Psykofarmaka mot diskriminering?

Får folk med psykisk lidelse piller mot det psykososiale stresset de opplever som følge av stigma og diskriminering?

Les artikkelen Stigma and Discrimination: A Socio-Cultural Etiology of Mental Illness i fulltekst.

Når psykiatere får psykiske lidelser

En engelsk studie har intervjuet psykiatere om deres syn på å søke profesjonell hjelp dersom de får en psykisk lidelse i fremtiden: Barriers to mental healthcare for psychiatrists.

Legestudenters syn på folk med schizofrenidiagnose

The results of this study confirm previous findings that biogenetic causal explanations of schizophrenia and diagnostic labeling have negative effects on students' beliefs about recovery from the disorder, their views on the unpredictability of people with the disorder, and their perceptions of social distance from persons with this disorder.

The Influence of Causal Explanations and Diagnostic Labeling on Medical Students' Views of Schizophrenia (sammendrag)

Blogganbefaling om depresjon som "kjemisk ubalanse"

Les innlegget “Depression is really a chemical imbalance of the brain” – just one more branch on the eugenics tree på bloggen ALT_mentalities.

Foredrag: Stigmatisering og hvordan bekjempe det

Diagnosen en fordel for bare 26 % av schizofrenidiagnostiserte

Fulltekststudie på schizofrenidiagnostiserte i 27 land:

Global pattern of experienced and anticipated discrimination against people with schizophrenia: a cross-sectional survey http://www.thelancet.com/journals/lancet/article/PIIS0140-6736(08)61817-6/fulltext


En fulltekstartikkel til:

Stigma and mental disorders http://cdn.intechweb.org/pdfs/25510.pdf

Bare folk med enkelte diagnoser det er ok å stigmatisere

I dagens Morgenbladet skriver Lena Lindgren: "Den siste uken er autisme, nærmere bestemt Asbergers syndrom, blitt lansert som en nøkkel til å forstå Anders Behring Breivik... Det er to grunner til ikke å lansere teorien: For det første fordi autisme, sammen med adhd, er en diagnose som har eksplodert i omfang de siste tiårene. Det kan virke stigmatiserende for rundt 50 000 nordmenn, en gruppe som fra før har nok av utfordringer. For det andre fordi vold er atypisk for autister..." http://morgenbladet.no/samfunn/2012/massemorderens_smil

Mennesker som har fått schizofrenidiagnose eller personlighetsdiagnose, er det det derimot greit å stigmatisere. Tenker Lena Lindgren at de er så stigmatisert fra før at de har vennet seg til å være det?

Psykolog Bruce Levine om stigmatisering

How Psychiatry Stigmatizes Depression Sufferers: http://www.alternet.org/health/154915/why_insipidly_upbeat_hypocrites_are_worse_for_america_than_depressives/?page=entire

"Viewing depression as a "brain defect" has resulted in the glorification of insipid happiness, particularly among our politicians."

via http://www.facebook.com/Psykologforeningen/posts/281830348565922

Lenker til diverse artikler

A qualitative study of implementation of Individual Plan in Norwegian mentalhealth care

Tilbake til hverdagen etter Utøya

Can You Be HypoManic Without Losing Control?

Hesten som terapeutikum

Lager nasjonale retningslinjer for bruk av elektrosjokk

Mentally ill homeless five times more likely to kill (Les også om Olsenutvalget.)

Personal Ombudsman in Skåne, Sweden – a survivor-controlled service with personal agents

It's not always clever to use brain science as an explanation for the most complex human problems

Self-stigma and the “why try” effect: impact on life goals and evidence-based practices

Care without coercion – a utopia? Alternatives to coercion 

Etterlyser psykologer mot tvang

I Sverige försöker en stiftelse samla in pengar från privatpersoner för unga som behöver psykoterapi.

9 av 10 svenske privatpraktiserende psykologer har kontakt med behandlingstrengende som ikke har råd til å betale for behandling.

Svensk antistigmakampanje sprer fordommer

Endelig får den svenske "opplysningskampanjen" Hjärnkoll kritikk fra brukerorganisasjonen Riksförbundet för Social och Mental Hälsa (RSMH)! Interessepolitisk talsperson Hannes Qvarfordt trekker fram fire eksempler på mytespredning:

- Kampanjens navn (H)järnkoll antyder at psykisk uhelse har sin opprinnelse i hjernen. Endelsen "koll" gir assosiasjoner til en defekt i hjernen som må holdes under kontroll.

- "Psykisk sykdom er som en hvilken som helst sykdom".
Vel, John Read er en av flere som har påvist at sykdomsmodellen ikke reduserer fordommer.

- "Psykisk sykdom er ikke foreldrenes feil".
Statistiske undersøkelser og terapeuterfaringer peker veldig tydelig på en stor overrepresentasjon av uheldige oppvekstforhold for personer med dårlig psykisk helse.

- ”Psykiatrien gir profesjonell hjelp”.
"Varför man har påtagit sig denna uppgift förefaller en aning gåtfullt, eftersom vårdens professionalitet knappast är en fråga för allmänhetens attityder, utan om vilken vård som de facto ges och om den hjälper."

Les saken hos Dagens Medicin.

Se også hva psykologen Daniel Kraft blogger om Hjärnkoll.

