Psykiatrikritisk leseliste

If you happen to be interested in critical psychiatry here are 100 books on the subject that's quite a lot !!! http://t.co/9WT8nS5qUr

— BPD FFS sue sibbald (@BPDFFS) 8. mars 2015

Psykiater Joanna Moncrieff foreleser om bruk av psykofarmaka

Kritiske psykiatere om nytt paradigme

Artikkelen Psychiatry beyond the current paradigm står i The British Journal of Psychiatry.

I desembernummeret av Psykologtidsskriftet er det intervju med Joanna Moncrieff, som flere av våre lesere kjenner til. Anbefales!

Takk DPS Ringerike!

Jeg vil takke dypt for den behandlingen som jeg fikk på DPS Ringerike. Som den fornøyde kunde av tjenestene deres, tenke jeg å skryte litt av alt det dere har fått til:

Jeg vil begynne med å si at jeg beundrer sterkt den utrolig fine måten dere gjorde psykologiske utredninger på. Hadde jeg visst at når pasienten sier at han liker svart/hvitt filmer så er det nok til å konkludere med Asberger eller at norsk black metall er et symptom på depresjon så hadde jeg ikke kastet bort mange år på å bli økonom.

Jeg vil gi honnør til psykologen som klarte å gjenfortelle barndommen min i journalen på en måte som ble en øyenåpner for foreldrene mine. Foreldre flest skjønner jo ikke en dritt om hva ungene deres driver med uansett, så de ble kjempeglad for å få en ren objektiv forklaring på hvordan oppveksten min egentlig var.

Foreldrene mine er også veldig takknemlige for juleferien i 2005, som visstnok startet 6 måneder før den vanligvis gjør. Den fikk en myk start med at dere ringte mora mi på jobben sin på Hamar fredagen før pinse og uventet fortalte at sønnen var blitt livsvarig psykisk syk, slengte på røret uten og sjekket at de hadde nødvendig hjelp og støtte.  Pinsen er jo tross at en høytid der alt er stengt i mange dager, men såpass må en jo tåle.

Det jeg er mest glad for er at dere ikke brukte tid på å opplyse meg at jeg hadde rett til en ny gjennomgang av helsetilstanden min av en annen behandler, at jeg hadde rett til å lese journalen min mens jeg var syk og at jeg fritt kunne klage så mye jeg ville på det jeg fikk. Siden hele fagmiljøet var involvert ser jeg nå at det jeg mente ikke var noe å bruke tid på uansett.  Jeg vil også takke dypt for at dere i hver måned i flere år gikk gjennom situasjonen med meg så jeg fikk det hele og fulle innblikket i hva dere tenkte. Jeg er så glad i den journalen dere skrev at jeg har bundet den inn og blar i den hver kveld med andakt.

Jeg må si at jeg er imponert over hvor moderne helsevesenet har blitt på kommunikasjonsmåter. Det at en av dere uttalte dere til Hamar Arbeiderblad om helsa mi uten å spørre om lov først meg viser jo hvor ubyråkratiske dere har blitt. At det var mulig å videreformidle sykehistorier om døde slektninger tiltros for forbud av nærmeste pårørende til meg viser jo hvor generøse rutinene har blitt på det sykehuset.

Jeg beklager at jeg i etterkant har tatt opp at jeg mener at psykologen hadde anbefalt meg å uføretrygde meg. Det var sikkert jeg som hørte feil. Jeg derfor sikker på at dere nå tar tak i alle de 90 % av pasientene deres som går rundt på uføretrygd på n´te året – de har sikker misforstått eller har hørselsproblemer hele hurven. Jeg hadde visst nok 2 mastergrader og noen år i arbeidsmarkedet i forkant, derfor så jeg virkelig satte pris på den lange NAV-ferien. Om noen vil «nave» noen år så er nemlig dette det ideelle stedet å starte.

Jeg vil til slutt beklager at jeg i etterkant klagde på den behandlingen jeg fikk. Jeg diktet selvfølgelig opp alt, fordi jeg trodde dere ikke hadde noe annet å fylle dagene med. Jeg ser nå hvilken utrolig kunnskap dere besitter i å forstå pasientene på en mest skånsom måte.

Mathias78 

Fra den engelske kritiske psykiatrien

Critical psychiatry is part academic, part practical. Theoretically it is influenced by critical philosophical and political theories, and it has three elements. It challenges the dominance of clinical neuroscience in psychiatry (but does not exclude it); it introduces a strong ethical perspective on psychiatric knowledge and practice; it politicizes mental health issues. Critical psychiatry is deeply sceptical about the reductionist claims of neuroscience to explain psychosis and other forms of emotional distress. It follows that we are sceptical about the claims of the pharmaceutical industry for the role psychotropic drugs in the 'treatment' of psychiatric conditions. Like other psychiatrists we use drugs, but we see them as having a minor role in the resolution of psychosis or depression. We attach greater importance to dealing with social factors, such as unemployment, bad housing, poverty, stigma and social isolation. Most people who use psychiatric services regard these factors as more important than drugs. We reject the medical model in psychiatry and prefer a social model, which we find more appropriate in a multi-cultural society characterised by deep inequalities.
Critical Psychiatry

In contrast to most medical conditions like diabetes, tuberculosis and heart disease, no psychiatric condition can be traced to a specific dysfunctional bodily process, excepting dementia, and the occasional neurological conditions that present to psychiatrists. In other words, there is no agreed physical aetiology for psychiatric disorders, although there are numerous and ongoing speculations about physical processes that might be involved. 

In addition, despite claims to the contrary, there is no evidence that psychiatric conditions respond to physical interventions in a specific manner, as would be expected on the basis of a disease model. The effects of psychiatric drugs can be explained by the fact that they are psychoactive substances, that produce altered, drug-induced states. These altered states may effectively suppress psychiatric ‘symptoms’. There is no evidence that any class of psychiatric drug acts by reversing or partially reversing an underlying physical process that is responsible for producing symptoms (Moncrieff and Cohen, 2005). Therefore the idea that the behaviours seen by psychiatrists are indicative of an underlying disease is simply an assumption. 
Psychiatric diagnosis as a political device