Dag og Tid underslår langt på vei behandlingskriteriets eksistens

Eskil Skjeldal intervjuer psykiater Marit Bjartveit i Dag og Tid. Artikkelen underslår helt eksistensen av behandlingskriteriet. Psykiateren sier om tvangsinnleggelse:

I så fall må pasienten ha ei alvorleg psykisk liding. Men det åleine er ikkje nok. Lidinga må òg innebere ein alvorleg risiko for skade på helse eller liv for ein sjølv eller andre, altså sjølvmordsrisiko og/eller valdsrisiko.

Og:

Nokre har det betre med vrangførestellingane i psykosen og ynskjer ikkje å kome ut av han. Om dei då ikkje er farlege for seg sjølve eller andre, så kvalifiserer dei ikkje for tvunge psykisk helsevern.

Skjønt avsnittet fortsetter:

Difor er tilleggskriteria om behandling og overlast òg viktige. Men då kjem diskusjonen: Kven veit kva som er best for pasienten, når skade og fare for liv er tekne bort? Her er psykiatrien i dialog med pasient og pårørande. 

Her nevner hun behandling som tilleggskriterium, men det motsier påstanden ovenfor om at "lidinga må òg innebere ein alvorleg risiko for skade på helse eller liv for ein sjølv eller andre". Psykiateren nevner også overlastkriteriet, som ble fjernet i 1999!

"Psykiatriske pasienter liker å bli lagt i belter"

To studenter ved Høgskolen i Oslo og Akershus lager belter til beltesenger. Den ene uttaler til avisa Khrono:

[Det er] mange ting som er viktig å tenke på når man jobber med psykiatriske pasienter. Mange av dem liker oppmerksomheten det er å bli lagt i belter, så det gjelder å finne en fin balanse slik at de ikke ønsker å bli lagt i belter. Vi skal ikke ufarliggjøre det.

Lærer ikke helsefagstudenter om behandlingskriteriet?

Rogalands Avis intervjuer i dag sykepleierstudent Maren Håland og medisinstudent Christina Skeisvoll om et kurs for å komme aggressive tvangsinnlagte i forkjøpet.

"Håland og Skeisvoll er klar over at bruk av tvang i psykiatrien har vært et omdiskutert tema.

- Vi vil helst unngå å bruke tvang, men når pasienten er til fare for seg selv eller andre er det faktisk viktig, sier Skeisvoll.

De understreker at de bruker tvang for pasientenes beste.

- De fleste pasientene er takknemlige i ettertid for måten vi har løst situasjonen på, sier Håland."

Uthevelsene er gjort av meg.

En psykiater som ikke kjenner psykiatriloven?

For noen dager siden irriterte vi oss her på bloggen over to avisartikler som ikke klarte å gjengi kriteriene for tvangsinnleggelse riktig. Dette skjer påfallende ofte i mediene. I dagens Aftenposten er det en psykiater som ikke kan, eller ikke vil, informere befolkningen korrekt om vilkårene for bruk av tvang:

Normalt er det høy terskel for å bli behandlet med tvang i psykiatrien. Kravene er at man har en sinnslidelse med psykotisk innhold og at man anses å være til fare eller skade for seg selv eller andre, og at behandling er nødvendig og at pasienten ikke vil la seg behandle frivillig.

Behandlingskriteriet er borte vekk. Dette skjer så hyppig, inkludert fra folk som bør vite bedre, at tanken streifer en om desinformasjonen kan være bevisst.

Ikke medhold i PFU

Vedtak i PFU på klage på Aftenposten fra WSO og andre brukerorganisasjoner.

PFU 19.6.12

Klage på Aftenposten opp på PFU-møte 19. juni

Siste møte i Pressens Faglige Utvalg før sommeren avholdes tirsdag 19. juni. Blant de 17 sakene som skal behandles, er klagen på Aftenposten fra WSO, Mental Helse, LPP, Hvite Ørn og Mental Helse Ungdom. Se sak nr. 9 på sakslista.

