"Motstand mot medisiner et eksempel på manglende sykdomsinnsikt"

"Biologiske årsaksmodeller synes ... å være bredt akseptert blant behandlerne, selv om det varierer en god del hvordan man vekter dette i forhold til andre faktorer. Den mest foretrukne formen for psykoterapi blant de intervjuede synes å være kognitiv. Begge disse tilnærmingene har en fordel i forhold til samarbeid med de pårørende, da de ikke fokuserer på "gamle synder" og foreldrenes eventuelle "skyld" i hovedpersonens lidelser. Et klart "her og nå" perspektiv er kanskje også enklere å bruke som utgangspunkt for et samarbeid mellom mange ulike tjenester og fagpersoner."

"Vi opplevde det slik at svært mange av behandlerne tenkte på diagnosene som reelle sykdomskategorier. Mest illustrerende er dette kanskje når vi diskuterte schizofreni-diagnosen. Når vi viste til personer som hevdet offentlig at de var blitt helbredet av schizofreni, stilte enkelte behandlere spørsmålstegn ved selve diagnostiseringen i utgangspunktet. Til tross for at de anså schizofreni som svært uutforsket og en "sekke-diagnose". Dette er tautologisk tenkning: Schizofreni betraktes som en kronisk sykdom. Dersom noen helbredes av schizofreni, betyr det simpelthen at de ikke var schizofrene."

"Når vi spør om hvordan tvangstiltakene oppleves av brukeren, er det typiske svaret at de [ansatte] selv sjelden har opplevd at noen mente det var feil eller et overgrep, i ettertid".

"Spørsmål om bivirkninger ble stort sett besvart med at dagens praksis innebærer mindre og riktigere doser og at det nå har kommet langt bedre medisiner enn man hadde tidligere. Vi sitter imidlertid igjen med en følelse av at akkurat dette har vi hørt før, når nye medikamenter introduseres. Det var vanskelig å finne legitime argumenter mot medisiner i det behandlerne sa, og flere brukte motstand mot medisiner som eksempel på manglende sykdomsinnsikt."

"Behandlernes ekspertposisjon ble det i liten grad stilt spørsmål ved, slik vi tolker det. Dette til tross for mange understrekninger av at det er brukeren som er "ekspert på sitt liv". Den overordnede medisinske modellen gir behandlerne den endelige definisjonsmakten og vi tolker ikke behandlingsmøtene som et reelt fora for å la brukerekspertisen utfordre ekspertkunnskapen."

"Behandlerne argumenterte både for å øke adgangen til tvang og for å begrense den faktiske bruken av den mest mulig."

Fra Diaforsk-rapporten Holdninger, erfaringer og strukturer : fagpersoner i psykisk helsearbeid (fulltekst)

Takk DPS Ringerike!

Jeg vil takke dypt for den behandlingen som jeg fikk på DPS Ringerike. Som den fornøyde kunde av tjenestene deres, tenke jeg å skryte litt av alt det dere har fått til:

Jeg vil begynne med å si at jeg beundrer sterkt den utrolig fine måten dere gjorde psykologiske utredninger på. Hadde jeg visst at når pasienten sier at han liker svart/hvitt filmer så er det nok til å konkludere med Asberger eller at norsk black metall er et symptom på depresjon så hadde jeg ikke kastet bort mange år på å bli økonom.

Jeg vil gi honnør til psykologen som klarte å gjenfortelle barndommen min i journalen på en måte som ble en øyenåpner for foreldrene mine. Foreldre flest skjønner jo ikke en dritt om hva ungene deres driver med uansett, så de ble kjempeglad for å få en ren objektiv forklaring på hvordan oppveksten min egentlig var.

Foreldrene mine er også veldig takknemlige for juleferien i 2005, som visstnok startet 6 måneder før den vanligvis gjør. Den fikk en myk start med at dere ringte mora mi på jobben sin på Hamar fredagen før pinse og uventet fortalte at sønnen var blitt livsvarig psykisk syk, slengte på røret uten og sjekket at de hadde nødvendig hjelp og støtte.  Pinsen er jo tross at en høytid der alt er stengt i mange dager, men såpass må en jo tåle.

Det jeg er mest glad for er at dere ikke brukte tid på å opplyse meg at jeg hadde rett til en ny gjennomgang av helsetilstanden min av en annen behandler, at jeg hadde rett til å lese journalen min mens jeg var syk og at jeg fritt kunne klage så mye jeg ville på det jeg fikk. Siden hele fagmiljøet var involvert ser jeg nå at det jeg mente ikke var noe å bruke tid på uansett.  Jeg vil også takke dypt for at dere i hver måned i flere år gikk gjennom situasjonen med meg så jeg fikk det hele og fulle innblikket i hva dere tenkte. Jeg er så glad i den journalen dere skrev at jeg har bundet den inn og blar i den hver kveld med andakt.

Jeg må si at jeg er imponert over hvor moderne helsevesenet har blitt på kommunikasjonsmåter. Det at en av dere uttalte dere til Hamar Arbeiderblad om helsa mi uten å spørre om lov først meg viser jo hvor ubyråkratiske dere har blitt. At det var mulig å videreformidle sykehistorier om døde slektninger tiltros for forbud av nærmeste pårørende til meg viser jo hvor generøse rutinene har blitt på det sykehuset.

Jeg beklager at jeg i etterkant har tatt opp at jeg mener at psykologen hadde anbefalt meg å uføretrygde meg. Det var sikkert jeg som hørte feil. Jeg derfor sikker på at dere nå tar tak i alle de 90 % av pasientene deres som går rundt på uføretrygd på n´te året – de har sikker misforstått eller har hørselsproblemer hele hurven. Jeg hadde visst nok 2 mastergrader og noen år i arbeidsmarkedet i forkant, derfor så jeg virkelig satte pris på den lange NAV-ferien. Om noen vil «nave» noen år så er nemlig dette det ideelle stedet å starte.

Jeg vil til slutt beklager at jeg i etterkant klagde på den behandlingen jeg fikk. Jeg diktet selvfølgelig opp alt, fordi jeg trodde dere ikke hadde noe annet å fylle dagene med. Jeg ser nå hvilken utrolig kunnskap dere besitter i å forstå pasientene på en mest skånsom måte.

Mathias78