Viser innlegg med etiketten Lovverk. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Lovverk. Vis alle innlegg
9.8.15
Om domstolsprøving av tvangsvedtak
Masteroppgave som kanskje kan være informativ for tvangsberørte: Domstolsprøving av tvangsvedtak innen psykiskhelsevern
14.8.13
WSO skal arrangere kurs om rettigheter
WSO har lenge ønsket å få til et kurs om rettigheter for personer under tvang. Foreningen får mange henvendelser som gjelder rettigheter ved tvangsinnleggelse og andre former for tvang/trusler om tvang.
Folk spør blant annet om:
- Hvordan skal man gå fram for å klage?
- Hva skjer hvis saken kommer for retten?
- Har man rett på «second opinion»?
- Hva gjør man om man ikke får det man har krav på?
WSO opplever at behovet for informasjon om slike rettigheter er mye større enn det foreningen klarer å fylle. En løsning på det problemet er at flere får informasjon - derfor kurs om rettigheter. På den måten kan flere utdannes til å gi likemannsstøtte til andre.
Men minst like viktig er det at de som selv er utsatt for tvang, eller i risiko for tvang,
kan få vite mer om egne rettigheter, og på den måten bli sterkere
og kunne få mer kontroll over eget liv.
Siden det også er stor forskjell på formell kunnskap, altså hva lover og forskrifter sier man har rett på, og den erfaringsbaserte kunnskapen hos personer som har opplevd systemet i praksis, ønsker WSO å lage kurs om både teori og erfaring.
I tillegg til å utarbeide et kurs (som WSO etter hvert tar sikte på skal holdes i mindre grupper flere steder i landet), vil WSO også lage en nettside. Når man trenger det som mest, er det sjelden det er mulig å gå på kurs, så da er det viktig å kunne finne informasjonen på egen hånd.
WSO ønsker også å inkludere tips om hvordan man kan komme seg ut av en tvangssituasjon, ikke bare i forhold til lovverk, men også andre viktige ting.
Arbeidet med å lage kurset starter nå i høst, og antas å være ferdig før sommeren 2014.
Har du innspill å komme med?
- Et spørsmål om rettigheter?
- Noe du lurte på tidligere som du nå vet svaret på?
Blant WSOs medlemmer er det utrolig mye erfaring, og den trenger foreningen for å kunne lage et godt kurs.
Send e-post eller brev. Eller ring kontoret, som så kan skrive ned innspillet ditt. Liv Skree vil være leder for prosjektet: liv.skree@hotmail.com
Medlemskap i WSO koster 100 kr per år, eller 500 kr for livstidsmedlemskap.
Kilde: WSO-posten nr 3/2013
Folk spør blant annet om:
- Hvordan skal man gå fram for å klage?
- Hva skjer hvis saken kommer for retten?
- Har man rett på «second opinion»?
- Hva gjør man om man ikke får det man har krav på?
 |
| gyldendal.no |
Siden det også er stor forskjell på formell kunnskap, altså hva lover og forskrifter sier man har rett på, og den erfaringsbaserte kunnskapen hos personer som har opplevd systemet i praksis, ønsker WSO å lage kurs om både teori og erfaring.
I tillegg til å utarbeide et kurs (som WSO etter hvert tar sikte på skal holdes i mindre grupper flere steder i landet), vil WSO også lage en nettside. Når man trenger det som mest, er det sjelden det er mulig å gå på kurs, så da er det viktig å kunne finne informasjonen på egen hånd.
WSO ønsker også å inkludere tips om hvordan man kan komme seg ut av en tvangssituasjon, ikke bare i forhold til lovverk, men også andre viktige ting.
Arbeidet med å lage kurset starter nå i høst, og antas å være ferdig før sommeren 2014.
Har du innspill å komme med?
- Et spørsmål om rettigheter?
- Noe du lurte på tidligere som du nå vet svaret på?
Blant WSOs medlemmer er det utrolig mye erfaring, og den trenger foreningen for å kunne lage et godt kurs.
Send e-post eller brev. Eller ring kontoret, som så kan skrive ned innspillet ditt. Liv Skree vil være leder for prosjektet: liv.skree@hotmail.com
Medlemskap i WSO koster 100 kr per år, eller 500 kr for livstidsmedlemskap.