Oppdatering: Konklusjonen ble IKKE BRUDD.

WSO kritiserer NRKs serie Status Norge

WSO reagerer på NRKs serie Status Norge som handler om sikkerhetspsykiatri, og har etter henvendelser fra flere medlemmer tatt kontakt med NRK. Leder Mette Ellingsdalen skriver: 

WSO har fått tilbakemelding fra flere av medlemmene på programmet NRK sendte 26. april, Status Norge, fra Regional Sikkerhetsavdeling ved Dikemark sykehus.

Ensidig og ukritisk informasjon

Mennesker diagnostisert med alvorlige psykiske lidelser, og som holdes innesperret på lukkede avdelinger, er en gruppe som i stor grad har blitt usynliggjort og tiet i hjel og som har minimal mulighet til å fortelle sin versjon av historien. Flertallet av pasientene ved regionale sikkerhetsavdelinger i Norge er ikke dømt av rettsvesenet, men kun skjønnsmessig vurdert i psykisk helsevern. 

I programmet omtales Regional Sikkerhetsavdeling som oftest kun som "Dikemark". Dikemark sykehus har mange avdelinger, der regional sikkerhetsavdeling kun er en. Flertallet av pasienter ved Dikemark sykehus er ikke ansett som farlige. Ved denne omtalen av Dikemark, uten å spesifisere "Regional Sikkerhetsavdeling", skapes et inntrykk av at alle pasienter innlagt ved Dikemark er farlige. Det er liten kunnskap i befolkningen om dette i utgangspunktet, og for pasienter som har vært eller er innlagt ved andre avdelinger ved Dikemark kan dette oppleves svært stigmatiserende, og blir i sin konsekvens feilinformasjon.  

Noen sitater fra programmet: 

"Trolig er dette verdens dyreste sykehus. En pasientplass her koster mer enn 6 millioner kroner i året, og i gjennomsnitt er det fem ansatte pr. pasient."  

"For første gang åpner Dikemark sine dører" [for et TV-team]

[Noen er dømt, og andre er tvangsinnlagt av psykiatrien] "ALLE (uthevet her) pasientene er farlige for andre." 

Psykiater Anne Kristine Bergem sier at de innlagte ikke selv kan avgjøre om de ønsker å stille i et tv-program, og derfor er det personalet som kommer til orde i programmet. Dette begrunnes med at det er til pasientens beste. Dette mener WSO er svært problematisk. At det samme personalet som har myndighet til å frata dem friheten på ubestemt tid også gis makt til å hindre dem i å komme til orde i er svært problematisk. Resultatet er en svært skjev fremstilling av hva det vil si å være innesperret på Regional Sikkerhetsavdeling Dikemark.

Psykiateren bruker en ganske ekstrem form for tildekkende språkbruk, som beskriver svært inngripende tvangstiltak som omsorg og behandling. Et tydelig eksempel er beskrivelsen av belterommet på isolatavdelingen, hvor hun snakker om å «tilbringe tid» på belterommet, og at den innlagte «har muligheten til å trekke seg tilbake der hvis det er behov for det». Denne beskrivelsen står i grell motsetning til realiteten å bli lagt i belter.

I 1999 besøkte Europarådets torturkomite – CPT regional observasjonspost ved Dikemark. Der møtte de en innlagt som var blitt holdt isolert på avdelingens enhet for skjerming sammenhengende i fire måneder. Han hadde vært bundet fast med transportremmer på hender og føtter både dag og natt. Sykehuset opplyste at han hadde vært psykotisk. I sin rapport skrev CPT at behandlingen av denne pasienten måtte karakteriseres som «ill-treatment». Slik behandling kunne etter komiteens mening ikke gis noen terapeutisk begrunnelse. Kilde: Gro Hillestad Thune: "Overgrep. Søkelys på psykiatrien".

