Viser innlegg med etiketten Brukermedvirkning. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Brukermedvirkning. Vis alle innlegg
30.9.14
29.9.14
23.3.14
"Motstand mot medisiner et eksempel på manglende sykdomsinnsikt"
"Biologiske årsaksmodeller synes ... å være bredt akseptert blant behandlerne, selv om det varierer en god del hvordan man vekter dette i forhold til andre faktorer. Den mest foretrukne formen for psykoterapi blant de intervjuede synes å være kognitiv. Begge disse tilnærmingene har en fordel i forhold til samarbeid med de pårørende, da de ikke fokuserer på "gamle synder" og foreldrenes eventuelle "skyld" i hovedpersonens lidelser. Et klart "her og nå" perspektiv er kanskje også enklere å bruke som utgangspunkt for et samarbeid mellom mange ulike tjenester og fagpersoner."
"Vi opplevde det slik at svært mange av behandlerne tenkte på diagnosene som reelle sykdomskategorier. Mest illustrerende er dette kanskje når vi diskuterte schizofreni-diagnosen. Når vi viste til personer som hevdet offentlig at de var blitt helbredet av schizofreni, stilte enkelte behandlere spørsmålstegn ved selve diagnostiseringen i utgangspunktet. Til tross for at de anså schizofreni som svært uutforsket og en "sekke-diagnose". Dette er tautologisk tenkning: Schizofreni betraktes som en kronisk sykdom. Dersom noen helbredes av schizofreni, betyr det simpelthen at de ikke var schizofrene."
"Når vi spør om hvordan tvangstiltakene oppleves av brukeren, er det typiske svaret at de [ansatte] selv sjelden har opplevd at noen mente det var feil eller et overgrep, i ettertid".
"Spørsmål om bivirkninger ble stort sett besvart med at dagens praksis innebærer mindre og riktigere doser og at det nå har kommet langt bedre medisiner enn man hadde tidligere. Vi sitter imidlertid igjen med en følelse av at akkurat dette har vi hørt før, når nye medikamenter introduseres. Det var vanskelig å finne legitime argumenter mot medisiner i det behandlerne sa, og flere brukte motstand mot medisiner som eksempel på manglende sykdomsinnsikt."
"Behandlernes ekspertposisjon ble det i liten grad stilt spørsmål ved, slik vi tolker det. Dette til tross for mange understrekninger av at det er brukeren som er "ekspert på sitt liv". Den overordnede medisinske modellen gir behandlerne den endelige definisjonsmakten og vi tolker ikke behandlingsmøtene som et reelt fora for å la brukerekspertisen utfordre ekspertkunnskapen."
"Behandlerne argumenterte både for å øke adgangen til tvang og for å begrense den faktiske bruken av den mest mulig."
Fra Diaforsk-rapporten Holdninger, erfaringer og strukturer : fagpersoner i psykisk helsearbeid (fulltekst)
"Vi opplevde det slik at svært mange av behandlerne tenkte på diagnosene som reelle sykdomskategorier. Mest illustrerende er dette kanskje når vi diskuterte schizofreni-diagnosen. Når vi viste til personer som hevdet offentlig at de var blitt helbredet av schizofreni, stilte enkelte behandlere spørsmålstegn ved selve diagnostiseringen i utgangspunktet. Til tross for at de anså schizofreni som svært uutforsket og en "sekke-diagnose". Dette er tautologisk tenkning: Schizofreni betraktes som en kronisk sykdom. Dersom noen helbredes av schizofreni, betyr det simpelthen at de ikke var schizofrene."
"Når vi spør om hvordan tvangstiltakene oppleves av brukeren, er det typiske svaret at de [ansatte] selv sjelden har opplevd at noen mente det var feil eller et overgrep, i ettertid".
"Spørsmål om bivirkninger ble stort sett besvart med at dagens praksis innebærer mindre og riktigere doser og at det nå har kommet langt bedre medisiner enn man hadde tidligere. Vi sitter imidlertid igjen med en følelse av at akkurat dette har vi hørt før, når nye medikamenter introduseres. Det var vanskelig å finne legitime argumenter mot medisiner i det behandlerne sa, og flere brukte motstand mot medisiner som eksempel på manglende sykdomsinnsikt."