Fordommer og diskriminering

Som reaksjon på mordet på Martin Luther King jr. satte den amerikanske læreren Jane Elliott i gang eksperimenter med diskriminering basert på øyenfarge, for at elevene hennes skulle lære hvordan det var å være en minoritet.

Hun har også laget workshops for voksne. I filmen Blue Eyed følger vi en gruppe på 40 skolefolk, politifolk og sosialarbeidere av ulik hudfarge og kjønn. De som har blå øyne, er den "mindreverdige" gruppen, som tillegges negative, stereotype egenskaper som brukes mot dem. De får pseudovitenskapelige forklaringer på sin underlegenhet. De undervises i ferdigheter der de forventes å mislykkes, får en IQ-test som de av kulturelle grunner forventes å ikke klare, og de anklages kontinuerlig for inkompetanse på grunn av øyenfargen.

Klipp fra den halvannen time lange filmen:



En film mange diskriminerte grupper vil kunne seg igjen i.

In just a few hours under Elliott's withering regime, we watch grown professionals become despondent and distracted, stumbling over the simplest commands.

Les også: 
- Stigmatisering af mennesker med psykisk lidelse (som bl.a. viser at også helsepersonell har stereotype oppfatninger om personer med psykiske lidelser)
- Ingrid Vaalunds blogg om begrepet mikrovold

Test: Test dine ubevisste reaksjoner overfor personer med psykiske lidelser

Forståelse og fordommer

Mange internasjonale studier finner at folk flest legger mye mer vekt på uheldige livshendelser enn på kjemisk ubalanse i hjernen eller gener for å forklare psykiske lidelser. Når en person beskrives som en som opplever hallusinasjoner, vrangforestillinger og så videre, attribuerer publikum psykososiale årsaker til dette. Den biologiske psykiatrien, entusiastisk støttet av den farmasøytiske industrien, insisterer derimot på å utdanne folk bort fra sin villfarelse.  

I flere tiår har forsøkene på å redusere fordommer mot personer med psykiske problemer vært basert på premisset om at løsningen ligger i å få folk til å tenke mer som biologiske psykiatere. Det velmenende "psykisk sykdom er en sykdom som alle andre sykdommer" for å redusere frykt og fordommer, er basert på antagelsen om at hvis du er syk er din oppførsel utenfor din kontroll og du kan ikke holdes ansvarlig. Å få publikum til å se ulike problemer som sykdommer og å sette diagnostiske etiketter på problemene (dette har kommet til å bli kalt "innsikt", i direkte motsetning til den opprinnelige betydningen av ordet: muligheten til å koble aktuelle problemer til tidligere livshendelser og konflikter) er altså medisinen mot fordommer.

Det er imidlertid biogenetiske forestillinger som skaper frykt og fordommer blant folk. De eneste studiene som viser folks preferanse for biogenetiske forklaringer, er de som bruker diagnostisk merkelapp. Dette tyder på at det å se problemer som sykdommer påvirker folks kausale tro. Diagnostiske merkelapper forsterker opplevelsen av alvor i personens vansker, reduserer troen på personens sosiale ferdigheter og skaper et pessimistisk syn på det å komme seg. Videre deler diagnoser befolkningen inn i to grupper og skaper distansering og avvisning fra flertallets side. I et eksperiment fant man at deltakerne økte bruken av elektriske støt raskere hvis de forsto den andres problemer som sykdom, enn om de trodde de var naturlige følger av uheldige forhold i vedkommendes barndom.

Dette skriver professor John Read om i denne artikkelen. 

Tre måter å reagere på stigmatisering

Psykiske lidelser og opplevd stigma. Hovedoppgave av Thea Holmen Kongsrud og Ingvild Engh Vattø

"Skjellsord som ”klin gæren”, ”sinnssyk” eller sanger som ”Høl i gjerdet på Gaustad” tydeliggjør hvordan symptomer på alvorlige psykiske lidelser ses på i samfunnet, og hvilken sosial status denne gruppen tillegges. Ordene man bruker tjener til å opprettholde den sosiale maktbalansen og skape distanse mellom det man oppfatter som oss og dem, inngruppe og utgruppe."

"Nyere studier har vist at ikke alle opplever dårligere selvbilde som følge av stigma. Selv om individer befinner seg i den stigmatiserte gruppen og kjenner til holdningene i samfunnet, reagerer personer svært forskjellig på denne situasjonen. Forskning viser at mange reagerer med sinne på grunn av fordommene og urettferdigheten de opplever."

"Corrigan og Watson fokuserer på tre reaksjoner; berettiget sinne (righteous anger), likegyldighet og lavere
selvtillit/mestringstro. Dette avhenger av om individet oppfatter handlinger og reaksjoner som legitime eller ikke, samt om man identifiserer seg med den stigmatiserte gruppen (Corrigan & Watson, 2002). Hvis man i høy grad identifiserer seg med sin gruppe, og mener at negative handlinger mot sin gruppe er urettferdige, vil man reagere med berettiget sinne og selvfølelsen antas å være intakt. Hvis man imidlertid mener at disse handlingene er legitime vil det resultere i lavere selvfølelse og mestringstro. Hvis individet derimot ikke identifiserer seg med gruppen, antas responsen å være likegyldighet, uavhengig av om man anser handlingene som legitime eller ikke."