23.8.12

Folkeopplysning om lovverk og sånn

En av våre lesere har sendt oss denne mailen:

Under overskriften »Bryt lova kvar veke for å redde liv» forteller NRK om Lovisenberg sykehus sine erfaringer med farlige psykiatriske pasienter.

I november 2010 skjedde det som absolutt ikkje skulle skje ved psykiatriske sjukehus i Oslo. Ein kvinneleg tilsett vart angripen og nesten drepen av ein pasient ved akuttpsykiatrisk avdeling ved Lovisenberg sjukehus.

Gjerningsmannen, som no er 28 år gammal, slo kvinna ned og trampa hardt på hovudet hennar om lag 20 gongar, slik at ho fekk livstrugande skadar i form av brot på skallen og hjerneblødningar, ifølgje tiltaleavgjerda. (...) Utfallet kunne (...) ha vore endå meir alvorleg, dersom han hadde hatt tilgang til våpen. (...)


Angrep med våpen kunne ha vore ein reell fare, dersom sjukehuset hadde halde seg til lova. Lova er nemleg slik at psykiatriske sjukehus ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje.


Skremmende, ikke sant? At man ikke har lov til å ransake noen pasienter mot deres vilje høres jo ikke bra ut.

Men to – sier og skriver TO – setninger lenger nede, får vi vite hva som skjer dersom noen nekter å bli ransaka: Då må det kvar einaste gong fattast eit vedtak.. Og ikke nok med det: Dette må skrivast av ein spesialist i psykiatri. Det er uklart om journalisten mener at dette er en så enorm byråkratisk hindring at sykehuset i praksis «ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje, eller om han bare sliter med ekstremt nedsatt korttidshukommelse.

Dog finnes det enda flere begrensinger: Men dette vedtaket skal eigentleg berre gjerast dersom det er særleg grunn til å mistenke for at pasienten har farlege hensikter.
Det at nokre ikkje vil late seg ransake, er neppe åleine grunn nok til å fatte vedtak.
- Dersom dei seier nei, fattar me eit vedtak om å ransake dei. Etter lova har dei lov til å nekte.


Altså: Pasientene har lov til å nekte å bli ransaka, men hvis de nekter, blir de ransaka likevel. Det er nå ihvertfall forutsigbart og oversiktelig.

I faktaboksen nederst i artikkelen (du vet, den som står med liten skrift og som absolutt alle leserne av artikkelen får med seg i detalj) fremgår det at:

I paragraf 4-6 står det: «ved begrunnet mistanke om at ...farlig gjenstand vil bli forsøkt eller er innført i institusjon for døgnopphold, kan den faglig ansvarlige med henblikk på dette vedta at pasientens rom og eiendeler skal undersøkes samt at det skal foretas kroppsvisitasjon av pasienten. 

Ved Lovisenberg sykehus fattes det alltid vedtak om undersøkelse av eiendeler hvis pasienten ikke frivillig lar sykehuset undersøke eiendelene med tanke på farlig gjenstand. Dette er trolig en for vid tolkning av begrepet begrunnet mistanke.

Og det kunne jo man laget en sak på - at sykehuset mener at det ikke er mulig å skille ut de potensielt farlige pasientene og at man burde ha anledning til å ransake absolutt alle pasienter som ren rutine. I en slik hypotetisk artikkel kunne man imidlertid forvente at man tok opp dilemmaet med å utsette sårbare pasienter – inklusive de som er innlagt mot sin vilje – for en potensielt sett traumatiserende ransaking og kroppsvisitering. (Se f.eks. fortelling i Morgenbladet.)

Det skal også tilføyes at den pasienten som blir brukt som skrekkeksempel (og som altså ikke hadde innført noe våpen) hadde «kom[met] inn til oss på grunn av [to liknande, men mindre alvorlege valdsepisodar ved ein annan institusjon]. Så me oppfatta han som potensielt farleg».

Med andre ord: Sykehuset hadde soleklar lovhjemmel for å kroppsvisitere denne personen. Like fullt presterer altså artikkelen å hevde at:

Lova er nemleg slik at psykiatriske sjukehus ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje.

Er det ikke fint med allmennkringkastere som kan formidle saklig informasjon på en ikke-tabloidisert måte?

Bonivard

22.8.12

Om rettsikkerhet og klagemuligheter som psykiatrisk pasient



Jeg har lyst å skrive litt om rettsikkerhet og hvor teoretisk og få konsekvensene for en klage i psykiatrien egentlig kan ende opp med. Jeg tar utgangspunkt i min egen historie.