Kilde: WSO-posten nr 3/2013
7.10.12
PST ønsker å innskrenke taushetsplikten
Helsepersonell må melde fra til politiet når pasienter VEKKER BEKYMRING, mener Politiets Sikkerhetstjeneste.
- Kan føre til Stasi-tilstander i Norge, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Thomas Breen.
Søndagsavisa 7.10.
- Kan føre til Stasi-tilstander i Norge, sier stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet Thomas Breen.
Søndagsavisa 7.10.
5.10.12
- På tide å tenke på nytt om lovverk om tvangsbehandling
Last year, the United Nations Committee on the Rights of Persons with Disabilities called for the repeal of legislative provisions that allow for the deprivation of liberty on the basis of disability, “including a psychosocial or intellectual disability”. After all, we don’t have diabetes or epilepsy laws compelling people to take medication, so why do we have mental health laws?
Les Time to rethink mental health laws for treatment without consent på det australske nettstedet The Conversation.
Les Time to rethink mental health laws for treatment without consent på det australske nettstedet The Conversation.
23.8.12
Folkeopplysning om lovverk og sånn
En av våre lesere har sendt oss denne mailen:
Under overskriften »Bryt lova kvar veke for å redde liv» forteller NRK om Lovisenberg sykehus sine erfaringer med farlige psykiatriske pasienter.
I november 2010 skjedde det som absolutt ikkje skulle skje ved psykiatriske sjukehus i Oslo. Ein kvinneleg tilsett vart angripen og nesten drepen av ein pasient ved akuttpsykiatrisk avdeling ved Lovisenberg sjukehus.
Gjerningsmannen, som no er 28 år gammal, slo kvinna ned og trampa hardt på hovudet hennar om lag 20 gongar, slik at ho fekk livstrugande skadar i form av brot på skallen og hjerneblødningar, ifølgje tiltaleavgjerda. (...) Utfallet kunne (...) ha vore endå meir alvorleg, dersom han hadde hatt tilgang til våpen. (...)
Angrep med våpen kunne ha vore ein reell fare, dersom sjukehuset hadde halde seg til lova. Lova er nemleg slik at psykiatriske sjukehus ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje.
Skremmende, ikke sant? At man ikke har lov til å ransake noen pasienter mot deres vilje høres jo ikke bra ut.
Men to – sier og skriver TO – setninger lenger nede, får vi vite hva som skjer dersom noen nekter å bli ransaka: Då må det kvar einaste gong fattast eit vedtak.. Og ikke nok med det: Dette må skrivast av ein spesialist i psykiatri. Det er uklart om journalisten mener at dette er en så enorm byråkratisk hindring at sykehuset i praksis «ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje, eller om han bare sliter med ekstremt nedsatt korttidshukommelse.
Dog finnes det enda flere begrensinger: Men dette vedtaket skal eigentleg berre gjerast dersom det er særleg grunn til å mistenke for at pasienten har farlege hensikter.
Det at nokre ikkje vil late seg ransake, er neppe åleine grunn nok til å fatte vedtak.
- Dersom dei seier nei, fattar me eit vedtak om å ransake dei. Etter lova har dei lov til å nekte.
Altså: Pasientene har lov til å nekte å bli ransaka, men hvis de nekter, blir de ransaka likevel. Det er nå ihvertfall forutsigbart og oversiktelig.
I faktaboksen nederst i artikkelen (du vet, den som står med liten skrift og som absolutt alle leserne av artikkelen får med seg i detalj) fremgår det at:
I paragraf 4-6 står det: «ved begrunnet mistanke om at ...farlig gjenstand vil bli forsøkt eller er innført i institusjon for døgnopphold, kan den faglig ansvarlige med henblikk på dette vedta at pasientens rom og eiendeler skal undersøkes samt at det skal foretas kroppsvisitasjon av pasienten.
Ved Lovisenberg sykehus fattes det alltid vedtak om undersøkelse av eiendeler hvis pasienten ikke frivillig lar sykehuset undersøke eiendelene med tanke på farlig gjenstand. Dette er trolig en for vid tolkning av begrepet begrunnet mistanke.
Og det kunne jo man laget en sak på - at sykehuset mener at det ikke er mulig å skille ut de potensielt farlige pasientene og at man burde ha anledning til å ransake absolutt alle pasienter som ren rutine. I en slik hypotetisk artikkel kunne man imidlertid forvente at man tok opp dilemmaet med å utsette sårbare pasienter – inklusive de som er innlagt mot sin vilje – for en potensielt sett traumatiserende ransaking og kroppsvisitering. (Se f.eks. fortelling i Morgenbladet.)