"Behandlernes ekspertposisjon ble det i liten grad stilt spørsmål ved, slik vi tolker det. Dette til tross for mange understrekninger av at det er brukeren som er "ekspert på sitt liv". Den overordnede medisinske modellen gir behandlerne den endelige definisjonsmakten og vi tolker ikke behandlingsmøtene som et reelt fora for å la brukerekspertisen utfordre ekspertkunnskapen."
"Behandlerne argumenterte både for å øke adgangen til tvang og for å begrense den faktiske bruken av den mest mulig."
Fra Diaforsk-rapporten Holdninger, erfaringer og strukturer : fagpersoner i psykisk helsearbeid (fulltekst)
9.1.14
Dansk doktoravhandling om brukermedvirkning
Listening to Patients. A Study of Illness Discourses, Patient Identities, and User Involvement in Contemporary Psychiatric Practice
Avhandlingen er skrevet på engelsk, men med et sammendrag også på dansk.
På baggrund af analyserne argumenteres der for, at for at kunne praktisere en mere demokratisk grad af brugerinddragelse, er de professionelle nødt til at blive støttet af et system der er mere åbent for multiple definitioner af psykisk lidelse og patienthed, i deres forsøg på at involvere patienternes perspektiver. Ligeledes peges der på vigtigheden af at involvere brugerne af det psykiatriske system i langt højere grad til at udvikle modeller for brugerinddragelse. Dette kan åbne op for, at mangfoldigheden og diversiteten i patienternes perspektiver tages alvorligt, også når disse adskiller sig betydeligt fra traditionelle psykiatriske forståelser.
Avhandlingen er skrevet på engelsk, men med et sammendrag også på dansk.
På baggrund af analyserne argumenteres der for, at for at kunne praktisere en mere demokratisk grad af brugerinddragelse, er de professionelle nødt til at blive støttet af et system der er mere åbent for multiple definitioner af psykisk lidelse og patienthed, i deres forsøg på at involvere patienternes perspektiver. Ligeledes peges der på vigtigheden af at involvere brugerne af det psykiatriske system i langt højere grad til at udvikle modeller for brugerinddragelse. Dette kan åbne op for, at mangfoldigheden og diversiteten i patienternes perspektiver tages alvorligt, også når disse adskiller sig betydeligt fra traditionelle psykiatriske forståelser.
18.10.13
- Brukere bør få plass i Psykologforeningens sentralstyre
Brukere bør få plass i Psykologforeningens sentralstyre, skriver Tidsskrift for Norsk Psykologforening på lederplass i siste nummer. Facebook-brukere kan komme med kommentarer.
3.8.13
Om sosial konstruksjon av psykisk lidelse
Fra sammendraget til den australske studien “You can’t put it in a box and tie it with a ribbon”: The consumer movement and the social construction of mental illness, som foreligger i fulltekst:
First, the social construction of mental illness is drawn up by two principle discourses: professionals pathologize mental illness and consumers contextualize mental illness... Second, analysis of the social practices of mental health care settings as revealed in language foregrounded central concerns around administration. Mental health care as an institution has produced what Foucault (1978) names “procedural techniques” for recording information. These are techniques of control that prescribe the rules of conduct for professionals and consumers in the institution of mental health care. These techniques reduce the agency and personal responsibility of professionals and marginalize the self-knowledge of consumers.
First, the social construction of mental illness is drawn up by two principle discourses: professionals pathologize mental illness and consumers contextualize mental illness... Second, analysis of the social practices of mental health care settings as revealed in language foregrounded central concerns around administration. Mental health care as an institution has produced what Foucault (1978) names “procedural techniques” for recording information. These are techniques of control that prescribe the rules of conduct for professionals and consumers in the institution of mental health care. These techniques reduce the agency and personal responsibility of professionals and marginalize the self-knowledge of consumers.
