WSO-bloggen

Interessant om terapierfaring

2012-05-25T07:12:00.005+02:00

Forskning.no skriver i dag om professor Robert L. Spitzer som i 2003 "beviste" at homofili kunne "kureres" i terapi, og som nå ber om unnskyldning. http://www.forskning.no/artikler/2012/mai/322595

Artikkelen har lenke til en annen artikkel, "My so-called ex-guy life" av journalisten Gabriel Arana, som forteller om egne erfaringer med slik reorienteringsterapi. Meget leseverdig. http://prospect.org/article/my-so-called-ex-gay-life

Les også:
"Alderdom og nyorientering" på Sigruns blogg http://stomm-blog.blogspot.com/2008/07/alderdom-og-nyorientering.html

Diagnosen en fordel for bare 26 % av schizofrenidiagnostiserte

2012-05-24T17:45:00.000+02:00

Fulltekststudie på schizofrenidiagnostiserte i 27 land:

Global pattern of experienced and anticipated discrimination against people with schizophrenia: a cross-sectional survey http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(08)61817-6/fulltext

En fulltekstartikkel til:

Stigma and mental disorders http://cdn.intechweb.org/pdfs/25510.pdf

Bias i legemiddelforskning

2012-05-24T17:39:00.001+02:00

"When thousands of psychiatrists attend their field's largest annual meeting each year, the presentations they hear about research into drug treatments report overwhelmingly on positive results.

That's the finding of a new study published in the Journal of Clinical Psychopharmacology by two young psychiatrists from the University of Michigan and Yale University, who analyzed the presentations given at two recent meetings of the American Psychiatric Association."

Les artikkelen "Bias Found in Mental Health Drug Research" i Science Daily. http://www.sciencedaily.com/releases/2012/05/120522115030.htm

Blogging på e-post

2012-05-24T11:02:00.005+02:00

Den mest lettvinte måten å skrive blogginnlegg på, er å bruke en funksjon som heter Mail2Blogger. Den gjør at man kan sende blogginnlegg på mail til bloggen og slipper å gå inn på selve bloggen.

Fremgangsmåte
- For administrator: Gå til Innstillinger, så E-post og mobil og bla ned til Innleggsalternativer. Der lager du en egen e-postadresse, samt krysser av for om innleggene skal publiseres umiddelbart eller lagres som kladd.
- For skribenter: Få e-postadressen av bloggadministrator. Skriv blogginnlegget i en e-post. E-postens Emne blir blogginnleggets tittel. Send.

Aberet med e-postblogging er at innlegget ikke får etiketter, og det er litt dumt, for da blir det vanskeligere å gjenfinne innlegg om bestemte emner. Det kan imidlertid ordnes ved at man "stikker innom" bloggen litt senere og lager etiketter til de siste innleggene man har skrevet.

Denne bloggen har aktivert funksjonen Mail2Blogger.

Psychiatric Times om selvmord blant innlagte

2012-05-24T09:56:00.000+02:00

Godt å se at man i Psychiatric Times ikke bare tenker "sykdom", men tar omgivelsene i betraktning for å forstå selvmord på avdelingen:

"It is important for the inpatient psychiatrist to understand the perspective of the newly admitted patient. Many patients will find the experience depersonalizing, threatening, and socially alienating and may perceive it as a personal failure."

"In busy inpatient units, suicides have occurred where there is a break down of the therapeutic alliance, which may be a result of malignant staff attitudes. Staff may lose objectivity and begin to view patients as manipulative, provocative, unreasonable, overdependent, or feigning."

Inpatient Suicide: Identifying Vulnerability in the Hospital Setting http://www.psychiatrictimes.com/suicide/content/article/10168/2075044

Ressursgruppa for personer som hører stemmer

2012-05-23T17:48:00.002+02:00

Det er ressursgruppe for mennesker som hører stemmer i Oslo 4. juni.
WSO

Høringsinnspill Helse- og omsorgskomiteen 22.05.

2012-05-22T15:42:00.005+02:00

Forslag til endringer i psykiske helsevernloven. Særlige regler for gjennomføring av psykisk helsevern i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå.

