Når er isolering ikke isolering?

Mail fra en leser:

Nordlys forteller om en schizofren 31-åring som har sittet innestengt på sykehusrommet sitt de siste to årene:

 

– Han lever som i et fengsel, forteller Espen Berger Sørensen (53).

Sønnen ble psykiatrisk pasient som 16-åring. De siste årene har han vært gjemt bort på et rom ved sikkerhetspsykiatrisk avdeling ved Åsgård sykehus i Tromsø.

Lyspunktet var et ti måneder langt opphold på institusjon i Trøndelag.

– Her ble han behandlet på et helt annen måte. Mot min vilje ble han sendt tilbake til Åsgård.

Sørensen opplever møtene med sønnen som hjerteskjærende.

– Han vil ut i friskt luft. Han vil være sammen med meg, og ber meg hele tiden om å hjelpe ham ut av isolatet.

– «Ta meg vekk», sier han.

Samtalene mellom de to foregår stående. En glassvegg skiller far og sønn. Utenfor rommet sitter to vakter.

 

(...)

Sørensen påstår at sønnen ikke får forlate rommet sitt. Han blir aldri luftet.

– Legene har fortalt meg at han skal få tilbud om luftegård, men ingen ting skjer.

 

(...)

 

Etter flere runder med ledelsen på Åsgård, har faren fått til en låneavtale med biblioteket. TV på rommet har han gitt opp.

Espen Berger Sørensen mener han flere ganger har opplevd omsorgssvikt på Åsgård.

– Jeg har kommet med mat, men som han ikke har fått fordi han ikke var våken til mattid. Jeg har opplevd å finne ham i sin egen avføring, uten at noen har hjulpet ham.

 

Men sykehuset kan forklare oss at pasienten aldeles ikke sitter i isolat:

 

Avdelingsoverlege Per Rørvik ved avdeling for sikkerhetspsykiatri ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN), avviser på det sterkeste at isolasjon blir brukt som en behandlingsmetode.

– Ordet isolering er bare aktuelt i akutte voldssituasjoner der døren til pasienten blir låst i en kort tidsperiode i påvente av at nok personell for å få kontroll over situasjonen.

Maksimal tillatt tidsbruk er to timer.

– Men det stemmer at denne pasienten er plassert i isolat?

– Nei, det stemmer ikke. Det finnes ikke noe som heter isolat, men vi har skjermingsenheter der vi kan ha pasienter i perioder hvor de representerer en fare for andre.

– Pasienter kan bare være på slike enheter gjennom skriftlige vedtak som kan fattes for 14 dager av gangen, sier Rørvik.

 

Det overlates til leseren å analysere seg frem til forskjellen mellom å være "isolert" i to år og å være "skjermet" fra omverdenen i 50 x 2 uker. Svar sendes til Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, Postboks 8011 Dep, 0030 Oslo.


-- Bonivard