9.10.12

Verdensdagen for fysisk helse


11. oktober er Verdensdagen for fysisk helse. Siden 1993 er denne dagen blitt markert verden over. Bakgrunnen er den omfattende stigmatiseringen av fysisk uhelse. I Norge vil det på kvelden den dagen arrangeres fakkeltog rundt omkring i by og bygd, for å protestere mot fordommene mange med fysiske problemer møter.

Vi har henvendt oss til noen av organisasjonene som står som arrangører bak årets kampanje.

Først kontakter vi Landsforeningen For Åreknuteutsatte (LaFÅ), som ennå er en ung organisasjon. Leder Knut Åre kan fortelle at det var vanskelig å få tak i folk som ville påta seg tillitsverv i foreningen da hadde sitt første ordinære årsmøte i 2008.

 - Ni av ti som vi henvendte oss til, syntes det var flaut å skulle representere en slik forening. Forventningene om å skulle ha en plettfri kropp, inkludert lår og legger, er skyhøye i våre dager, og det anses som skammelig å ha blå årer på baksiden av lårene. Derfor har vi nå inngått samarbeid med Rød Ungdom og Sosialistisk Ungdom om å forby bilder av pene mennesker på internett. Alle som takket nei til å være med i styre og stell hos oss, gjorde det fordi de visste at deres navn ville havne hos Brønnøysundregisteret dersom de ble styremedlemmer. Men nå har vi heldigvis fått tak i noen modige sjeler - alle utenom meg damer - som vil slå et slag for at folk skal være fornøyde om de har to bein de kan gå og stå på.

Neste forening ut, Forbundet For Halsbrannofre (FFHO), er enig i dette menneskesynet.

- Det burde ikke være noen skam å ha en hals, sier styreleder Halvard Halse.

- Vi er lei av å bli oppfattet som usosiale og vanskelige, det være seg av arbeidsgiver eller bestemor.

- Hva slags holdninger er det dere møter? spør vi.

- I arbeidslivet blir vi trukket i lønn fordi vi bare kan jobbe halv dag. Etter lunsjpausen er vi jo helt knekt. Da brenner vi sånn innvendig av maten vi har spist at det er som å ha helvetesild i strupen. Så da går vi hjem, selv om sjefen og kollegene blir sure.

- Men bestemødre?

- De er jo håpløse når vi stikker innom på besøk. De propper i oss vafler med brunost, søte kaker og bananer. Når vi så klager over halsbrann, kommer de med kjerringråd om å drikke fløte. Jeg fulgte rådet til bestemor i et halvt års tid. And guess what? Jeg la på meg 40 kilo av en halv liter kremfløte etter hvert måltid. Kona mi tok ut separasjon, fordi den store magen min var i veien når hun hadde lyst på sex. Nå har hun funnet en som er høy, mørk og slank. Er det rart om jeg er bitter?

Vi tar også kontakt med en annen forening innen halsefeltet, Kul på halsen-Organisasjonen Struma (KOS). De utgjør 300 medlemmer med kronisk strumalidelse.

- Vi nekter å la oss jodbehandle, sier leder Halstein Kulseth.

- Da går vi heller med store kuler på halsen. Men vi diskrimineres av klesbransjen, som ikke vil selge høyhalsede gensere med åpning foran. Til og med bedriften Stormberg unnlater å lage turtøy tilpasset vårt behov. De bruker heller ingen fotomodeller med kul foran, bare homser og sånt.

- Men hvorfor vil dere ikke ha jodbehandling mot strumaen? undrer vi.

- Det er radioaktivitet i den behandlingen, svarer Kulseth.

- Men den forsvinner vel raskt etter at jodkapselen er inntatt? sier vi.

- Å, nei. Jeg har vært innom Nyhetsspeilet og lest. Denne såkalte behandlingen er Illuminatis lureri for å utslette menneskeheten. Men vi står imot, og kommer til å fortsette å gå med kul. "Kul er kult", er vårt slagord.

Til slutt sender vi en mail til Klamydiaforeningen (Klaf) og ber om intervju. Men ingen der tør å svare på mailen. Et klart symptom på at vi har kommet kort i kampen med å avstigmatisere problemer med fysisk helse.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

Motta nye innlegg på e-post.