Jeg var frisk og mente at det forrige DPSet hadde grundig misforstått meg i mange år, så jeg oppsøkte et nytt DPS for en second opinon. Jeg fikk oversendt papiret fra det første DPSet og den nye psykologspesialisten gikk gjennom papirene. Konklusjonen var at diagnosen fra behandlingsstedet var tatt på (sitat) «meget tynt grunnlag». Det står også i epikrisen og konklusjonen var en helt annen diagnose. Grunnen til at jeg ville ha en ny vurdering var at jeg følte at det første DPSet var tidlig ute med å sette på dommedagsbrillene for meg. I den nye gjennomgangen kritiserte psykologen at medisinbruken var så hard at en hest hadde hatt problemer med å stå på beina med sånne doser. Han reagerte også på at de ganske ofte hadde sagt at jeg ville få det lettere om jeg ga opp stresset med å komme tilbake til en vanlig jobb og heller uføretrygde meg. Sånt holdt de på i flere år og holdt på å knekke meg helt. Da blir det en selvoppfyllende profeti at en får dårligere perioder igjen. Jeg sa også at jeg kunne tenke meg å frigjøre med fra de tunge medisinene og leve et helt vanlig liv igjen. Da fikk jeg som svar at det kunne jeg glemme. Da det gikk bedre var konklusjonen at medisinene funka og de vektla aldri at grunnen til det var andre grunner som jeg hele tiden fortalte om i psykologtimene. Selv om jeg forsøkte flere praksisplasser var jeg så tungt medisinert at jeg aldri var helt våken. Så etter 3 mislykka forsøk så bestemte jeg meg for å bare drite i advarslene om å at det ville gå meg ille om jeg ikke tok medisinen. Men jeg gikk med 20 kg og fikk masse energi. Jeg er nå i en helt vanlig jobb og har egen leilighet og et liv helt fritt for psykiatri.

16.8.12

Kronikk i den danske avisen Politiken

En dansk psykolog spør om det ikke er på tide at psykiatrien får konkurranse, i et samfunn som hyller pluralisme på andre områder. Les kronikken Behandlingen lykkedes - patienten er i koma.

Porsgrunnskonferansen - for psykisk helse, kultur og forskning

Porsgrunnskonferansen arrangeres 6.-7. september. Konferansens mål er å fremme en fagutvikling innen kultur og psykisk helse der fokus på livskvalitet og det salutogene brukerperspektivet vektlegges.

Målgrupper for konferansen er brukere, ansatte i helse- og kultursektoren, pedagoger, kunstnere, forskere, studenter, politikere og andre interesserte.

Info om påmelding, program m.m.

Ny bok av Peter Breggin




Les om boka Psychiatric Drug Withdrawal. A Guide for Prescribers, Therapists, Patients and their Families Breggins hjemmeside.


14.8.12

NFPH arrangerer skrivekurs

Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid arrangerer skrivekurs i høst. Åpent for alle med interesse for psykisk helsearbeid. Begrenset antall plasser.

Fra media:
Den truede medmenneskelighet http://www.aftenposten.no/meninger/Den-truede-medmenneskelighet-6961797.html
Begrenset kunnskap http://www.aftenposten.no/meninger/Begrenset-kunnskap-6965117.html
Slavemoral http://www.dagbladet.no/2012/08/10/kultur/debatt/kronikk/positiv_tenkning/the_secret/22903445/

Studie på traumer hos eldre schizofrenidiagnostiserte

The relationship between trauma and clinical outcome variables among older adults with schizophrenia spectrum disorders

We found that the schizophrenia group not only differed on the overall level of sexual and physical abuse, but also on the prevalence of sexual abuse before the age of 17; however, the level of early physical abuse did not attain statistical significance (p = 0.06). These findings are consistent with the literature on the potential role that early abuse plays in schizophrenia.1 Moreover, unlike other traumas that were significant between groups, it suggests a unidirectional relationship in persons with schizophrenia, that is, abuse preceding schizophrenia.

13.8.12

- Tenk nytt om antipsykotiske medikamenter

Mad in America: British Journal of Psychiatry Editorial Urges Rethinking the Use of Antipsychotics

British Journal of Psychiatry: The end of the psychopharmacological revolution

Hvordan legemiddelindustrien manipulerer forskningsbevis


It’s well known that academic literature on medication in psychiatry is distorted by selective publication – failing to publish studies with negative results or selectively publishing only positive results from studies with mixed outcomes.

I had the unusual opportunity to see inside the process of how the marketing department of a pharmaceutical company controls and distorts information in the medical literature. This chance arose when I was provided with access to a huge number of internal documents because I acted as an expert witness for a US law firm.

Les mer

11.8.12

Svekket tiltro til psykiatrien

En ny undersøkelse viser at leger mener tiltro til psykiatrien er svakket etter 22. juli. Les saken hos NRK.

Siste utgave av Journalen er her.

10.8.12

Hvem bør få Åpenhetsprisen 2012?


Hvem tenker du har gjort en spesiell innsats for å skape åpenhet om psykisk helse?

Send inn forslag til kandidater innen 1.september 2012, e-post: info@verdensdagen.no, eller i brev til: Verdensdagen for psykisk helse, Postboks 298 Sentrum, 3701 Skien.

