7.3.13

Hvorfor skal psykisk helsevern være en feminismefri sone?

Krisesentrene umyndiggjør ikke voldsutsatte kvinner, noe som dessverre ofte skjer innenfor det offentlige hjelpeapparat. Innenfor hjelpeapparatet må kvinnen ofte akseptere "ekspertenes" definisjon og valg av løsning på sine problemer, forteller Krisesentersekretariatet.

Den svenske psykiateren og feministen Kerstin Aldén har sagt at dersom klientens beretning inneholder opplysninger og påstander som utfordrer virkelighetsoppfatningen til behandlingspersonalet, så vekkes det motstand og settes spørsmålstegn ved den som har uttalt seg. Normal respons på krenkende eller traumatiske situasjoner blir til abnormalitet, skriver terapeutene Alisha Ali, Paula J. Caplan og Rachel Fagnant i
 en håndbok om kjønnsforskning i psykologi. Kjønn har betydning for hvordan klienter "bestemmes". Forfatterne viser til en studie av psykologene Dana Becker og Sharon Lamb om klinikere som fikk beskrivelser av enten en mannlig eller en kvinnelig klient med identiske symptomer på både borderline personlighetsforstyrrelse og posttraumatisk stresslidelse. En reaksjon på ytre årsaker (PTSD) ble brukt oftere på menn, mens den mer dekontekstualiserte diagnosen (BPD) ble brukt oftere på kvinner. Dette er uheldig for kvinner av flere årsaker. Borderline-diagnosen er svært stigmatiserende. Siden essensen i et traume er ekstrem avmakt og isolasjon, kan en diagnose bli mer av det samme: å bli utsatt for andres definisjonsmakt og ekskludering fra fellesskapet. Diagnosen kan medføre at klienten må se seg selv med behandlerens blikk, akkurat slik hun i overgrepssituasjonen ble definert av overgriperen. Undersøkelser viser at holdningene overfor psykisk lidende er mer positive når problemene forstås som naturlige følger av uheldige forhold i vedkommendes historie.

Til tross for at overgrep i den private sfære sjelden nevnes som en relevant faktor i debatten om bruk av tvang i psykisk helsevern, har en stor andel av innlagte i psykiatrien en traumatisk bakgrunn. Helsemyndighetene 
kjenner ikke konsekvensene av tvangen. I en oversiktsartikkel om fysisk maktbruk mot psykisk lidende er retraumatisering en av flere alvorlige konsekvenser som trekkes fram: "Several authors reported retraumatization as a consequence of physical restraint. Many participants reported that the experience of being restrained brought back memories of previous violent attacks against them, including experiences of being raped and having been abused as a child." En av dem som pleier å skrive kommentarer i bloggen min, har fortalt om tvungen kroppsvisitering ved en psykiatrisk akuttavdeling: "Jeg vet om et overgrepsoffer som måtte strippe da hun ble innlagt. Etterpå satt hun satt i fosterstilling og gråt i to dager." En annen kvinne som ble kledd naken, sier om sine pasienterfaringer i Gro Hillestad Thunes bok om menneskerettigheter og psykiatri : "For meg har det vært en endeløs rekke av nye overgrep... Alt minner om overgrepene fra jeg var liten."

På de fleste områder i samfunnet har feminismen fått mye innflytelse siden 1970-tallet. Dette gjelder også den allmenne oppmerksomheten omkring overgrep i den private sfære. Men i helsevesenet er 
kompetansen på voldens konsekvenser mangelfull.

Innlegget har tidligere vært publisert på erfaringskompetanse.no.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

Motta nye innlegg på e-post.