Har du utfordringer med psykisk helsevern og NAV? Da kan denne artikkelen være noe for deg!

Tanker om en bedre kommunikasjon og samhandling mellom brukere, kommunehelsetjenestene, spesialisthelsetjenesten og NAV.

Brukerne, kommunehelsetjenestene, spesialisthelsetjenesten og NAV gjør så godt de kan, likevel ser det ut til at det som skal til av verktøy, metoder og strukturer for å hjelpe mennesker med tilfriskning, og tilbake til samfunnsdeltagelse og arbeid uteblir. Vi er alle klar over at psykisk helsevern og NAV er store utgiftsposter for samfunnet, - og at det kan være utfordrende for brukerne, pårørende og for de ansatte. Det er også i alles interesse at så mange som mulig kommer tilbake til samfunnet på en måte som gavner alle på en best mulig måte.

Som tidligere bruker ser jeg utfordringene og mulighetene fra en vinkling som kunne gjort det enda bedre for alle involverte.

De siste par årene har jeg satt meg inn i hva som kan være til hjelp for mennesker som av forskjellige årsaker som ADHD, post traumatiske stresslidelser (PTSL), psykiske helseproblemer og annet står utenfor studie, arbeidsliv og samfunn. I mitt arbeid har jeg fokus på sammen med oppdragsgiver (bruker, kunde, klient etc), å skape løsninger som stemmer overens med hva mottaker virkelig har behov for. Dette innebærer bla verktøy, metoder og strukturer som trengs for å bygge og vedlikeholde bærekraftige endringsprosesser.

Dette styrker selvtillit, øker mestringsevnen og styrker selvfølelsen. Dette har vist seg nyttig på veien tilbake til aktiv samfunnsdeltagelse på best mulig måte for alle.

Noe av arbeidet har vært å hjelpe til med å opprette kontakt og knytte til seg gode samarbeidspartnere og lage realistiske planer sammen med kunden. I dette arbeidet kommer man ofte innom både NAV og helsetjenestene. For mange kan dette være en utfordring, både som bruker på vei ut av bruker rollen, og for tjenesteytere og behandlere som skal hjelpe.

I de siste årene har mediene vært fulle av klagesaker på offentlige instanser, brukere, tjenestemenn, - og forsvarstaler og kritikk fra og mot alle hold.

Denne artikkelen er ikke ment å legge seg inn i denne rekken, men heller å være et konkret løsningsorientert bidrag til:

·      Hvordan tjenestene kan bli mer tilgjengelige og å komme mottager til nytte på en bedre måte.

·      Bevare det gode engasjementet til saksbehandlere, helsepersonell og andre som arbeider i dette feltet.

·      Spare samfunnet for store og ofte unødige utgifter.

I dette ligger det utfordringer, og gode muligheter for alle som kan yte nyttige tjenester.

Med forbehold om at jeg ikke er spesialist eller saksbehandler innen offentlige helsetjenester eller NAV og ikke ønsker å tråkke i andres faglige arbeide uttaler jeg meg kun om det jeg selv har erfaring med, og er klar over at det også finnes andre veier til mål.

Dagens situasjon

·      Mange kommer dårligere ut av et møte med psykiske helsetjenester og NAV enn når de kom inn.

·      Mange trenger hjelp med å sette seg realistiske mål, i forhold til deres potensial, og utvikle dette.

·      Mange mennesker blir værende i det offentlige systemet og blir langtidsbrukere.

·      Noen blir dårligere av behandlingen de får.

·      Noen kommer ut i arbeid uten det som trengs for å klare å stå i arbeid over tid, og svekkes ytterligere.

·      Noen går en ny runde i systemet, - og mange vil til slutt ende opp med uførepensjon i ung alder.

·      Noen ender opp i psykiatrien, hvor et lignende forløp utspiller seg, - og ender opp som svingdørspasienter.

·      Det er omtrent ingen krav til innhold i utredninger, epikriser, individuell planer, avklaringsplaner etc.

·      Epikriser og utredninger mangler ofte anbefaling om hva som kan være til hjelp.

·      I dag står kommunehelsetjenesten og NAV fritt til å bruke eget skjønn i forhold til om de vil følge spesialistanbefalinger, om dette er med i utredninger.

·      Ingen konsekvenser for andre enn brukerne ved manglende oppfølging og tiltak.

Morgendagens situasjon, hvordan den kan bli

·      Pasienter i psykiske helsetjenester får behandlingstilbud de blir friske av, eller vesentlig bedre.