Det skal også tilføyes at den pasienten som blir brukt som skrekkeksempel (og som altså ikke hadde innført noe våpen) hadde «kom[met] inn til oss på grunn av [to liknande, men mindre alvorlege valdsepisodar ved ein annan institusjon]. Så me oppfatta han som potensielt farleg».
Med andre ord: Sykehuset hadde soleklar lovhjemmel for å kroppsvisitere denne personen. Like fullt presterer altså artikkelen å hevde at:
Lova er nemleg slik at psykiatriske sjukehus ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje.
Er det ikke fint med allmennkringkastere som kan formidle saklig informasjon på en ikke-tabloidisert måte?
Bonivard
Under overskriften »Bryt lova kvar veke for å redde liv» forteller NRK om Lovisenberg sykehus sine erfaringer med farlige psykiatriske pasienter.
I november 2010 skjedde det som absolutt ikkje skulle skje ved psykiatriske sjukehus i Oslo. Ein kvinneleg tilsett vart angripen og nesten drepen av ein pasient ved akuttpsykiatrisk avdeling ved Lovisenberg sjukehus.
Gjerningsmannen, som no er 28 år gammal, slo kvinna ned og trampa hardt på hovudet hennar om lag 20 gongar, slik at ho fekk livstrugande skadar i form av brot på skallen og hjerneblødningar, ifølgje tiltaleavgjerda. (...) Utfallet kunne (...) ha vore endå meir alvorleg, dersom han hadde hatt tilgang til våpen. (...)
Angrep med våpen kunne ha vore ein reell fare, dersom sjukehuset hadde halde seg til lova. Lova er nemleg slik at psykiatriske sjukehus ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje.
Skremmende, ikke sant? At man ikke har lov til å ransake noen pasienter mot deres vilje høres jo ikke bra ut.
Men to – sier og skriver TO – setninger lenger nede, får vi vite hva som skjer dersom noen nekter å bli ransaka: Då må det kvar einaste gong fattast eit vedtak.. Og ikke nok med det: Dette må skrivast av ein spesialist i psykiatri. Det er uklart om journalisten mener at dette er en så enorm byråkratisk hindring at sykehuset i praksis «ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje, eller om han bare sliter med ekstremt nedsatt korttidshukommelse.
Dog finnes det enda flere begrensinger: Men dette vedtaket skal eigentleg berre gjerast dersom det er særleg grunn til å mistenke for at pasienten har farlege hensikter.
Det at nokre ikkje vil late seg ransake, er neppe åleine grunn nok til å fatte vedtak.
- Dersom dei seier nei, fattar me eit vedtak om å ransake dei. Etter lova har dei lov til å nekte.
Altså: Pasientene har lov til å nekte å bli ransaka, men hvis de nekter, blir de ransaka likevel. Det er nå ihvertfall forutsigbart og oversiktelig.
I faktaboksen nederst i artikkelen (du vet, den som står med liten skrift og som absolutt alle leserne av artikkelen får med seg i detalj) fremgår det at:
I paragraf 4-6 står det: «ved begrunnet mistanke om at ...farlig gjenstand vil bli forsøkt eller er innført i institusjon for døgnopphold, kan den faglig ansvarlige med henblikk på dette vedta at pasientens rom og eiendeler skal undersøkes samt at det skal foretas kroppsvisitasjon av pasienten.
Ved Lovisenberg sykehus fattes det alltid vedtak om undersøkelse av eiendeler hvis pasienten ikke frivillig lar sykehuset undersøke eiendelene med tanke på farlig gjenstand. Dette er trolig en for vid tolkning av begrepet begrunnet mistanke.
Og det kunne jo man laget en sak på - at sykehuset mener at det ikke er mulig å skille ut de potensielt farlige pasientene og at man burde ha anledning til å ransake absolutt alle pasienter som ren rutine. I en slik hypotetisk artikkel kunne man imidlertid forvente at man tok opp dilemmaet med å utsette sårbare pasienter – inklusive de som er innlagt mot sin vilje – for en potensielt sett traumatiserende ransaking og kroppsvisitering. (Se f.eks. fortelling i Morgenbladet.)
