Psykolog Birgit Valla: Hva pasientene har lært meg

Innlegg av Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid.

Interessant program om psykoterapi

Siste utgave av podkastserien Psykologlunsj vier en hel time til temaet psykoterapi og -forskning.
Foruten to av de tre psykologene som står bak Psykologlunsj, deltar denne gangen også fire NTNU-psykologer. Podkasten er det mest interessante programmet jeg noen gang har hørt om terapi.

Er kognitiv atferdsterapi effektiv uten nevroleptika?

Nettsider om stemmehøring og en holistisk terapeut

En leser har sendt oss en e-post med lenker til nettsider om stemmehøring:

1) Ruminations on Madness: Theory, Phemenology, and Politics: http://phenomenologyofmadness.wordpress.com/

2) http://www.simonmccarthyjones.com/

3) Hearing the Voice: http://hearingthevoice.org/ 

4) This month in voices: http://thismonthinvoices.wordpress.com/

Vi takker.


Vi tipser også om et intervju: 'Sane in an Insane World' - intervju med terapeuten Dan Edmunds

Edmunds er opptatt av å forstå ulike psykiske tilstander, i stedet for å betrakte dem som kjemiske prosesser.

Hans blogg hos Psychology Today: Extreme States of Mind

Informativt om sykdomsmodellen

Den medisinske modellen er bare en av flere tilnærmelser til psykiske lidelser, skriver to psykologer i innlegget Snever behandling i Aftenposten.

Bok om profesjonell incest

En undersøkelse Norsk Psykologforening gjorde på begynnelsen av 1990-tallet, viste at seksuelle overgrep kan ramme ganske mange klienter. Hver tyvende psykolog som svarte, fortalte om seksuell kontakt med minst én klient.

Psykolog Mette Sundt Gundersen har skrevet boka Det skal ikke hende … Grenseoverskridelser og seksuelle overgrep i terapi.

Klientens krefter går ofte med til å takle tilværelsen etter at overgrep har skjedd. Som oftest kommer hun* dårligere ut av en slik behandling - selv om den også på mange måter kan ha vært positiv - enn hvordan hun hadde det da hun begynte der. De opprinnelige vanskene hun hadde, og som gjorde at hun søkte hjelp, kan øke i både omfang og styrke. Mange sørger også over å ha mistet behandleren sin, som kan ha vært den viktigste støtten i livet. Mistillit til terapeuter generelt, til helsepersonell og andre hjelpeprofesjoner, samt andre mennesker overhodet, kan bli konsekvensen for enkelte.

Mens behandleren kan få støtte fra sin forening og kolleger, blant annet økonomisk ved rettssaker, blir klienten ofte stående alene. Verken Psykologforeningen eller Legeforeningen har opprettet organer eller ordninger til å ivareta klienter etter overgrep fra terapeuter.

Mette Sundt Gundersen står bak Stiftelse 99, hvor klienter kan henvende seg etter overgrep og grenseoverskridelser.

* Amerikansk forskning viser at i 70 % av tilfellene hvor det skjer seksuelle overgrep fra terapeut mot klient, er terapeuten mann og klienten kvinne. Totalt er 90 % av de misbrukte klientene kvinner.
I 20 % av tilfellene er både terapeut og klient kvinne.
I 5 % av tilfellene er både terapeut og klient mann.
I 5 % av tilfellene er terapeuten kvinne og klienten mann.

Bladet Psykisk helse nr 5/2007 hadde intervju med Mette Sundt Gundersen, samt med en misbrukt klient (ikke på nettet).

- Nyliberalisme og biologisme går hånd i hånd

Under samma period, som omsvängningen i synen på psykisk ohälsa har skett, har också det politiska fältet i samhället förflyttats från vänster till höger.

Den biomedicinska psykiatrin ser ohälsan som en sjukdom, knuten till den enskilda individen. Problemet finns i biokemin i den enskildes hjärna, och miljöfaktorer är underordnade.

Exakt samma utveckling kan vi se inom psykologin och psykoterapin. Den miljöbaserade, psykodynamiska skolan har visats på porten, till förmån för den mekanistiska och individorienterade beteendeterapin (KBT). Problemet ligger inte längre i människors relationer, utan i den enskildes tankeverksamhet.