·      Alt helsepersonell må tilstrebe en likeverdig dialog med pasient/klient.

·      Alle pasienter/klienter innen psykisk helsetjeneste skal først få en omfattende somatisk undersøkelse før diagnose fast settes.

·      Alle får den hjelp og støtte de trenger for å komme tilbake til samfunnet på best mulig måte for alle.

·      Flest mulig kommer inn i, og tilbake til inntektsbringende arbeid.

·      NAV har nødvendig kompetanse, - og følger opp brukerne med fokus på deres beste for å utvikle deres potensial til å stå i lønnet arbeide over tid, for å bli selvforsørgende.

·      Brukere får tilbud om handlinger, verktøy, metoder og strukturer som trengs for å realisere sine ressurser og potensial.

·      Brukerne får den oppfølging og veiledning de trenger for å komme ut av brukerrollen og til bake til samfunnet på best mulig måte for alle.

·      Brukere som har behov for, en eller annen form for uførepensjon får innvilget dette så raskt som mulig, - uten å bli hengende i systemet med sosialstønad.

Hva skal til for å realisere dette

·      Mål med behandling må være best mulig tilfriskning i forhold til bruker og egne potensial og mål.

·      Bruker/pasient blir hovedpersonen i tilfriskning, rehabiliteringsarbeidet og avklaringsarbeidet.

·      IP – individuell plan og avklaringsplan i en og samme plan samt å gjøre denne juridisk bindende, ved å vedta en lovendring som knytter ansvar til behandlers oppgaver.

·      Konsekvenser for flere enn bruker om ikke avtaler følges.

·      Dagbøter til kommuner og bydeler som ikke følger opp anbefalinger ved utskrivelse fra psykisk helsetjenester.

·      Mer effektive tiltak fra NAV i samarbeid med helsetjenestene hvor hovedmålsettingen er alle tilbake til samfunnet på best mulig måte for alle.

·      Mennesker med relevant erfaringskompetanse må inn som konsulenter på alle nivå i foretak og samfunn.

Bruker som ønsker det må få hjelp til å starte en endringsprosess

Det er gjerne mange årsaker til at mennesker ønsker en endring i livet, dette kan være kriser, sykdom, traumer, lyter etc. Ofte er det lite samsvar mellom dagens situasjon, og ønsket situasjon som presser frem et ønske eller behov for endring.

Endring er noe de fleste ikke så gjerne gjør om det ikke er nødvendig, eller at det kan føre til ubehageligheter om de lar være.

For å lette denne prosessen kan disse spørsmålene være en god start.

1.      Hva er det du ønsker?

2.      Hvor vil du?

3.      Hva ønsker du at skal skje?

4.      Hvor står du i forhold til målet ditt?

5.      Hvilke ressurser har du for å nå målet ditt?

6.      Hva motiverer og inspirerer deg til å yte ditt beste?

7.      Er du villig til å anstrenge deg litt ekstra?

8.      Hva hindrer deg?

9.      Hva ville være til hjelp?

Når bruker tar ansvar for seg, sin egen vekst og endringsprosess, er det lettere for andre å hjelpe. Om bruker utarbeider en god plan og følger den, - er det lettere for samarbeidspartnere å følge opp. Det må være gjennomtenkte løsninger, - det øker muligheten for å få tiltak godkjent.

Bruker må holde fokus på hvordan bli selvhjulpen, - og med det menes selvhjulpen.

Får bruker muntlig avslag, - sørg for å få det skriftlig med begrunnelse. Orden og struktur er alltid en god ide, - og samle alt av dokumentasjon kronologisk i en perm kan være en god start.

Hva kan lette samarbeidet mellom brukerne og NAV

NAV ønsker folk ut i arbeid, og både brukerne og NAV har mange muligheter. Hva skal til for at rett tiltak kommer brukerne til gode, og at brukerne kan klare å nyttiggjøre seg av tiltakene?

Mange er utslitt, og har gitt opp før de kommer i posisjon til å fremme sin sak, de ender da ofte opp med tiltak de ikke kan nyttiggjøre seg. Noen har urealistiske forventninger til seg selv og NAV.  Mange får de tilbud og tiltak som gis fremfor hva de har behov for og eller blir anbefalt.

