Akademia, psykiatrioverlevere og narrativ kontroll

Innlegg av Norsk Forening for Psykisk Helsearbeid.

"Motstand mot medisiner et eksempel på manglende sykdomsinnsikt"

"Biologiske årsaksmodeller synes ... å være bredt akseptert blant behandlerne, selv om det varierer en god del hvordan man vekter dette i forhold til andre faktorer. Den mest foretrukne formen for psykoterapi blant de intervjuede synes å være kognitiv. Begge disse tilnærmingene har en fordel i forhold til samarbeid med de pårørende, da de ikke fokuserer på "gamle synder" og foreldrenes eventuelle "skyld" i hovedpersonens lidelser. Et klart "her og nå" perspektiv er kanskje også enklere å bruke som utgangspunkt for et samarbeid mellom mange ulike tjenester og fagpersoner."

"Vi opplevde det slik at svært mange av behandlerne tenkte på diagnosene som reelle sykdomskategorier. Mest illustrerende er dette kanskje når vi diskuterte schizofreni-diagnosen. Når vi viste til personer som hevdet offentlig at de var blitt helbredet av schizofreni, stilte enkelte behandlere spørsmålstegn ved selve diagnostiseringen i utgangspunktet. Til tross for at de anså schizofreni som svært uutforsket og en "sekke-diagnose". Dette er tautologisk tenkning: Schizofreni betraktes som en kronisk sykdom. Dersom noen helbredes av schizofreni, betyr det simpelthen at de ikke var schizofrene."

"Når vi spør om hvordan tvangstiltakene oppleves av brukeren, er det typiske svaret at de [ansatte] selv sjelden har opplevd at noen mente det var feil eller et overgrep, i ettertid".

"Spørsmål om bivirkninger ble stort sett besvart med at dagens praksis innebærer mindre og riktigere doser og at det nå har kommet langt bedre medisiner enn man hadde tidligere. Vi sitter imidlertid igjen med en følelse av at akkurat dette har vi hørt før, når nye medikamenter introduseres. Det var vanskelig å finne legitime argumenter mot medisiner i det behandlerne sa, og flere brukte motstand mot medisiner som eksempel på manglende sykdomsinnsikt."

"Behandlernes ekspertposisjon ble det i liten grad stilt spørsmål ved, slik vi tolker det. Dette til tross for mange understrekninger av at det er brukeren som er "ekspert på sitt liv". Den overordnede medisinske modellen gir behandlerne den endelige definisjonsmakten og vi tolker ikke behandlingsmøtene som et reelt fora for å la brukerekspertisen utfordre ekspertkunnskapen."

"Behandlerne argumenterte både for å øke adgangen til tvang og for å begrense den faktiske bruken av den mest mulig."

Fra Diaforsk-rapporten Holdninger, erfaringer og strukturer : fagpersoner i psykisk helsearbeid (fulltekst)

Videoserie av Pat Deegan: The Politics of Memory

Fra Pat Deegans YouTube-konto

Ekspansiv og statisk makt

Elisabeth Sortland Sande har skrevet masteroppgaven Bruker og hjelper – komplementære roller under gjensidig påvirkning. Hun intervjuer fagpersoner og undersøker hvilke følger brukermedvirkning får for rollen som fagperson, leser vi på psykiskhelsearbeid.no.

Artikkelen Brukermedvirkning – hva betyr det for fagrollen? bygger på masteroppgaven. Når brukerens medvirkning settes opp mot faglig forsvarlighet, utfordres rollene i forholdet mellom bruker og hjelper, skriver Sande i artikkelen. Fagrollen og brukerrollen er gjensidig definert og når den ene endres vil det få følger for den andre. 

Makt kan forstås som et statisk begrep og som et ekspansivt begrep. Ved statisk makt får den ene part mindre når den andre får mer. Ekspansiv makt handler derimot om at koordinering og økt gjensidighet mellom aktører fører til at alle får mer makt, og at summen av makt kan vokse. Når makt forstås som et ekspansivt begrep, unngås maktkampen – en kamp som brukerne mest sannsynlig vil tape, mener Sande.

I Tidsskrift for psykisk helsearbeid 2/2008 spurte Sunniva Ørstavik om det er mulig med reell brukermedvirkning uten maktforskyvning. Hun tok utgangspunkt i makt som statisk størrelse. Det betyr at makten ikke kan økes, den kan bare fordeles annerledes. Ørstavik viste blant annet til diagnosens makt og Stein Bråtens sosiologiske arbeider om modellmakt. Altfor mye av diskusjonene om brukermedvirkning har handlet om endringer og forventninger til pasientenes nye brukerrolle og altfor lite om hva slags endringer som må skje hos fagfolk, ifølge Ørstavik.

Fagessay om psykiatrimakt

I dagens helsevern kommer psykisk syke personer oftere enn før i situasjoner der de blir totalt umyndiggjort og redusert til en impotens ved tilfeldighet, dvs. uten at det foreligger faglige valide og objektive vurderinger bak, kun en vilje og et behov for å seire i kampen om biografiske realiteter og diagnostiske sannheter. Flere pasientombud forteller om forskjellsbehandling mellom somatisk syke og psykisk syke. De forteller om behandleren som forteller at «jo friskere pasienten synes å være, jo sykere er hun egentlig». De forteller at det ofte tolkes som en del av sykdommen når psykisk syke pasienter velger bort et distriktspsykiatrisk senter (DPS) eller en sengepost, mens dette for somatiske pasienter er i tråd med retten til fritt sykehusvalg, jf. pasientrettighetsloven § 2–4. Tilsvarende gjelder fornyet vurdering, se lovens § 2–3. For en somatisk pasient er dette vanligvis en grei sak, for en psykiatrisk pasient et sykdomstrekk.

Moderne forvaltningsidealer og psykiatrimakt
av Line Joranger, Institutt for Helse- og Sosialfag, Høgskolen i Telemark