Hannes Qvarfordt på RSMHbloggen

Psykose, terapi og humanisme

E-tidsskriftet Pragmatic Case Studies in Psychotherapy 1/2012 inneholder artiklene:

Psychotherapy as a Human Science: Clinical Case Studies Exploring the Abyss of Madness

Empathy and Otherness: Humanistic and Phenomenological Approaches to Psychotherapy of Severe Mental Illness

The Humanity of the Psychotic Patient and the Human Approach by the Therapist: A Relational and Intersubjective Meeting

The Abyss of Madness and Human Understanding

A major theme in Atwood's article is that unlike the usual view of schizophrenic and bipolar symptoms as evidence of a brain disease, i.e., as "outward signs of an inward illness," Atwood views such symptoms as "reactions to such ongoing experiences as devastating abandonment, felt misunderstanding, and re-traumatization" (p. 1-2). In line with this, Atwood argues and illustrates that therapeutic help for individuals with schizophrenic and bipolar symptoms involves entering and understanding their subjective worlds and helping them to navigate within those worlds to work towards more functional lives.

Artikler fra Tidsskrift for Norsk Psykologforening

Foto: Wikipedia/Aohagebe

Gro Hillestad Thune: Ut av dvalen, psykologer!

Det er ikke etablert reelle klagemuligheter for personer som mener deres grunnleggende rettigheter kan være krenket. Psykiatere, sykepleiere, vernepleiere og andre som har utsatt dem for krenkende behandling, får ikke den nødvendige tilbakemelding og derved mulighet for å korrigere sin praksis og be om unnskyldning.

Denne situasjonen bør også bekymre medlemmene i Norsk Psykologforening. Dere er mange. Dere er ressurssterke og kan bruke makten deres til å konfrontere politikere og myndigheter. Dere kan forlange relevant opplæring og bidra til at det etableres hensiktsmessige klagemuligheter for personer som med god grunn mener deres grunnleggende rettigheter er krenket. Dere kan være med på å gi støtte til mennesker som selv ikke lett kan slå i bordet.

------------------

Tonje Lossius Husum og Haldis Hjort: Menneskerettigheter i psykisk helsevern:

Det mest grunnleggende i konvensjonene er prinsippet om menneskers absolutte og universelle ukrenkelighet. Alle mennesker har rett til beskyttelse mot overgrep, ydmykelser og uverdig behandling, og rett til likeverdighet, trygghet, respekt for privatliv og ytringsfrihet.


------------------


Kjell Underlid: Menneskerettar og fattigdom

------------------


Brukermedvirkning i utdanningen - Intervju med blant andre Olav Nyttingnes, som sier:

... som behandler og ansatt har man ofte tilhørighet og lojalitet til fagperspektiver som råder ved tjenestestedet, og som ofte understøttes i kollegialt samvær ... Jeg er redd for at mye terapi som behandlere vurderer som ok, likevel ikke helt fanger opp brukerens preferanser, premisser, ressurser eller samlede behov.

Nyttingnes mener han kom ut fra psykologstudiet med en kraftig undervurdering av brukerne.

I praksisopplæringen var vi ofte i smågrupper, der en av studentene hadde direkte kontakt med brukeren, mens veileder og studenter observerte og kom med sine refleksjoner og vurderinger etterpå. Dette iscenesatte en læringssituasjon der brukeren ikke var med når de avgjørende konklusjonene ble fattet og videre arbeid ble planlagt.


------------------


Geir Øyvind Skauli: Faglig frihet og brukermedvirkning – gjensidige forutsetninger?

Vi har lett for å innta et brukerperspektiv, men ikke alltid like lett for å se at dette skiller seg fra brukernes egne perspektiver. For skal vi ta i bruk brukernes perspektiv på behandlingen, krever det en profesjonell og systematisk innhenting av kunnskap og en aktiv demokratisering av terapirommet.

Reell brukermedvirkning innebærer likevel noe mer enn å ta i bruk (nye) skjemaer eller nye rutiner.
Skal slike intervensjoner ha effekt, må de integreres i de terapeutiske samtalene og bli synlige i praksis. Det innebærer at vi våger å stille oss åpne og usikre overfor klienters livsproblemer, mer enn å være skråsikre besserwissere. Det innebærer at vi aktivt søker tilbakemeldinger på vår egen rolle og vårt eget arbeid, og strever etter å bli bedre hjelpere sett med de hjelpsøkendes øyne.

Klientens involvering blir også større når terapien rettes mot forandringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i klientenes egenforståelse av sine vanskeligheter.


------------------


Birgit Valla: Brukers medvirkning i psykoterapi – behov for kompetanseutvikling
Empowerment handler om et positivt syn på mennesket som et i utgangspunktet aktivt og handlende subjekt, som kan og vil sitt eget beste hvis forholdene legges til rette for det ... Studier om bedringsprosesser (recovery) er et relativt nytt forskningsområde, og har sin opprinnelse i brukermiljøer.