Bevisstgjøring av brukere

Innledningsvis er det viktig å bevisstgjøre og styrke brukerne gjennom hva som skal til for å sette seg mål, holde fokus på dette, dra nytte av sine samarbeidspartnere og komme seg ut av systemet på best mulig måte for alle. Her følger noen spørsmål bruker med fordel bør reflektere over i forkant av et møte med NAV. (Dette kan like gjerne brukes i en forsamtale av saksbehandler med brukere da det setter i gang refleksjoner.) Får bruker muntlig avslag, - sørg for å få det skriftlig med begrunnelse.

·      Hva er ditt behov som bruker av NAV?

·      Hva ønsker du fra NAV?

·      Tydeliggjør dine behov, - uten å gå i en offerrolle.

·      Synliggjør handikap / lyte, - uten å gå i en offerrolle.

·      På hvilken måte hemmer din sykdom / handikap / lyte deg i dagliglivet?

·      Hva vil du, og hva slags hjelp trenger du?

·      Hva er problemet?

·      Hvor vil du?

Dette er noe brukere bør ha klart for seg i møte med saksbehandler hos NAV. Dette er også noe saksbehandler vil sette stor pris på om bruker har gjort seg opp noen tanker om i forkant av et møte. Et godt tips for bruker er å lage en perm hvor all korrespondanse mellom bruker og samhandlingspartnere samles kronologisk, - det kan komme til nytte. (Dette er så viktig at jeg har valgt å gjenta det flere ganger)

Fastlege og pasient

Fastlegen er en av nøklene i helsesystemet, de kan mye om mye, men er ofte ikke spesialister. Det er viktig med et godt tillitsforhold mellom fastlege og pasient, at legen har kompetanse på hva pasienten har behov for, eller alternativt å henvise pasienten videre til spesialist.

Denne yrkesgruppen gjør så godt de kan, de er ofte svært overarbeidet og har ofte liten tid i møte med pasientene. Derfor er det viktig at pasientene har gjort seg opp noen tanker om hva de ønsker ut av konsultasjonen.

I møte med fastlegen kan det være verdt å merke seg at man i praksis leverer en bestilling hvor man er klar på hva man ønsker og aller helst lager en liste.

Er den uklar, vil man lett kunne få noe annet tilbake enn det man forventet seg. Spesielt gjelder dette i forholdet mellom pasient / bruker, fastlege og videre henvisning til spesialisthelse-tjenesten.

Ønsker man henvisning til spesialist må det komme tydelig frem hvorfor, for hva, og veldig tydelig hva man ønsker hjelp med. Er dette uklart ender man ofte opp med det som tilbys, fremfor det man har behov for.

Bruker og spesialisthelsetjenesten

Mange som kommer i kontakt med NAV har behov som fører de i kontakt med spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten kan man som oftest komme i kontakt med gjennom henvisning fra sin fastlege. Fra spesialisthelsetjenesten vil jeg her fremheve nevropsykologene og ergoterapeutene, da deres utredninger gjerne har fokus på funksjonsevne, fremfor hva som er galt. (Det er ingenting i veien for at også andre spesialister kan kurses i hvordan å utrede og kartlegge funksjonsevne) Ergoterapeuter følger også opp brukerne i arbeid og hjemme situasjon, - noe som er noe helt annet enn i en institusjonssituasjon.

Hvilken funksjonsevne bruker har i hverdagen i daglig liv og arbeid er vesentlig for hvilke muligheter og mål som er realistiske å sette seg over tid. Herunder bør det også være en klar anbefaling fra spesialist i forhold til hvilke behov bruker har for å realisere sine ressurser for å nå sine mål.

Nevropsykologiske utredninger med gode anbefalinger har for mange vært nøkkelen både til bedre innsikt i eget liv, og til å utløse nødvendige tiltak i forhold til behov for tjenester. Funksjonsutredninger er også gode arbeidskart for ergoterapeutene, når de hjelper bruker med tilrettelegging.

For bruker er det derfor viktig å gjøre seg opp noen tanker om følgende:

-Hva utredningen skal brukes til.

-Klargjøre tidligere utredninger, arbeidstester, vurderinger og lignende.

-Lage en ”mappe” – med de viktigste epikrisene fra tidligere kontakt med spesialisthelsetjenesten.

-Klargjøre saken, sette saken i sammenheng.

-Se i sammenheng tidligere tiltak, - hva er forsøkt?

-Hva  skal denne utredningen brukes til? – Jobb, tiltak, annet.

-Be om tydelige anbefalinger om hva som kan være til hjelp for deg og din situasjon.

For å komme i kontakt med en nevropsykolog trenger man henvisning fra fastlege.