Det skal også tilføyes at den pasienten som blir brukt som skrekkeksempel (og som altså ikke hadde innført noe våpen) hadde «kom[met] inn til oss på grunn av [to liknande, men mindre alvorlege valdsepisodar ved ein annan institusjon]. Så me oppfatta han som potensielt farleg».
Med andre ord: Sykehuset hadde soleklar lovhjemmel for å kroppsvisitere denne personen. Like fullt presterer altså artikkelen å hevde at:
Lova er nemleg slik at psykiatriske sjukehus ikkje har høve til å ransake pasientane mot deira vilje.
Er det ikke fint med allmennkringkastere som kan formidle saklig informasjon på en ikke-tabloidisert måte?
Bonivard
4.8.12
Pasientrettighetslovens kapittel 4A og bruk av psykofarmaka
Kapittel 4A i pasientrettighetsloven gir ikke adgang til tvangsmedisinering med psykofarmaka, likevel godkjennes dette i praksis, skriver advokatfullmektig Fredrik L. Ellingsen i en kommentar i dagens Aftenposten.
For en tid tilbake fikk jeg en e-post fra en bloggleser med lenke til et foredrag om antipsykotika som tvungen helsehjelp i sykehjem. Vedkommende skrev:
Legg merke til hvordan man ønsker å tvangsbehandle med nevroletika eldre som viser "mistro mot personalet", er "klagende og engstelige", viser "aggresjon ved grensesetting" osv. Dette er jo reine tukthuset. Og legg merke til bildet av Jack Nicholson som illustrasjon (er vel fra Gjøkeredet eller Shining).
Dette er også et grotesk eksempel på hvordan pasientrettighetsloven kap. 4A vil bli brukt, misbrukt, feiltolket og lagt på strekk. Kap 4A regulerer ikke undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke, men med helsepersonellets kolossale makt og definisjonsmakt er det meste mulig (som å begrunne nevroleptikabehandling med forebygging av vesentlig somatisk helseskade, slik denne overlegen begir seg inn på).
Les og bli skremt.
Om pasientrettighetslovens kapittel 4A
Loven trådte i kraft 01.01.09. Den omhandler bruk av tvang i helsevesenet utenfor lov om psykisk helsevern. Bestemmelsen kommer til anvendelse ved helsehjelp for somatiske sykdommer hos personer som anses å mangle "samtykkekompetanse" og som motsetter seg helsehjelp (gjelder ikke øyeblikkelig hjelp): Personer med psykiske lidelser, eldre/demente, utviklingshemmede og personer med hodeskader.
- Det er ganske enkelt oppsiktsvekkende at en slik lov kan vedtas uten noen form for offentlig debatt. Noe tilsvarende kunne etter mitt syn ikke ha skjedd i noe annet land i Europa, uttalte jurist og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune til Dagens Medisin.
Alt fra tvungen narkose og inngrep i kroppen, til beltelegging og medikamenter rørt inn i syltetøyet tillates mot pasientens vilje når han eller hun ikke anses å ha samtykkekompetanse. Kontrollen er "stikkprøver".
For en tid tilbake fikk jeg en e-post fra en bloggleser med lenke til et foredrag om antipsykotika som tvungen helsehjelp i sykehjem. Vedkommende skrev:
Legg merke til hvordan man ønsker å tvangsbehandle med nevroletika eldre som viser "mistro mot personalet", er "klagende og engstelige", viser "aggresjon ved grensesetting" osv. Dette er jo reine tukthuset. Og legg merke til bildet av Jack Nicholson som illustrasjon (er vel fra Gjøkeredet eller Shining).
Dette er også et grotesk eksempel på hvordan pasientrettighetsloven kap. 4A vil bli brukt, misbrukt, feiltolket og lagt på strekk. Kap 4A regulerer ikke undersøkelse og behandling av psykisk lidelse uten eget samtykke, men med helsepersonellets kolossale makt og definisjonsmakt er det meste mulig (som å begrunne nevroleptikabehandling med forebygging av vesentlig somatisk helseskade, slik denne overlegen begir seg inn på).
Les og bli skremt.