WSO mener en hasteendring i psykisk helsevernloven som vil slå svært negativt ut for en alleredeutsatt gruppe ikke er akseptabelt. Dette er dessverre symptomatisk for hvor lemfeldig rettsikkerheten til mennesker diagnostisert med psykiske lidelser ivaretas, og er et av resultatene av en diskriminerende særlovgivning, og kan ikke forsvares av behovet for samfunnssikkerhet i enenkelt sak.

Innledningsvis vil vi påpeke at lovforslaget som nå foreligger aktualiserer et grunnleggende problem i psykisk helsevern. Det er helt nødvendig å skille mellom hva som er tvang/ straff og hva som er behandling. Eksempelvis er isolasjon (fravær av kontakt med medfanger) i fengselsvesenet beskrevet som svært psykisk belastende og forbundet med helserisiko, samtidig som tilsvarende behandling i psykisk helsevern betegnes som behandling (kalt skjerming), og kan pågå over svært lang tid. Gjennom om-definering og språklig tilsløring maskeres mishandling som behandling, ikke kun i sikkerhets-avdelinger men i hele psykiatrien.

Når man nå foreslår å tillate/ innføre sterkt inngripende sikkerhetstiltak på de Regionale Sikkerhetsavdelingene, som bla; ransakelse av rom og person uten begrunnet mistanke, ransakelse av kroppens hulrom, ransakelse/ kroppsvisitering av besøkende, kommunikasjonsrestriksjoner/kontroll av post, besøksbegrensning/kontroll, må dette ses som de inngripende kontrolltiltakene det er og ikke vurderes ut i fra en intensjon om behandling og at det er til «pasientens beste».

Diskriminering
De nå foreslåtte endringene i psykisk helsevernloven tydeliggjør en fra før stor svikt og grovdiskriminering i lovgivningen. Man kan i dag tvangsinnlegge mennesker med nedsatt psykososialfunksjonsevne grunnet i potensiell fare for andre, vurdert av helsepersonell, og ikke nødvendigvis begrunnet i faktiske handlinger eller konkrete trusler. Man kan frihetsberøves, på ubestemt tid, grunnet i hva man frykter at en person muligens tenker. Man får ikke sin sak prøvd i rettsvesenet, og rettsikkerhetsgarantiene er dramatisk lavere enn for mennesker som ikke har en nedsatt funksjonsevne/ diagnostisert psykisk lidelse.

Det er avgjørende at det skilles mellom mennesker som har begått kriminelle handlinger og mennesker som ikke har begått kriminelle handlinger.

Norge har undertegnet FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), med planer om ratifisering i 2013. CRPD forbyr diskriminering på grunnlag av nedsatt funksjonsevne, og frihetsberøvelse grunnet i nedsatt funksjonsevne. For utdypning om diskrimineringsvernet i CRPD viser vi til Hege Orefellens dissens i NOU 2011:9 «Selvbestemmelse og frihet på lik linje med andre», og LDOs høringsutalelse på dette lovforslaget, som går grundigere inn i dette.

Hvem er frihetsberøvet på de regionale sikkerhetsavdelingene
Det store flertallet av innleggelser ved de regionale sikkerhetsavdelingene er innlagt med hjemmel i psykisk helsevern loven. Høringsnotatet viser at ved innleggelser i 2010 ved RSA Brøset og RSA Dikemark var 38 innleggelser etter Psykisk Helsevernloven, mot 11 knyttet til straffeloven/ straffeprosessloven. Dette viser med all tydelighet at de lovendringer som her foreslås i all hovedsak vil ramme mennesker som ikke er dømt for kriminelle handlinger, men kun skjønnsmessig vurdert av helsepersonell. Det er grunn til å være svært bekymret for rettsikkerheten til disse pasientene, når vi vet at de risikovurderingene som gjøres på antatt farlighet er svært usikre, med en høy andel falske positive.

Enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå
Muligheten for at terrorsiktede kan dømmes til tvunget psykisk helsevern gjør at vi har en forståelse for behov for en slik enhet for å ivareta sikkerheten. Samtidig er vi av den mening at grunnleggende menneskerettigheter skal ivaretas for alle mennesker, og at det er problematisk med slike «spesialtilpassede» løsninger. Men enda mer problematisk er det hvis man endrer situasjonen for en hel gruppe på grunn av en manns gjerninger, noe vi ser er i ferd med å skje ved dette lovforslaget.

