiatriske akuttposter i forhold til i somatiske sykehusavdelinger var åpenbar, blant annet når det gjaldt aksept for uhøflig personaloppførsel.

I hvilken grad postene benyttet seg av skjerming som metode, avhang av om personalet så på metoden som et gode eller som uheldig tvang man burde unngå.

Jo mer bruk av kontroll, jo sterkere virket også behovet for å beskytte seg mot reaksjonene på kontrollutøvelsen.


Fra Reidun Norvolls doktoravhandling om skjerming.

1 kommentar:

  1. Omsorgsbiten skal visst ikke være tilstede i psykisk helsevern, og jeg har hatt mitt møte med dette gjennom å ha gått, i psykoterapi over flere år. Jeg kjente meg definitivt ikke bedre rustet til å møte livet og verden etter denne behandlingen. Livet stod på samme sted, som da jeg begynte i terapien. Er det meg, eller er det terapien som bør endres?

    SvarSlett

LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

Motta nye innlegg på e-post.