28.10.12

Nasjonal konferanse om selvskading


LFSS – Landsforeningen for forebygging av selvskading og selvmord arrangerer sin 4. nasjonale konferanse i forbindelse med Verdensdagen mot selvskading 2013. Konferansen avholdes i Stavanger 28. februar til 1. mars, og det er allerede mulig å melde seg på.

Programmet er her.


26.10.12

Kina har fått psykiatrilov

I dag har Kina vedtatt en psykiatrilov. Dersom det man leser er riktig, har ikke den kinesiske psykiatriloven noe behandlingskriterium, og er slik bedre enn den norske.

"The law states for the first time that mental health examinations and treatment must be conducted on a voluntary basis, unless a person is considered a danger to himself or others."
http://www.guardian.co.uk/world/2012/oct/26/china-passes-mental-health-law

17.10.12

Psykolog med brukerperspektiv på diagnosesetting


Den medisinske modellen har gjort sitt inntog igjen. Diagnosene blir satt – ofte uten en gjensidig drøfting og refleksjon med den det gjelder.

Hva skal vi med diagnosene? spør psykolog og sosionom Åsne Tveito i oktoberutgaven av Psykologtidsskriftet.

9.10.12

Verdensdagen for fysisk helse


11. oktober er Verdensdagen for fysisk helse. Siden 1993 er denne dagen blitt markert verden over. Bakgrunnen er den omfattende stigmatiseringen av fysisk uhelse. I Norge vil det på kvelden den dagen arrangeres fakkeltog rundt omkring i by og bygd, for å protestere mot fordommene mange med fysiske problemer møter.

Vi har henvendt oss til noen av organisasjonene som står som arrangører bak årets kampanje.

Først kontakter vi Landsforeningen For Åreknuteutsatte (LaFÅ), som ennå er en ung organisasjon. Leder Knut Åre kan fortelle at det var vanskelig å få tak i folk som ville påta seg tillitsverv i foreningen da hadde sitt første ordinære årsmøte i 2008.

 - Ni av ti som vi henvendte oss til, syntes det var flaut å skulle representere en slik forening. Forventningene om å skulle ha en plettfri kropp, inkludert lår og legger, er skyhøye i våre dager, og det anses som skammelig å ha blå årer på baksiden av lårene. Derfor har vi nå inngått samarbeid med Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom om å forby bilder av pene mennesker på internett. Alle som takket nei til å være med i styre og stell hos oss, gjorde det fordi de visste at deres navn ville havne hos Brønnøysundregisteret dersom de ble styremedlemmer. Men nå har vi heldigvis fått tak i noen modige sjeler - alle utenom meg damer - som vil slå et slag for at folk skal være fornøyde om de har to bein de kan gå og stå på.

Neste forening ut, Forbundet For Halsbrannofre (FFHO), er enig i dette menneskesynet.

- Det burde ikke være noen skam å ha en hals, sier styreleder Halvard Halse.

- Vi er lei av å bli oppfattet som usosiale og vanskelige, det være seg av arbeidsgiver eller bestemor.

- Hva slags holdninger er det dere møter? spør vi.

- I arbeidslivet blir vi trukket i lønn fordi vi bare kan jobbe halv dag. Etter lunsjpausen er vi jo helt knekt. Da brenner vi sånn innvendig av maten vi har spist at det er som å ha helvetesild i strupen. Så da går vi hjem, selv om sjefen og kollegene blir sure.

- Men bestemødre?

- De er jo håpløse når vi stikker innom på besøk. De propper i oss vafler med brunost, søte kaker og bananer. Når vi så klager over halsbrann, kommer de med kjerringråd om å drikke fløte. Jeg fulgte rådet til bestemor i et halvt års tid. And guess what? Jeg la på meg 40 kilo av en halv liter kremfløte etter hvert måltid. Kona mi tok ut separasjon, fordi den store magen min var i veien når hun hadde lyst på sex. Nå har hun funnet en som er høy, mørk og slank. Er det rart om jeg er bitter?

Vi tar også kontakt med en annen forening innen halsefeltet, Kul på halsen-Organisasjonen Struma (KOS). De utgjør 300 medlemmer med kronisk strumalidelse.

- Vi nekter å la oss jodbehandle, sier leder Halstein Kulseth.