Forslaget om at overføring til enheten kan skje også for mennesker som ikke er dømt til TPH, men kun skjønnsmessig vurdert av helsevesenet mener vi er uakseptabelt. Det er snakk om så inngripende tiltak at det overhodet ikke kan vurderes som å ha behandlingsmessig formål, og det kan ikke forsvares at ansvarlig behandler kan ta en slik avgjørelse uten at rettsvesenet vurderer saken og at vedkommende faktisk er dømt for en alvorlig kriminell handling.

Hva fører til bedre sikkerhet
Det er forskjellige innfallsvinkler til sikkerhet, og hva som gir økt sikkerhet på psykiatriske avdelinger. Man kan vurdere at økt kontroll gir tryggere avdelinger, som dette lovforslaget/høringsnotatet ensidig gjør. Men man kan også ha en videre vurdering av sikkerhet, der et menneskes totale livsbetingelser tas med i vurderingen. Et menneske som blir behandlet med verdighet og med respekt for hans/ hennes menneskerettigheter vil ha mindre grunn for vold og aggresjon, for å si det enkelt. Heller ikke for mennesker diagnostisert med psykiske lidelser eksisterer vold og aggresjon i et vakuum, men er svært ofte relatert til hvordan man blir behandlet.

En internasjonal forskningsrapport fra 2012, som vurderte 71 studier inkludert 6 fra Norge, viser at hovedandelen av voldelige og aggressive hendelser ved psykiatriske avdelinger er utløst av «personal/ pasient interaksjoner». Den norske forskningsrapporten «Brukerorienterte alternativer til tvang –BAT» viser tilsvarende erfaringer.

Vår erfaring med RSA viser en forsvinnende liten grad av denne tenkning, og høringsnotatet er blottet for andre innfallsvinkler enn kontroll.

Hvorfor slikt hastverk
Det er grunn til å spørre hvorfor man tvinger flere endrings-forslag gjennom samtidig, som ikke direkte berører den terrorsiktede, med samme korte høringsfrist? Det er grunnlag for en mye videre debatt om hvordan man best kan ivareta behovet for sikkerhet, på hvilket grunnlag mennesker kan frihets berøves av skjønnsmessige, preventive hensyn og hvilke rettsikkerhetsgarantier som skal kreves, hvordan krav om ikke-diskriminering skal overholdes og for mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser og hva en verdig, human og helsefremmende behandling av mennesker diagnostisert med psykiske lidelser faktisk innebærer.

We Shall Overcome – WSO

Mette Ellingsdalen

VIDEO

Høring Lex Breivik

2012-05-21T23:27:00.001+02:00

Tirsdag 22.5. har Helse- og omsorgskomiteen åpen høring om endringer i psykisk helsevernloven (regionale sikkerhetsavdelinger og enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå m.m.) (Prop. 108 L (2011-2012)).

Rekkefølge:
WSO
Hieronimus
ICJ-Norge
Juss-Buss og Rettspolitisk forening
Den norske legeforening

http://www.stortinget.no/no/Hva-skjer-pa-Stortinget/Horing/Horingsprogram/?dateid=10003471

Høringen kan følges på nett-tv.

Psykolog Barry Duncan om KOR (engelsk: CDOI)

2012-05-20T03:48:00.001+02:00

Client-directed outcome-informed (CDOI) therapy

KOR brukes også i Norge

Tortur i barnevernet

2012-05-19T08:19:00.002+02:00

Norske barnevernsbarn ble sendt på straffeturer med marinejegere. De forteller at de ble tatt med ut i villmarken, forsøkt kvalt og truet med at de aldri ville få komme tilbake. Nå har 21 tidligere barnevernsbarn søkt erstatning etter brutale disiplineringsturer i regi av barnevernet på 1990-tallet.
http://www.vg.no/nyheter/innenriks/artikkel.php?artid=10061715
http://t.co/URI7eBbO

Og barnevernet driver fortsatt med "skjermingsturer", som de kaller det. http://tb.no/nyheter/mange-overtramp-i-barnevernet-1.1440085

Tøft å ikke eie hjemmet sitt

2012-05-18T21:00:00.001+02:00

I Norge skal alle eie bolig. Det gjør det ekstra vanskelig for de som ikke kan, viser fersk rapport.

