Berit Rustand, faglig rådgiver i NAPHA, sosialantropolog og forfatter, mener at pasient og behandler ofte ikke trekker i samme retning. Mange pasienter er opptatt av livene sine, mens helsearbeidere er opptatt av å lindre symptomer, sier Rustand.
- Dette blir to helt ulike perspektiver som møtes, der pasient og behandler ikke har en felles forståelse av hva som er viktig å fokusere på. Kanskje kan nøkkelen til lindring av symptomene nettopp ligge i at pasientene får lov til å fortelle sin historie og bli lyttet til, sier hun.
Hun hevder at mange med psykisk lidelse av omgivelsene har blitt pålagt en fortielse av sin egenopplevde livshistorie.
- Det å få den subjektive versjonen av egen historie fram i lyset har blitt undervurdert av behandlere, ikke bare før, men også i dag, mener Rustand.
Les artikkelen
- Endelig hos NAPHA.
--------
- Mest typisk er ideen om at en har med et passivt og trengende individ å gjøre, en som er overgitt sin sykelighet og som må ha andre til å snakke for seg og forstå hva som egentlig er galt. I alle fall representerer dette et tradisjonelt syn.
Det alternative synet er at en har med en aktør å gjøre, en som aktivt forhandler med omgivelsene om hva lidelsene og plagene betyr, hva den handler om, ideer om hva som kan lindre osv.
Ved å vektlegge det alternative synet på pasienten/brukeren, vil dilemmaene brukerne og pasientene befinner seg i, tre klarere fram. For eksempel: hvordan er det å gjøre seg forstått overfor en eller annen autoritet som kan trekke din troverdighet i tvil?
Hvem skal definere individets selvforståelse?