Spesialisthelsetjenesten og bruker/pasient

Spesialistene er spesialister, - de er ikke byråkrater. Det som følger er det som har vist seg at NAV trenger for å fatte vedtak til støtte for bruker.

-Råd – trenger bruker tilrettelegging og hjelpemidler må dette komme tydelig frem i en anbefaling.

Noen mener at det som følger er selvfølgeligheter. Erfaring tilsier at dette med anbefalinger ofte ikke blir fulgt, noe som øker muligheten for at spesialisthelsetjenesten får bruker tilbake gjentatte ganger.

Funksjonsutredning med anbefaling

-Status på helsesituasjon som ligger til grunn for situasjonen.

-Varighet.

-Behandlingsforløp.

-Restarbeidsevne.

-Hva er mulighetene?

-Hva er begrensningene?

-Hva er konsekvensene av helseplagene for bruker?

-Hva skal til for at bruker kan stå i fast betalt arbeid over tid?

-Utredningen må munne ut i en tydelig anbefaling som NAV kan bruke.

(-Men – NAV kan se på nødvendigheten av tiltak å velge å støtte, - eller gi avslag.)

Forslag til et best mulig behandlingsforløp:

1. Informasjon om psykiske helsesvikt, post traumatiske stresslidelser (PTSL) og ADHD etc.

2. Redusere faktorer som gir psykiske lidelser, kognitive vansker (rus, søvnvansker, stress, kosthold, angst/bekymringer, smerter etc)

3. Tilrettelegging av miljø.

4. Hjelpemidler/ kompensering, coaching, veiledning og annet som kan avhjelpe situasjonen.

5. Gi alle som kommer i kontakt med psykisk helsetjeneste tilbud om kartlegging av traumer med genogram (flergenerasjonelt kartleggingsverktøy), og bearbeiding med flergenerasjonelle terapiformer.

6. Samtaleterapi, kognitiv terapi, TRE (Trauma Release Exercises), konstellasjoner, gestaltterapi og andre terapi former.

7. Eventuell medikamentell behandling av psykisk helsesvikt, post traumatiske stresslidelser (PTSL), ADHD etc når annet ikke fører frem til ønsket mål i samarbeid med bruker / pasient.

8. Andre tiltak om nødvendig.

(Deler av dette behandlingsforløpet er hentet fra Sykehuset i Østfolds anbefaling i forhold til behandling av ADHD og kognitiv svikt.)

NAV og brukerne

Saksbehandlere i NAV og behandlere i kommunehelsetjenesten kan lette og effektivisere sin egen arbeidshverdag ved å stille krav og følge opp sine samarbeidspartnere på en enda bedre måte.

For å få til bærekraftige endringer trenger mange oppfølging over tid fra andre med relevant kompetanse. Disse andre må ha en betydning og et tillitsforhold i forhold til mottaker.

NAV kan kurse brukerne i punktene som er vist under ”Bevisstgjøring av bruker”. Dette kan gjøres på samme måte som NAV i dag holder gode informative kurs om rettigheter, plikter og økonomi. Det er viktig at bruker sees i et helhetlig perspektiv, hvor det er fokus på strategiske, langsiktige og bærekraftige løsninger. Dette vil gjøre at brukere av NAV kan ta et reelt ansvar for seg selv og sin egen situasjon. Om det ikke tenkes helhetlig er det helt urealistisk å tro at bruker skal kunne klare å komme ut av en vanskelig situasjon.

Saksbehandler må kreve tydelige anbefalinger fra spesialisthelsetjensten i utredning og anbefaling, se punktene ovenfor under ”Spesialisthelsetjenesten og bruker/pasient”. Dette vil gjøre det mye lettere å vurdere / innvilge eventuelle hjelpetiltak til brukerne.

Plan mellom bruker og NAV som knytter ansvar til alle involverte aktører

1.     Hva er målet med planen?

2.     Hvem samarbeider om planen?

3.     Hvem planen er utarbeidet og revidert av?

4.     Hvem er planansvarlig / koordinator?

5.     Tydelig målsetting for planen– når er bruker i mål?

6.     Kartlegging av ressurser og behov.

7.     Oversikt over aktuelle tiltak, og hvem som er ansvarlig.

8.     Oversikt over aktuelle tiltak som bør iverksettes i planperioden, - og hvem som er ansvarlig for dette.

9.     Oversikt over nye tiltak som bør iverksettes i planperioden, og hvem som er ansvarlig for dette.

10.   Oversikt over andre nødvendige eller ønskelige samarbeidspartnere.

11.  Tidsperioden for planen, tidspunkt for justering, tidspunkt for revisjon av planen.

12.  Når er bruker i mål?

13.  Evaluering, - sammen med tidligere bruker.

Oppsummering

·      Brukerne av NAV og psykiske helsetjenester må få muligheten til å ta et reelt ansvar for seg og sin egen livssituasjon.