- Vi har spurt om den norske eierlinjen bidrar til eksklusjon av mennesker. Vår konkusjon er ja, sier Anders Vassenden, seniorforsker ved International Research Institute of Stavanger (IRIS) og leder for prosjektet til Stavanger Aftenblad. http://www.aftenbladet.no/nyheter/okonomi/Toft-for-leietakere-i-boligeierlandet-2975477.html#.T7aWL6NhiSM

Les rapporten "Man må ha en plass å bo" hos IRIS: http://www.iris.no/internet/sn.nsf/wvDocId/6A1A4590EB871DC3C1257A020024158D/$file/IRIS+2012-029.pdf

Hos psykiateren

2012-05-17T17:47:00.001+02:00

«Du er faen meg klin gæren,» sa jeg og reiste meg for å gå. Doktor Lykke pekte iherdig på stolen min, en stum formaning om at jeg skulle sette meg igjen, men jeg var ferdig.

«Dette er jo bare tull,» mumlet jeg, mest til meg selv, mens jeg gikk mot utgangsdøren. Doktor Lykkes ansikt hadde antatt en rødfarge som tydet på at hodet hans var i ferd med å eksplodere, og han kastet rasende skinnpermen med notatblokken i gulvet. Idet jeg skrittet over terskelen ut i den virkelige verden, nærmest hveste han etter meg: «Du får ikke flere timer hos meg.»

Les innlegget "Om å bli møtt i psykiatrien" på bloggen RADIANT SOLITUDE http://radiantsolitude.blogspot.com/2012/04/om-bli-mtt-i-psykiatrien.html

Judi Chamberlin

2012-05-17T16:20:00.001+02:00

Tidsskrift for psykisk helsearbeid

2012-05-17T15:39:00.001+02:00

Tidsskrift for psykisk helsearbeid (TPH) tar imot bidrag.

Artikler bør ikke overskride 30 000 tegn inkludert mellomrom. Litteraturliste og noter regnes som en del av artikkelen. Essay/Fortellinger blikk bør ikke overskride 20 000 tegn inkludert mellomrom. Skeivt blikk/Gode eksempler/Bokanmeldelser bør ikke overskride 10 000 tegn inkludert mellomrom.

Les Retningslinjer for forfatterne.

Bok

Boka Variasjon og dialog. Perspektiver på psykisk helsearbeid kom ut på Universitetsforlaget februar 2011. Den springer ut av erfaringene med Tidsskrift for psykisk helsearbeid og bygger videre på de tradisjoner og perspektiver som har utviklet seg i redaksjonen i tidsskriftets første fem år.

Om bokas intensjon skriver redaktørene Anders Johan W. Andersen og Bengt Eirik Karlsson:

Vårt utgangspunkt for denne boken er todelt. Vi ønsker 1) å skape forandring av praksiser i arbeidet med psykisk helse og 2) bidra til debatt om de samme praksisene. Til det første punktet er å si at denne boken er tvetydig og normativ. Normativ i den forstand at vi som redaktører løfter fram noen måter å samarbeide omkring psykisk helse på som bedre enn andre måter. Denne boken ønsker å peke på noen av disse bedre praksisene for å utfordre, oppfordre og inspirere til at folk tar i bruk denne kunnskapen. Boken blir tvetydig i den betydning av å si: JA, noe er bedre enn noe annet, og: JA, det er farlig å si akkurat det.

Faren med å si at noe er bedre enn noe annet, er at man fort blir historieløs. Vi glemmer at vi har sagt akkurat det samme tidligere, og ser ikke at det blir sagt hver gang. Når man gikk fra varme og kalde bad til insulinsjokk, bruk av elektrosjokk, siden til medikamenter og nå brukermedvirkning – begrunnes det på samme måte: Dette er et framskritt, og dette vil gjøre det bedre for dem som lider. Kanskje kan dette være riktig for noen eller mange, men det er aldri det for alle. OG, minst like viktig: Det får oss til å tro at det bare finnes én rett vei for eller løsning på psykisk helse. Vår normative tvetydighet handler derfor om å mene og begrunne noe som vi mener kan være bedre praksiser i samarbeidet omkring psykisk helse. SAMTIDIG ønsker vi å bruke tvetydigheten til å si at det er ikke sikkert, og til å skape debatt. Det normative er ikke det samme som skråsikkerhet, men en tydeliggjøring av eget standpunkt som derved forhåpentligvis kan få andre som er uenig eller tenker annerledes, til å delta. Det er ment som en invitasjon til dialog. Dialog forstått som en likeverdig samtale mellom to eller flere basert på en gjensidig respekt og felles forståelse av betydningen av den andres stemme og argumentasjon for derved å kunne utvikle egne resonnementer. (s. 17)