Om pasientrettighetslovens kapittel 4A
Loven trådte i kraft 01.01.09. Den omhandler bruk av tvang i helsevesenet utenfor lov om psykisk helsevern. Bestemmelsen kommer til anvendelse ved helsehjelp for somatiske sykdommer hos personer som anses å mangle "samtykkekompetanse" og som motsetter seg helsehjelp (gjelder ikke øyeblikkelig hjelp): Personer med psykiske lidelser, eldre/demente, utviklingshemmede og personer med hodeskader.
- Loven gjelder pasienter som mangler samtykkekompetanse og motsetter seg helsehjelp.
- Loven omfatter hele kommunehelsetjenesten, herunder pleie og omsorg, i tillegg til tannhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten.
- Loven gjelder som hovedregel alle former for helsehjelp, med unntak av undersøkelse og behandling av psykiske lidelser, hvor psykisk helsevernloven anvendes.
- Det er ganske enkelt oppsiktsvekkende at en slik lov kan vedtas uten noen form for offentlig debatt. Noe tilsvarende kunne etter mitt syn ikke ha skjedd i noe annet land i Europa, uttalte jurist og menneskerettighetsekspert Gro Hillestad Thune til Dagens Medisin.
Alt fra tvungen narkose og inngrep i kroppen, til beltelegging og medikamenter rørt inn i syltetøyet tillates mot pasientens vilje når han eller hun ikke anses å ha samtykkekompetanse. Kontrollen er "stikkprøver".
Helsedirektoratet laget et lite internettkurs for helsepersonell om lovendringen.
12.7.12
Er dette en slags kortversjon av kapittel 3 i psykisk helsevernloven?
Kan bruke tvang ved stor fare
Fylkeslegen i Rogaland, Pål Iden, forteller at sykehuspersonell kan bruke tvang i situasjoner der det er overhengende fare for liv og helse.
– Innenfor psykiatrien kan det brukes tvang dersom personen har en alvorlig psykisk lidelse, sier Pål Iden til RA.
Det er også noe som heter nødrett, som betyr at det kan gripes inn dersom situasjonen tilsier det.
– Det kan gripes inn dersom det er en akutt situasjon og noen er truet, og at det er en overhengende fare for liv og helse.
Det finnes også en observasjonsparagraf, som gjør at en person kan observeres dersom det er mistanke om fare for selvmord eller at andre kan bli skadet.
Rogalands Avis
Fylkeslegen i Rogaland, Pål Iden, forteller at sykehuspersonell kan bruke tvang i situasjoner der det er overhengende fare for liv og helse.
– Innenfor psykiatrien kan det brukes tvang dersom personen har en alvorlig psykisk lidelse, sier Pål Iden til RA.
Det er også noe som heter nødrett, som betyr at det kan gripes inn dersom situasjonen tilsier det.
– Det kan gripes inn dersom det er en akutt situasjon og noen er truet, og at det er en overhengende fare for liv og helse.
Det finnes også en observasjonsparagraf, som gjør at en person kan observeres dersom det er mistanke om fare for selvmord eller at andre kan bli skadet.
Rogalands Avis
27.6.12
En psykiater som ikke kjenner psykiatriloven?
For noen dager siden irriterte vi oss her på bloggen over to avisartikler som ikke klarte å gjengi kriteriene for tvangsinnleggelse riktig. Dette skjer påfallende ofte i mediene. I dagens Aftenposten er det en psykiater som ikke kan, eller ikke vil, informere befolkningen korrekt om vilkårene for bruk av tvang:
Normalt er det høy terskel for å bli behandlet med tvang i psykiatrien. Kravene er at man har en sinnslidelse med psykotisk innhold og at man anses å være til fare eller skade for seg selv eller andre, og at behandling er nødvendig og at pasienten ikke vil la seg behandle frivillig.
Behandlingskriteriet er borte vekk. Dette skjer så hyppig, inkludert fra folk som bør vite bedre, at tanken streifer en om desinformasjonen kan være bevisst.
Normalt er det høy terskel for å bli behandlet med tvang i psykiatrien. Kravene er at man har en sinnslidelse med psykotisk innhold og at man anses å være til fare eller skade for seg selv eller andre, og at behandling er nødvendig og at pasienten ikke vil la seg behandle frivillig.
Behandlingskriteriet er borte vekk. Dette skjer så hyppig, inkludert fra folk som bør vite bedre, at tanken streifer en om desinformasjonen kan være bevisst.