Feilinformasjon om medikamenter

Psykiater Anne Kristine Bergem kommer i programmet med en påstand som er tilbakevist av fagfolk for mange år siden. Hun sier at hvis pasientene ikke får "antipsykotika", så kan de få hjerneskade og at dette kan de se på hjernescanning. Dette er som nevnt tilbakevist for lengesiden. Det kan ikke være sånn at feilinformasjon skal kunne spres uimotsagt for å opprettholde psykiaternes maktmonopol og gi støtte til kommersielle interesser bak.

I en kronikk i Dagbladet 10.08.2007 skrev nå avdøde professor i farmakologi Ivar Aursnes om dette bedraget: 

"Psykiateren Richard Wyatt framsatte i 1991 en teori om at ubehandlet psykose skader hjernen. I 1997 vedgikk han at teorien var spekulativ og ikke understøttet av observerbare fakta. Faktisk har erfaringen vist det motsatte. En sammenstilling av langtidsstudier fra perioden 1984 til 1994 viste at det gikk dårligere med pasienter som hadde fått antipsykotika sammenliknet med kontrollgruppene. Det som er sikkert er at bruk av antipsykotika over tid skader hjernen."

 http://www.dagbladet.no/kultur/2007/08/10/508420.html

Professor Tor-Johan Ekeland sier i artikkelen «Biologi som medisin» (trykket i Vardøger 30/07, I psykiatriens vold):

 "Når det gjeld schizofreni blir det i dag hevda at tilstanden skuldast overskot av signalstoffet dopamin; og at depresjon kjem av eit underskot av serotonin. Tidlegare var det serotonin som også var skulda til schizofreni. Dopaminteorien om schizofreni var nær knytt til oppdaginga av dette signalstoffet si rolle ved Parkinsonisme. Ein visste nemleg at svært mange nevroleptika skapte ekstrapyramidale biverknader tilsvarande symptoma ved parkinsonisme, og at denne lidinga førte med seg mangel på dopamin. Nevroleptika virka gjennom å blokkere dopaminaktiviteten – og schizofreni kunne derfor skuldast unormal dopaminaktivitet. Imidlertid er der ingen forskingsresultat som viser at schizofreni skuldast overdriven dopaminaktivitet. På grunnlag av obduksjon av hjernane til schizofrene trudde ein lenge det, fordi ein fann unormalt tal på dopaminreseptorar. Seinare har ein innsett at desse funna skuldast behandlinga. Gir ein dopaminblokkerande medikament set hjernen i gang kompenserande aktivitetar ved å auke talet på reseptora. Seponering av nevroleptika kan då føre til psykose – altså ein biverknad av medikasjonen og ikkje eit prov på effekten av dei, slik det feilaktig har blitt framstilt (sjå Valenstein, 2002 og Whitaker, 2002). Dette kan minne om ei gamal historie. Nevropatologar studerte i mange tiår hjernane til avlidne schizofrene for å finne strukturelle avvik i høve til normale. Dette tok jamt slutt i 1940 då det viste seg at det vesle ein hadde funne var ein konsekvens av korleis desse preparathjernene var lagra (Plum, 1972). "

NRK, har som statskanal, et særskilt ansvar i å formidle korrekt informasjon og drive kritisk og undersøkende journalistikk. Dette mener WSO ikke er ivaretatt i dette programmet.

WSO kan bidra med ytterligere dokumentasjon om ønskelig.

Åpent brev til Aftenposten

En tredelt artikkelserie nylig publisert i Aftenpostens papirutgave og nettavis er dessverre bygd på så mange faktafeil, at en stor gruppe mennesker med dette stigmatiseres på det groveste.

Aftenpostens tyngde og plass som en av vårt lands viktigste nyhets- og informasjonsleverandør, gjør at vi ikke kan overse den enorme virkningen denne artikkelserien må ha på lesernes referanseramme om mennesker med psykiske helseplager, lidelser eller psykiatriske diagnoser.