Inntektene fra boka går til Stiftelsen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern, som hvert år deler ut Ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern.

En spesiell 17. mai

2012-05-17T08:15:00.000+02:00

Ratifisering som legitimerer diskriminering

2012-05-16T22:39:00.001+02:00

Norge skal ratifisere CRPD http://nb-no.facebook.com/permalink.php?story_fbid=177410049051198&id=114519735266130

Men folk med psykiske lidelser vil Norge fortsette med å diskriminere http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dok/regpubl/prop/2011-2012/prop-106-s-20112012/11.html?id=681317

Seminar: Hva gjør diagnosene med oss?

2012-05-16T19:59:00.001+02:00

Schjelderupseminaret 2012: Hva gjør diagnosene med oss?

Tid: 5. og 6. juni
Sted: Lillehammer

OBS! Påmeldingsfrist er tirsdag 22. mai.

Kurset er søkt godkjent som selvvalgt kurs for spesialisering for leger (allmennmedisin, samfunnsmedisin og psykiatri 12 timer), sykepleiere, psykologer og prester.

https://www.nansenskolen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=450&Itemid=122

(Ingenting om oss uten oss, heter det. Men her var det dårlig med brukerrepresentasjon som kan svare på hva diagnoser faktisk gjør med folk.)

Psykiske lidelser i norske informasjonskampanjer

2012-05-15T13:34:00.001+02:00

"Historien viser med tydelighet at det som fremstår som ubestridte sannheter i psykisk helsefeltet på et tidspunkt blir vranglære noen år etterpå (Ware et al., 2007). Det kan derfor være interessant å utforske nærmere hvordan psykiske lidelser beskrives i norske informasjonskampanjer og hvilke virkninger en slik kunnskap kan få både for de personene som omtales og for samfunnets forståelser av normalitet og identitet.

Denne artikkelen tar utgangspunkt i en studie som hadde til hensikt å gjøre nettopp dette, og byr på et gjensyn med en studie gjennomført rundt årtusenskiftet (Andersen, 2001). Det er en undersøkelse av informasjonsmateriell fra Rådet for psykisk helse."

Anders Johan W. Andersen: Den syke normaliteten - beskrivelser av psykiske lidelser i det offentlige rom http://www.sykepleien.no/ikbViewer/Content/862486/den_syke_normaliteten_9351.pdf

Skeptisk til nasjonal kjernejournal

2012-05-15T07:33:00.001+02:00

I dag arrangerer Stortinget en høring om forslaget om en nasjonal kjernejournal.

- Jeg frykter at for mange helseopplysninger om hver enkelt kommer inn i journalen. Og det ser ut som altfor mange får tilgang til denne journalen, sier Målfrid Frahm Jensen fra Sandnes. Hun har representert organisasjonen Mental Helse i den ekspertgruppen som har fulgt helsedepartementets arbeid med å lage forslaget om en såkalt nasjonal kjernejournal.

Les saken i Stavanger Aftenblad http://www.aftenbladet.no/nytte/livsstil/Hvem-skal-vite-hva-om-helsa-di-2973151.html

To intervjuer med Kirkengen

2012-05-15T05:57:00.001+02:00

Intervju med Anna Luise Kirkengen i Utposten: http://www.utposten-stiftelsen.no/Portals/14/Utposten11/UP11_6/02_06_dobbelttimen_Utp_6_2011.pdf

Intervju i På livet laus: http://nl.nrk.no/podkast/aps/45/nrk_paa_livet_laus_2012-0112-1110_6346196405.mp3

Åpent seminar om straffelovens tilregnelighetsbegrep

2012-05-14T07:59:00.002+02:00

Temaet har vært debattert i fagkretser i lengre tid, men med 22/7-saken har straffelovens tilregnelighetsbegrep med hensyn til gjerningspersoner som var psykotiske i gjerningsøyeblikket, vekket til live en langt bredere samfunnsdebatt om hvordan norsk rett avgrenser straffeansvaret for personer med psyko-sosiale funksjonshemninger.