9.5.12
Lex Breivik i full fart
Lovendringen er meldt å komme opp for Stortinget nå i mai, med TO dagers frist for å melde seg til høring. Her skal det tvinges gjennom uten noe tid til offentlig debatt, og at mange andre enn Breivik, hvorav flesteparten ikke er dømt for kriminelle handlinger overhodet, rammes er tydeligvis ikke så farlig. Dette er kollektiv avstraffelse av en gruppe.
Fra Helse- og omsorgskomiteens nettsider: Høring vedrørende endringer i psykisk helsevernloven
Helse- og omsorgsministeren har varslet at regjeringen vil legge fram forslag til endringer av psykisk helsevernloven. Endringene vil berøre gjennomføring av psykisk helsevern i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Proposisjonen vil etter planen bli lagt fram i statsråd 11. mai og overlevert Stortinget 14. mai. Helse- og omsorgskomiteen tar sikte på å behandle saken i vårsesjonen og vil gjerne holde åpen høring om saken. Dette vil innbære svært knappe frister. Formell kunngjøring om høring vil sannsynligvis bli lagt ut i oversikt over komiteens høringer 14. mai, med 16. mai kl. 12.00 som frist for å melde seg til høring. Høring vil antakelig bli holdt 22. mai. Det vil ikke bli stilt krav om innlevering av notat på forhånd.
http://nb-no.facebook.com/permalink.php?story_fbid=296016370482927&id=114519735266130
Fra Helse- og omsorgskomiteens nettsider: Høring vedrørende endringer i psykisk helsevernloven
Helse- og omsorgsministeren har varslet at regjeringen vil legge fram forslag til endringer av psykisk helsevernloven. Endringene vil berøre gjennomføring av psykisk helsevern i regionale sikkerhetsavdelinger, herunder i enhet med særlig høyt sikkerhetsnivå. Proposisjonen vil etter planen bli lagt fram i statsråd 11. mai og overlevert Stortinget 14. mai. Helse- og omsorgskomiteen tar sikte på å behandle saken i vårsesjonen og vil gjerne holde åpen høring om saken. Dette vil innbære svært knappe frister. Formell kunngjøring om høring vil sannsynligvis bli lagt ut i oversikt over komiteens høringer 14. mai, med 16. mai kl. 12.00 som frist for å melde seg til høring. Høring vil antakelig bli holdt 22. mai. Det vil ikke bli stilt krav om innlevering av notat på forhånd.
http://nb-no.facebook.com/permalink.php?story_fbid=296016370482927&id=114519735266130
14.4.12
Psykiatriloven m.m. hos Helsedirektoratet
På Helsedirektoratets nettsted ligger noen lenker relatert til Psykisk helsevernloven, blant annet svar på brev. Mon tro om noe av det de skriver kan diskuteres, for eksempel om menneskerettigheter? http://helsedirektoratet.no/lover-regler/psykisk-helsevernloven/Sider/default.aspx
23.3.12
Ketil Lund med kronikk om tvangsmedisinering
Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund har en kronikk i dagens Klassekampen, "Uforsvarlig tvangspsykiatri".
I NOU 2011: 9, Paulsrudutvalgets innstilling til endringer i lov om psykisk helsevern med videre, foreslår flertallet at beviskravet om at tvangsmedisinering vil få vesentlig positiv effekt må reduseres fra stor sannsynlighet til "overveiende sannsynlig" ...
"Etter utvalgets oppfatning er hovedproblemet etter gjeldende rett at lovens strenge [bevis]krav ikke har blitt fulgt i praksis."
Den klart ulovlige praksis som har vært fulgt i årevis, og som har ført til mengder av uriktige vedtak uten at klageinstanser eller tilsynsmyndigheter har reagert, fremstår ikke som problematisk for flertallet: Problemet er loven, ikke praksis, og siden tvangspsykiatrien har nektet å rette seg etter lovens rettssikkerhetskrav, må loven og rettssikkerheten rette seg etter tvangspsykiatrien.
I NOU 2011: 9, Paulsrudutvalgets innstilling til endringer i lov om psykisk helsevern med videre, foreslår flertallet at beviskravet om at tvangsmedisinering vil få vesentlig positiv effekt må reduseres fra stor sannsynlighet til "overveiende sannsynlig" ...