10.7.13
8.2.13
Odd Volden er gjesteskribent i Psykologtidsskriftet
Odd Volden er denne månedens gjesteskribent i Tidsskrift for Norsk Psykologforening. Innlegget er foreløbig bare tilgjengelig på nett for abonnenter, men jeg kan nå røpe at hans tema er brukermedvirkning.
Derfor er det hyggelig at både WSO, leder Mette Ellingsdalen og WSO-bloggen er nevnt i innlegget, i tillegg til Hege Orefellens dissens.
Du kan spørre biblioteket om det har tidsskriftet.
Derfor er det hyggelig at både WSO, leder Mette Ellingsdalen og WSO-bloggen er nevnt i innlegget, i tillegg til Hege Orefellens dissens.
Du kan spørre biblioteket om det har tidsskriftet.
14.12.12
Hva betyr "brukermedvirkning"?
Brukerkunnskap, brukeransettelse og selvhjelp. Ord som er mye brukt, men som mange er uenige om hva betyr. Et nytt hefte rydder i ni gjenganger-begreper innen psykisk helse.
Les om saken hos NAPHA.
Les om saken hos NAPHA.
4.12.12
Masteroppgave om medarbeidere med brukererfaring
”De har erfaring med hva som hjelper”. En kvalitativ undersøkelse om medarbeidere med
brukererfaring i psykisk helsearbeid.
Masteroppgave i psykisk helsearbeid av Ingrid Bjørkman og Kristina Pettersen
brukererfaring i psykisk helsearbeid.
Masteroppgave i psykisk helsearbeid av Ingrid Bjørkman og Kristina Pettersen
17.11.12
Masteroppgave om erfaringskonsulenter
Jeg kom over en masteroppgave om erfaringskonsulenter ved en psykiatrisk klinikk, som jeg legger ut lenke til.
17.10.12
Psykolog med brukerperspektiv på diagnosesetting
Den medisinske modellen har gjort sitt inntog igjen. Diagnosene blir satt – ofte uten en gjensidig drøfting og refleksjon med den det gjelder.
Hva skal vi med diagnosene? spør psykolog og sosionom Åsne Tveito i oktoberutgaven av Psykologtidsskriftet.
20.7.12
Ny bok: Critical perspectives on user involvement
Ny bok om funksjonsnedsettelser og brukermedvirkning: Critical perspectives on user involvement. Klikk på lenken for å se innholdsfortegnelsen.
Anmeldelse av boka i Disability & Society (betalt tjeneste)
29.6.12
Oslo universitetssykehus vil ha ideer fra pasientene
Idépoliklinikken eies av Oslo universitetssykehus og behandler ideer som kan bedre dagens helsetjenester. Den tar imot ideer fra sine pasienter, pårørende og ansatte.
Oslo universitetssykehus driver DPS'er i bydelene Sagene, Nordre Aker, Bjerke, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand, flere sykehusavdelinger, og Psykiatrisk legevakt i Oslo.
Oslo universitetssykehus driver DPS'er i bydelene Sagene, Nordre Aker, Bjerke, Østensjø, Nordstrand og Søndre Nordstrand, flere sykehusavdelinger, og Psykiatrisk legevakt i Oslo.
30.4.12
Ressurshefte om samarbeidsforskning
Heidi Westerlund og Dagfinn Bjørgen har laget et ressurshefte om samarbeidsforskning mellom forskere og folk med brukererfaring. http://t.co/KQ1Efvqz
28.4.12
Brukermedvirkning i sykepleieutdanning
"Mental health service user involvement in nurse education: exploring the issues" http://www.psy.dmu.ac.uk/brown/dmulib/forrest.pdf (fulltekst)
"This paper discusses findings and issues arising from a study that explored ways of involving mental health service users in a preregistration mental health nursing programme. Issues relating to user involvement in nurse education are discussed concurrently with selected research findings.