ICJ-Norge inviterer til åpent seminar om temaet på Litteraturhuset i Oslo 29/5. Med Randi Rosenqvist, Pål Abrahamsen, Svenn Torgersen, Anders Løvlie og Ketil Lund.

Les mer http://icj.no/?p=452

Frokostseminar: Mobbing og trakassering i arbeidslivet

2012-05-14T05:07:00.002+02:00

Hvor stor forekomst er det av mobbing og trakassering i arbeidslivet? Hva er årsakene til at dette forekommer - og hva er konsekvensene?

Statens Arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) inviterer til frokostseminar i Oslo torsdag 7. juni. Seminaret tar utgangspunkt i forskningsresultater fra Norge.
http://www.stami.no/frokostseminar-7-juni-mobbing-og-trakassering-i-arbeidslivet

Impuls med temanummer om tvang

2012-05-12T09:01:00.003+02:00

Psykologitidsskriftet Impuls er ute med et temanummer om tvang. Her finner man bidrag av Tom Burns (professor, psykiater), Tonje Lossius Husum (psykologspesialist, forsker), Georg Høyer (professor, psykiater, tvangsforsker), Olav Nyttingnes (psykolog, prosjektleder), Gro Hillestad Thune (jurist, menneskerettighetsrådgiver), Sigrid Ramdal (profesjonsstudent i psykologi), Jorun Rugkåsa (seniorforsker), Siv Helen Rydheim (erfaringsformidler, forfatter, foredragsholder), Jannike E. Snoek (barnepsykiater, overlege), Marianne Teigland (psykologspesialist, leder for Fengelspsykiatrisk poliklinikk) og Maria Øverås (klinisk psykolog).

Nr. 3/11 kan bestilles her (kr. 75) http://www.tidsskriftetimpuls.no/bestill/bestill.php

Neste nummer av TPH

2012-05-12T01:02:00.003+02:00

Innhold i neste nummer av Tidsskrift for psykisk helsearbeid (kommer 23/5):

Leder: Filosofi og psykisk helsearbeid. Å finne veier til livet og til den andre

Fagfellevurderte artikler:
Hans H. Grelland: "Filosofier om angst. Kierkegaard, Heidegger og Sartre"
Berit Bårdsen: "Gadamers forståelsesbegreperillustrert gjennom en veiledningssituasjon"
Toril Borch Terkelsen og Inger Beate Larsen: "Tvangsmedisinering som permanent unntakstilstand. Erfaringer fra feltarbeid";

Fagartikler:
John Shotter: "Bodily Way-finding our way into the future - finding the guidance we need for our next step within the taking of our present step"
Dag Øystein Nome: Kroppen som dannelsesarena
Marit Elisabeth Harr, Else Margrethe Eide og Anders LIndseth: "Reflekterende prosesser i studentveiledning"

Essay: Rita K. Klausen: "Den poetiske innsikten i praksis. Om å skrive gode faglige essay"

Fortelling: Gunn Helen Kristiansen: "Stress-sårbarhetsmodellen sett i lys av Newton, Descartes og Galilei"

Skeivt blikk: Jon A. Lindstrøm: "Psykotiske vrangforestillinger og utilregnelighet"

I tillegg til alt dette er det bokanmeldelser og gjensyn med en eldre tekst i spalten Vox populi.

http://nb-no.facebook.com/permalink.php?story_fbid=402108406488410&id=127366033962650

Psykiaterleder med traumekompetanse

2012-05-10T07:57:00.001+02:00

For vel et år siden fikk Psykiaterforeningen en ny leder som til daglig jobber med traumer. Burde ikke det få konsekvenser for norsk psykiatri i form av mer traumefokus og mindre tvang? Så langt har vi dessverre ikke merket noen forskjell.

http://www.dagbladet.no/kultur/2008/05/21/535809.html
http://www.dagensmedisin.no/nyheter/smerte-som-ikke-kan-uttrykkes/