Innenfor mange terapitradisjoner har man vært opptatt av hvilke metoder og intervensjoner terapeuten bidrar med, og hvordan dette skaper bedring. I stedet bør klienten sitte i førersetet både i utformingen av hvordan man skal jobbe sammen fremover, og i utføringen av handlinger som vil skape endring i eget liv.

Terapeutens vurdering av bedring i behandlingen er heller ikke pålitelig ... og stemmer ofte dårlig overens med klientens. Når det da er terapeutens vurdering av både allianse og bedring som blir styrende for forløpet, kan dette ofte føre til forlenget og ineffektiv behandling.

Fagmiljøene innenfor psykisk helse har i de siste årene vist større interesse for dette området, men man ser at det har fått begrenset gjennomslag i praksisfeltet. Det bør derfor satses mer målrettet på brukermedvirkning i utdanningsinstitusjonene og på arbeidsstedene, slik at brukermedvirkning får en naturlig plass i utdanningen og opplæringen av psykisk helse-arbeidere, psykologer og psykiatere.


------------------


Intervju med Rolf Sundet: Brukerne vet hva som hjelper 
(Sundet har også skrevet artikkelen Tør vi tro på det pasientene sier? – om kunnskap og makt i psykisk helsearbeid i Tidsskrift for psykisk helsearbeid).


------------------

Det Italia har gjort med psykiatrien, er blitt holdt opp som et ideal av mange. Asylene ble stengt.

Det er mye å lære for oss, men Ingunn Skre spør: Hva er baksiden av den italienske medaljen?

Norske psykisk helseturister bør be om å få se akuttposten på sykehuset, de bør spørre om hvordan man driver akuttbehandling, om det finnes tilstrekkelig med akuttsenger, om medikamentbruk generelt, og de bør spørre om familiens rolle i ettervern og medisinering. Både ved Sapienza-sykehuset i Roma og ved Borgo Roma-sykehuset i Verona består akuttposten av kun to saler, en for menn og en for kvinner, med 6-8 senger på hver. Det er neppe bedre noe annet sted i Italia. Hvordan driver man akuttpsykiatri under slike forhold? Med «sovekur», selvsagt, en behandlingsform man forlot i Norge på 60-tallet.


------------------

Metoden avgjør diagnosen:
Små metodiske forskjeller gir store forskjeller når en vil undersøke utbredelsen av ADHD. Forekomsten er kanskje lavere enn man har trodd.

Tankevekkende om bivirkninger av psykoterapi

Fra en artikkel om bivirkninger av psykoterapi i Clinical Psychology & Psychotherapy:

Bivirkninger av psykoterapi er forskjellig fra bivirkninger av medikamenter, fordi de ofte er knyttet til handlingene til en terapeut, som dermed holdes ansvarlig for det som har skjedd. Det er vist i forskning at terapeuter har problemer med å predikere behandlingsforløp, svikt og forverring. Det antas derfor at det er en tendens til at de overser bivirkninger eller attribuerer dem til pasientens atferd.

Siden bivirkninger i terapi er knyttet til terapeutens handlinger, er de ikke bare et terapeutisk problem, men også et juridisk. Dette fører til at terapeuten dekker over bivirkninger i selvforsvar.

Å skjelne mellom bivirkninger og uunngåelig negativ utvikling av lidelsen eller negative livshendelser er i mange tilfeller vanskelig. Det samme er skillet mellom positive og negative effekter (f.eks., er skilsmisse en negativ eller en positiv behandlingseffekt?).

Det er vanskelig å si om bivirkninger har oppstått i sammenheng med korrekt eller ukorrekt terapeutatferd, dvs. om det er en bivirkning av korrekt behandling eller en konsekvens av inadekvat intervensjon.

Til forskjell fra legemidler er overvåkning av bivirkninger ikke obligatorisk for psykoterapi.

Det fins ingen konsensus om definisjoner og klassifikasjon av bivirkninger i psykoterapi. Derfor er det heller ikke noe krav om systematisk forskning på bivirkninger.

Ut fra ovenstående blir det tydelig hvor avmektig pasienten er. Hvordan skal man kunne gi et informert samtykke til en behandling når man ikke får vite om mulige, kjente bivirkninger (har du blitt fortalt om risiki ved behandlingen da du begynte i terapi)? Hvordan kan det forsvares at bare terapeuten skriver journalen, som er et juridisk dokument, når vedkommende har egne interesser å ivareta?