Service users' views of a 'good' mental health nurse are explored and inherent conflicts between user and professional views highlighted. The issue of the representativeness of research participants is debated in relation to user involvement in nurse education. Finally, the issues of involvement and tokenism are discussed and recommendations made about the way forward for user involvement in education."
OBS! Artikkelen er fra 2000.
"This paper discusses findings and issues arising from a study that explored ways of involving mental health service users in a preregistration mental health nursing programme. Issues relating to user involvement in nurse education are discussed concurrently with selected research findings.
Service users' views of a 'good' mental health nurse are explored and inherent conflicts between user and professional views highlighted. The issue of the representativeness of research participants is debated in relation to user involvement in nurse education. Finally, the issues of involvement and tokenism are discussed and recommendations made about the way forward for user involvement in education."
OBS! Artikkelen er fra 2000.
10.4.12
To artikler av Berit Rustand
Berit Rustand, faglig rådgiver i NAPHA, sosialantropolog og forfatter, mener at pasient og behandler ofte ikke trekker i samme retning. Mange pasienter er opptatt av livene sine, mens helsearbeidere er opptatt av å lindre symptomer, sier Rustand.
- Dette blir to helt ulike perspektiver som møtes, der pasient og behandler ikke har en felles forståelse av hva som er viktig å fokusere på. Kanskje kan nøkkelen til lindring av symptomene nettopp ligge i at pasientene får lov til å fortelle sin historie og bli lyttet til, sier hun.
Hun hevder at mange med psykisk lidelse av omgivelsene har blitt pålagt en fortielse av sin egenopplevde livshistorie.
- Det å få den subjektive versjonen av egen historie fram i lyset har blitt undervurdert av behandlere, ikke bare før, men også i dag, mener Rustand.
Les artikkelen - Endelig hos NAPHA.
--------
- Mest typisk er ideen om at en har med et passivt og trengende individ å gjøre, en som er overgitt sin sykelighet og som må ha andre til å snakke for seg og forstå hva som egentlig er galt. I alle fall representerer dette et tradisjonelt syn.
Det alternative synet er at en har med en aktør å gjøre, en som aktivt forhandler med omgivelsene om hva lidelsene og plagene betyr, hva den handler om, ideer om hva som kan lindre osv.
Ved å vektlegge det alternative synet på pasienten/brukeren, vil dilemmaene brukerne og pasientene befinner seg i, tre klarere fram. For eksempel: hvordan er det å gjøre seg forstått overfor en eller annen autoritet som kan trekke din troverdighet i tvil?
Hvem skal definere individets selvforståelse?
- Dette blir to helt ulike perspektiver som møtes, der pasient og behandler ikke har en felles forståelse av hva som er viktig å fokusere på. Kanskje kan nøkkelen til lindring av symptomene nettopp ligge i at pasientene får lov til å fortelle sin historie og bli lyttet til, sier hun.
Hun hevder at mange med psykisk lidelse av omgivelsene har blitt pålagt en fortielse av sin egenopplevde livshistorie.
- Det å få den subjektive versjonen av egen historie fram i lyset har blitt undervurdert av behandlere, ikke bare før, men også i dag, mener Rustand.
Les artikkelen - Endelig hos NAPHA.
--------
- Mest typisk er ideen om at en har med et passivt og trengende individ å gjøre, en som er overgitt sin sykelighet og som må ha andre til å snakke for seg og forstå hva som egentlig er galt. I alle fall representerer dette et tradisjonelt syn.
Det alternative synet er at en har med en aktør å gjøre, en som aktivt forhandler med omgivelsene om hva lidelsene og plagene betyr, hva den handler om, ideer om hva som kan lindre osv.
Ved å vektlegge det alternative synet på pasienten/brukeren, vil dilemmaene brukerne og pasientene befinner seg i, tre klarere fram. For eksempel: hvordan er det å gjøre seg forstått overfor en eller annen autoritet som kan trekke din troverdighet i tvil?
Hvem skal definere individets selvforståelse?
Les Berit Rustands artikkel "Bottom up"-perspektiv på psykisk helsearbeid hos NAPHA.
Abonner på:
Innlegg (Atom)