Helsedirektoratets og Mental Helses holdning til barns traumer

I dag forteller Aftenposten at NKVTS har kartlagt 511 barn og ungdom mellom 10 og 18 år som ble henvist til to BUP-poliklinikker mellom 2008 og 2010. Nesten halvparten hadde opplevd traumer (type I eller II). Nesten 60 prosent av disse hadde vært utsatt for vold utenfor familien, 37 prosent direkte utsatt for vold i familien.

I ca 40 prosent av henvisningene til BUP var imidlertid traumene ikke nevnt.

Nå anbefaler NKVTS at poliklinikkene sørger for at eventuelle traumer blir systematisk kartlagt på et tidlig tidspunkt.

Generalsekretær i Mental Helse Bjørn Lydersen tror imidlertid at "det er bedre om de unge kan få hjelp gjennom relasjonen som oppstår mellom behandler og pasient".

Anne-Grete Kvanvig, fungerende direktør ved avdeling psykisk helsevern og rus i Helsedirektoratet, er enig med Lydersen. Inntaket bør "innrettes individuelt overfor det enkelte barn/ungdom og deres situasjon", sier hun.

Les også: Vad berättar barn om sina kontakter med BUP?

Virker ADHD-medikamenter?

Foto: TheDarkThing/Flickr

In 30 years there has been a twentyfold increase in the consumption of drugs for attention-deficit disorder.

As a psychologist who has been studying the development of troubled children for more than 40 years, I believe we should be asking why we rely so heavily on these drugs.

Attention-deficit drugs increase concentration in the short term, which is why they work so well for college students cramming for exams. But when given to children over long periods of time, they neither improve school achievement nor reduce behavior problems.

Professor emeritus L. Alan Sroufe

Også barn og unge utsettes for tvang

”De er jo fremmede for oss, fremmede folk på gata kan jo ikke legge oss i bakken uten at det er vold. Hvorfor kan da voksne psykologer og sånn som er like fremmede for oss gjøre det? Jeg skjønte ingenting første gangen jeg. At det var mulig.”

”Jeg tenker at det tar lang tid å bygge opp selvtilliten igjen etter at man er blitt holdt i bakken.”

”Du kan begynne å hate voksne som holder deg. Skjønner de det? Etter noen har holdt deg får du i hvert fall aldri et vanlig forhold til dem.”

Kilde: Grensesetting med vekt på holding. Erfaringer og innspill fra barn, unge, foreldre og ansatte med erfaring fra institusjoner for psykisk helse for barn og unge. Utgitt av Voksne for Barn, Ullevål universitetssykehus og Forandringsfabrikken i 2006

-------------------------

"De ansatte i avdelingene ble bedt om å oppsummere noen av sine erfaringer og refleksjoner om hvordan bruk av tvang påvirker relasjonen mellom ungdommene og personalet. Miljøpersonalet rapporterte generelt at bruk av tvang ikke ødelegger eller forringer relasjonen mellom ungdommene og behandlingspersonalet. I følge de ansatte forstår de fleste ungdommene hvorfor ulike tvangsmidler iverksettes og hvorfor noen må være tvangsinnlagt over en kortere eller lengre periode. Enkelte mente at situasjoner der man bruker tvang kan styrke relasjonen mellom ungdommene og de ansatte, mens andre har erfart at særlig fysisk fastholding kan ødelegge eller komplisere relasjonen mellom ungdommene og de voksne i avdelingen. I fremtiden bør dette temaet ytterligere utforskes. Det virker umiddelbart noe overraskende at personalet mener bruk av tvang ikke i større grad påvirker relasjonen mellom ungdommene og dem på en negativ måte."

Kilde: Bruk av tvang i ungdomspsykiatriske akuttavdelinger (2010)