Som representanter for disse menneskene, velger derfor Mental Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), We Shall Overcome (WSO), Hvite Ørn og Mental Helse Ungdom å publisere dette brevet til Aftenposten.

Artikkelserien ble publisert i Aftenpostens papirutgave og på Aftenpostens nettavis torsdag 1. mars 2012, fredag 2. mars 2012 og søndag 4. mars 2012. 

I det første oppslaget har Aftenposten brukt jordmor Sara Kahsay og et overfall på henne som case i en sak som skal forklare Paulsrud-utvalgets foreslåtte regler om tvang, som er ute på høring nå. At dette er hensikten med saken, vises blant annet tydelig gjennom faktaboksen ”Bakgrunn – vil redusere tvang” på side 4 og spaltesaken på siden 5: ”Advarer mot forslag om mindre tvangsbruk”.

Artikkelforfatterne har dermed blandet sammen grove faktafeil om pasienter i spesialisthelsetjenesten som behandles med tvang, med Kahsays sak, der gjerningsmannen muligens blir dømt til tvungent psykisk helsevern.

Verken dagens regler om tvang eller utvalgets forslag er gjengitt korrekt i saken. Det er riktig at utvalget vil innføre et krav om at pasienten ikke kan tvangsinnlegges hvis han eller hun er «beslutningskompetent». Det går ikke frem av artikkelen at forslaget bare gjelder pasienter som det er aktuelt å legge inn på behandlingskriteriet og ikke pasienter som kan være til fare for andre. Dette må vel være en helt vesentlig opplysning å ha med, når saken dreier seg nettopp om personer med psykiske lidelser som kan være til fare for andre.

Forskjellen mellom rettighetene til pasienter med og uten beslutningskompetanse, og hensynet til samfunnet når det gjelder personer som har utført voldshandlinger, er ikke forklart for leseren. Det er også blandet sammen på en slik måte at leseren sitter igjen med et inntrykk av at alle med en psykisk lidelse eller diagnose er potensielle voldsforbrytere.

Artikkelserien konstruerer med dette en grunnløs ”sannhet” basert på fakta som er mistolket og feil fremstilling av gjeldende rett og forslag til lovendringer. Dette kunne og burde ha blitt rettet opp etter første oppslag, da journalistene ble gjort oppmerksomme på dette av Mental Helse via direkte korrespondanse på e-post samme dag. Det ble også sendt debattinnlegg fra både Mental Helse og lederen av det omtalte lovutvalget til Aftenposten, uten at noen av disse ble antatt. Heller ikke en e-post fra Mental Helse til sjefredaktør Hilde Haugsgjerd, er blitt besvart. Hvite Ørn ble intervjuet i den siste artikkelen i serien, men ble feilsitert og satt i motsatt sammenheng i forhold til hva organisasjonen står for. Her ble det lovet sitatsjekk, uten at dette ble gjennomført.

På denne måten har journalistene og Aftenposten nektet tilsvar på vegne av både gruppen som er stigmatisert og unnlatt å rette opp åpenbare feil. I stedet ble feilene gjentatt gjennom hele artikkelserien.

Dette er med på å forsterke stigmatiseringen av våre medlemmer og andre berørte.   

På bakgrunn av dette har Mental Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), We Shall Overcome (WSO), Hvite Ørn og Mental Helse Ungdom på vegne av våre medlemmer i dag klaget Aftenposten inn til Pressens Faglige Utvalg, for brudd på Vær Varsom-plakaten pkt. 1.2, 3.2, 3.7, 4.1, 4.13 og 4.14.

Vi håper dette vil føre til debatt og bevisstgjøre ikke bare Aftenposten, men alle redaksjoner i Norge.

Av: Mental Helse, Landsforeningen for pårørende innen psykisk helse (LPP), We Shall Overcome (WSO), Hvite Ørn og Mental Helse Ungdom.