Åpenhetsprisen deles ut av Mental Helse i samarbeid med Verdensdagen for psykisk helse, som arrangeres 10. oktober hvert år.

Fagdag om spiseforstyrrelser

Interessegruppa for Kvinner med Spiseforstyrrelser (IKS) i Oslo feirer at de er 25 år i år. I den anledning arrangeres en fagdag 20. september, "Under overflaten".

Spiseforstyrrelser handler først og fremst om følelser, og det å få hjelp til å oppdage og forstå det følelsesmessige innholdet i lidelsen står sentralt i en tilfriskningsprosess. Fagkunnskapen som presenteres og fagdagen som helhet gir et bilde av IKS' erfaringer gjennom 25 år, og ønsket deres er å nå ut med kunnskap og informasjon som kan bidra til økt forståelse for fenomenet spiseforstyrrelser, både blant dem som selv sliter og blant dem som skal hjelpe. Fagdagen retter seg mot helsepersonell, studenter, de som selv sliter med spiseforstyrrelser, pårørende, lærere og andre interesserte.

Program og påmelding på IKS' nettsted

8.8.12

Åpent møte 19. september

19. september arrangerer WSO åpent møte kl. 18:00 i sine lokaler i Møllergata 12 - 5 etasje.

Foredrag:
Bjørn Ingar Pedersen: "Psykose - med eller uten medisiner"
Hågen Haugrønningen: "Fra symptom til potensial - hvorfor bearbeide traumer?"

Underholdning ved Eva Britt Hansen
Servering
Plenumsdiskusjon

Åpent for alle. Påmelding til WSOs kontor (man-ons-fredag 12.00-15.00) innen 7. september. Tlf. 22 41 35 90 eller e-post post@wso.no.

Velkommen!

5.8.12

Temanummer om kritisk psykologi

Psykologer risikerer å gjøre seg til nyttige idioter for den rådende samfunnsorden, mener psykolog og filosof Ole Jacob Madsen, som etterlyser kritisk psykologi. Les Klassekampens artikkel Den vonde selvinnsikten og kronikken Ukritiske psykologer i Morgenbladet.

Madsen er gjesteredaktør i augustnummeret av Tidsskrift for Norsk Psykologforening, som har kritisk psykologi som tema.

4.8.12

Pasientrettighetslovens kapittel 4A og bruk av psykofarmaka

Kapittel 4A i pasientrettighetsloven gir ikke adgang til tvangsmedisinering med psykofarmaka, likevel godkjennes dette i praksis, skriver advokatfullmektig Fredrik L. Ellingsen i en kommentar i dagens Aftenposten.

For en tid tilbake fikk jeg en e-post fra en bloggleser med lenke til et foredrag om antipsykotika som tvungen helsehjelp i sykehjem. Vedkommende skrev:

Legg merke til hvordan man ønsker å tvangsbehandle med nevroletika eldre som viser "mistro mot personalet", er "klagende og engstelige", viser "aggresjon ved grensesetting" osv. Dette er jo reine tukthuset. Og legg merke til bildet av Jack Nicholson som illustrasjon (er vel fra Gjøkeredet eller Shining). 

Dette er også et grotesk eksempel på hvordan pasientrettighetsloven kap. 4A vil bli brukt, misbrukt, feiltolket og lagt på strekk. Kap 4A regulerer ikke undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke, men med helsepersonellets kolossale makt og definisjonsmakt er det meste mulig (som å begrunne nevroleptikabehandling med forebygging av vesentlig somatisk helseskade, slik denne overlegen begir seg inn på). 

Les og bli skremt.



Om pasientrettighetslovens kapittel 4A

Loven trådte i kraft 01.01.09. Den omhandler bruk av tvang i helsevesenet utenfor lov om psykisk helsevern. Bestemmelsen kommer til anvendelse ved helsehjelp for somatiske sykdommer hos personer som anses å mangle "samtykkekompetanse" og som motsetter seg helsehjelp (gjelder ikke øyeblikkelig hjelp): Personer med psykiske lidelser, eldre/demente, utviklingshemmede og personer med hodeskader.

- Loven gjelder pasienter som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp.
- Loven omfatter hele kommunehelsetjenesten, herunder pleie og omsorg, i tillegg til tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
- Loven gjelder som hovedregel alle former for helsehjelp, med unntak av undersøkelse og behandling av psykiske lidelser, hvor psykisk helsevernloven anvendes.

- Det er ganske enkelt oppsiktsvekkende at en slik lov kan vedtas uten noen form for offentlig debatt. Noe tilsvarende kunne etter mitt syn ikke ha skjedd i noe annet land i Europa, uttalte jurist og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune til Dagens Medisin.

Alt fra tvungen narkose og inngrep i kroppen, til beltelegging og medikamenter rørt inn i syltetøyet tillates mot pasientens vilje når han eller hun ikke anses å ha samtykkekompetanse. Kontrollen er "stikkprøver".

Helsedirektoratet laget et lite internettkurs for helsepersonell om lovendringen.