"Etter utvalgets oppfatning er hovedproblemet etter gjeldende rett at lovens strenge [bevis]krav ikke har blitt fulgt i praksis."
Den klart ulovlige praksis som har vært fulgt i årevis, og som har ført til mengder av uriktige vedtak uten at klageinstanser eller tilsynsmyndigheter har reagert, fremstår ikke som problematisk for flertallet: Problemet er loven, ikke praksis, og siden tvangspsykiatrien har nektet å rette seg etter lovens rettssikkerhetskrav, må loven og rettssikkerheten rette seg etter tvangspsykiatrien.
1.3.12
Mail fra en leser: - Elendig journalistikk
Hvorfor blander Aftenposten sammen dom til tvungent psykisk helsevern (straffeloven) med Paulsrudutvalgets forslag til endring av de administrative kriteriene for tvungent psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)? Vet de ikke at kun et fåtall havner i tvangspsykiatrien via straffeloven, mens tusenvis havner der, uten å ha begått kriminelle handlinger, via helselovgivningen?
Aftenposten bidrar bare til å styrke alle misforståelsene og fordommene når det gjelder hvem som havner i tvangspsykiatrien, og driver det motsatte av folkeopplysning. Spiller på frykt og stereotypier gjør de også. Fy skamme seg ...
Dessuten har jo Mælandutvalget som så på reglene for dom til tvungent psykisk helsevern foreslått å utvide kriteriene, så det som står i Aftenposten er heller ikke riktig når det gjelder denne gruppen.
Hilsen NN
Aftenposten bidrar bare til å styrke alle misforståelsene og fordommene når det gjelder hvem som havner i tvangspsykiatrien, og driver det motsatte av folkeopplysning. Spiller på frykt og stereotypier gjør de også. Fy skamme seg ...
Dessuten har jo Mælandutvalget som så på reglene for dom til tvungent psykisk helsevern foreslått å utvide kriteriene, så det som står i Aftenposten er heller ikke riktig når det gjelder denne gruppen.
Hilsen NN
19.2.12
Jungelhåndboka
Kilde: FFO
6.2.12
ICJ-Norges høringsuttalelse om tvang
ICJ-Norge - Den internasjonale juristkommisjon, norsk avdeling har levert sin høringsuttalelse om tvangspsykiatrien (NOU 2011: 9).
Artikkelen Achieving Restraint-Free on an Inpatient Behavioral Health Unit som det vises til i høringsuttalelsen.
Artikkelen Achieving Restraint-Free on an Inpatient Behavioral Health Unit som det vises til i høringsuttalelsen.
17.1.12
Ketil Lund om utilregnelighet
Tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund hadde en kronikk om Strafferettslig diskriminering i Klassekampen 4. januar.
Nasjonal helserett§konferanse
Nasjonal helserett§konferanse arrangeres 12. - 13. mars. Målsettingen for konferansen er å øke den juridiske kompetansen i helsesektoren og dermed skape en bevisstgjøring rundt lovgivning og rammebetingelser i helsetjenesten, samt danne en møteplass for sentrale aktører i landets helsevesen. Konferansen er i år på Quality Hotel & Resort Hafjell.
Tema for årets konferanse er samhandling og informasjonsbehandling i helsetjenesten. Samhandling forutsetter informasjonsutveksling, og behandling av informasjon er også viet oppmerksomhet. Blant andre aktuelle tema på konferansen er oppfølgning av barn av alvorlig syke pasienter.
Målgrupper for årets konferanse er helsepersonell og da primært leger, sykepleiere og psykologer, samt styremedlemmer i helseforetak, saksbehandlere i helsetjenesten, pasientorganisasjoner og ledere på ulike nivå både i den kommunale og statlige helsetjenesten.
Les mer
Tema for årets konferanse er samhandling og informasjonsbehandling i helsetjenesten. Samhandling forutsetter informasjonsutveksling, og behandling av informasjon er også viet oppmerksomhet. Blant andre aktuelle tema på konferansen er oppfølgning av barn av alvorlig syke pasienter.
Målgrupper for årets konferanse er helsepersonell og da primært leger, sykepleiere og psykologer, samt styremedlemmer i helseforetak, saksbehandlere i helsetjenesten, pasientorganisasjoner og ledere på ulike nivå både i den kommunale og statlige helsetjenesten.
Les mer
Abonner på:
Innlegg (Atom)