·      For å realisere dette trengs de verktøy, metoder og strukturer det er behov for, og nødvendige verktøy og behandling hvor hovedmålet er tilfriskning.

·      Krav til bedre form og innhold i epikriser, utredninger og anbefalinger fra spesialisthelsetjenesten.

·      Behandleransvar i alle ledd i NAV og psykisk helsetjeneste.  Med det menes også at behandlere i både kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten krever det de har behov for av sine samarbeidspartnere for å gjøre en best mulig jobb for brukere og pasienter. 

Der det er mulig bør det også gjøres en samlet plan av IP – individuellplan, avklaringsplan og handlingsplan. Dette bør også gjøres til juridisk bindende dokumenter.

Det trengs også bare en liten justering i lovverket for å knytte ansvar til behandlere slik at det får konsekvenser om de ikke følger gitte anbefalinger.

Slik det er i dag står kommunehelsetjenesten og NAV fritt til å bruke eget skjønn i forhold til om de vil følge spesialistanbefalinger. Min erfaring er at alt som ikke er lovpålagt skjæres bort.

Kan et system opptre uetisk, - og hvem har i så fall ansvaret?

Det er ledelsen ved enhver virksomhet som har ansvaret for tjenesten de leverer. I dette tilfellet fra Helseministeren, Helse og Omsorgsdepartementet og nedover til divisjonsledere i foretakene hierarkisk ned til brukerne av tjenesten som selv har ansvar for seg og sin egen helse. Det samme gjelder i NAV systemet.

– Det er til liten hjelp for pasienter og brukere spesielt og samfunnet generelt at ledere går ut med standardiserte tilbakemeldinger og viser til at undersøkelser sier at alt er bare bra og at mange er fornøyd når den faktiske situasjonen er en helt annen.

·      Det hjelper brukerne lite å vise til at arbeidsmiljøet ved et NAV kontor er landets beste, når de nærmer seg toppen på uføre og over på sosialstønad, - fremfor ut i arbeid.

·      Eller at 8 av 10 brukere fornøyd med første møte med NAV, når de ikke kommer videre.

·      Eller at alt er bra når psykisk helsetjeneste behandler flere pasienter, - hvis flere og flere kommer ut som syke.

Dersom tjenesteapparatet kunne se virkeligheten slik den fortoner seg for brukerne, ville det være til stor hjelp.

Jeg vil avslutte denne artikkelen med noen spørsmål

Vet politikere, divisjonsledere og lederne i helseforetakene og NAV:

·      Hvilke tiltak, verktøy, metoder, behandling og behandlingsforløp som virker best for bruker?

·      Hvilke tiltak og behandlingsforløp som har vist god og positiv effekt for brukere?

·      Hvilke behov brukerne av deres tjenester etterspør?

·      Hvilke verktøy, metoder, behandling og behandlingsforløp som helhetlig er mest kostnadseffektive?

Er noen av punktene over uklare for politikere, ansvarshavende ledelse ved helseforetakene og NAV?

Da vil jeg driste meg til å stille spørsmål ved om foretakene drives både etisk uforsvarlig og svært lite kostnadseffektivt?

Hvordan kan jeg uttale meg om dette?

·      Min egenerfaring med hvordan systemet virker som tidligere bruker av psykiske helsetjenester og NAV, og nå som veileder for andre gjør at jeg har erfaring med systemet på flere nivå.

Skal vi komme videre å oppnå endring trengs det kommunikasjon og samhandling!

Hilsen

Hågen Haugrønningen

Erfaringskonsulent

Agrotekniker, adjunkt og sertifisert terapeut

innen familie og organisasjonskonstellasjoner.

For ytterligere informasjon ta kontakt:

Tlf: 94893812

haagen2@me.com

www.hågenhaugrønningen.com

Motto: Når alle gjør så godt de kan for seg selv, og for sine samarbeidspartnere oppnår alle et best mulig resultat.

Her er en formel som kan være grei å ha i bakhodet.

K1+K2+MH=K

(K1 – kvaliteten på det arbeidet en leverer + K2 – kvantum +MH – den mentale holdningen en legger i det en gjør = K – kompensasjonen en får for arbeidet som er gjort)