- Da går vi heller med store kuler på halsen. Men vi diskrimineres av klesbransjen, som ikke vil selge høyhalsede gensere med åpning foran. Til og med bedriften Stormberg unnlater å lage turtøy tilpasset vårt behov. De bruker heller ingen fotomodeller med kul foran, bare homser og sånt.

- Men hvorfor vil dere ikke ha jodbehandling mot strumaen? undrer vi.

- Det er radioaktivitet i den behandlingen, svarer Kulseth.

- Men den forsvinner vel raskt etter at jodkapselen er inntatt? sier vi.

- Å, nei. Jeg har vært innom Nyhetsspeilet og lest. Denne såkalte behandlingen er Illuminatis lureri for å utslette menneskeheten. Men vi står imot, og kommer til å fortsette å gå med kul. "Kul er kult", er vårt slagord.

Til slutt sender vi en mail til Klamydiaforeningen (Klaf) og ber om intervju. Men ingen der tør å svare på mailen. Et klart symptom på at vi har kommet kort i kampen med å avstigmatisere problemer med fysisk helse.

Høringssvar om ratifisering av FN-konvensjonen om funksjonshemmede (CRPD)

Høringsnotat CRPD WSO 9-10

Regjeringen vil ikke helt ratifisere FN-konvensjon om funksjonshemmede


ICJ-Norge skriver om regjeringens forhold til konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter, CRPD: 

"Regjeringens forslag innebærer ... at Norge skal ta forbehold på vesentlige punkter overfor FN, slik at kjernen i konvensjonen i realiteten ikke ratifiseres med hensyn til rettighetene til personer med psyko-sosiale funksjonshemninger."


Overforbruk av antidepressiva?

Mail fra en leser:

Forbruket av antidepressiva står ikke i forhold til senere tiders studier av effekten, skriver Per Anders Todal i Dag og Tid.

I 2011 fekk 303.715 nordmenn antidepressive medisinar på resept, syner tal frå Folkehelseinstituttet. Det er over seks prosent av befolkninga. Aldri før har så mange nordmenn blitt behandla med anti-depressiv. I fjor vart det delt ut nærare 97 millionar døgndosar med slik medisin her i landet, også det er norsk rekord.

Tendensen er ikkje ny, bruken av slike medisinar har auka nesten kvart år sidan tidleg på 1990-talet. Men det merkelege er at auken held fram sjølv om legevitskapen så radikalt har endra syn på effektiviteten til antidepressive medisinar dei siste åra.


På 1990-talet var både helsevesenet og forskarane svært entusiastiske over kor effektive dei nye anti-depressiva var. Mange kjende psykiatrar tok del i jubelen over dei vitskaplege framsteget som skulle gje så mange menneske betre liv. Men i dag er det ei langt meir nøktern erkjenning som dominerer: Midla er framleis nyttige for ein del pasientar, men dei heldt slett ikkje det dei lova.

For folk med lettare depresjonar – som er majoriteten av dei deprimerte – har anti-depressiv liten verknad ut over placeboeffekten, syner fleire store studiar dei siste åra. Dette er i dag å rekne som etablert kunnskap. Likevel aukar altså bruken av desse medikamenta i det norske helsevesenet framleis.

7.10.12

Will Hall snakker om nedtrapping av psykofarmaka




Skadereduserende veileder på norsk

PST ønsker å innskrenke taushetsplikten

Helsepersonell må melde fra til politiet når pasienter VEKKER BEKYMRING, mener Politiets Sikkerhetstjeneste.

- Kan føre til Stasi-tilstander i Norge, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Thomas Breen.

Søndagsavisa 7.10.

5.10.12

Svensk dokumentartrilogi om legemiddelindustrien

Hvem bryr seg i Sverige? er navnet på en svensk filmtrilogi om psykofarmaka og legemiddelindustri.

Robert Whitaker, David Healy, Allen Frances og Robert Hare er blant de medvirkende i filmene.

- På tide å tenke på nytt om lovverk om tvangsbehandling

Last year, the United Nations Committee on the Rights of Persons with Disabilities called for the repeal of legislative provisions that allow for the deprivation of liberty on the basis of disability, “including a psychosocial or intellectual disability”. After all, we don’t have diabetes or epilepsy laws compelling people to take medication, so why do we have mental health laws?

Les Time to rethink mental health laws for treatment without consent på det australske nettstedet The Conversation.