25.2.12

Kritisk blikk på våre dagers miljøterapi

Moderne miljøterapi. Masteroppgave i helsefag av Per Jørgen Langø Kristiansen (2010)

De terapeutiske samfunnene representerte en motreaksjon mot den biomedisinske psykiatrien. Dette innebar at ingen var tvangsinnlagt ved de terapeutiske samfunnene. Det skulle heller ikke brukes tvang mot pasientene i behandlingen. Demokratiske prosesser mellom pasienter og personal var et sentralt mål i behandlingsstrukturen. I Norge ble det opprettet flere terapeutiske samfunn, men fra midten av 1980-tallet var alle nedlagt. Til tross for at de terapeutiske samfunnene nå er forsvunnet, benyttes fortsatt begrepet miljøterapi om behandlingen som gis ved psykiatriske sykehus.

Psykiatrien har i de siste tiårene vært gjenstand for kritikk fra flere hold. Kritikken omhandler hovedsakelig bruk av tvang og ensidig fokus på medikamentell behandling. Denne kritikken står i sterk kontrast til miljøterapibegrepets opprinnelige innhold.

Moderne miljøterapi har kun overfladiske likhetstrekk med den miljøterapien som hadde sitt utspring i de terapeutiske samfunnene. Miljøterapiens faglige begrunnelser er preget av en paternalistisk, pragmatisk og formålsrasjonell tilnærming til pasientene, og det er tydelig at den er påvirket av biomedisinsk tenkning. Det kommer også frem at pasientene ikke blir informert om at de mottar miljøterapi. Det kan se ut som informantenes miljøterapi er en støttende funksjon til den medisinske behandlingen ved institusjonen.

5 kommentarer:

  1. Har ikke rukket å lese denne men legger inn link her:

    http://www.sykepleien.no/ikbViewer/fagutvikling/fagartikkel/808325/gode-erfaringer-med-kognitiv-miljoterapi?p_document_id=808325#archive

    SvarSlett
    Svar
    1. Realismen skal tres nedover hodet på pasienten, og står den i veien for empatien, da kan det bli vanskelig å være pasient, tenker jeg.

      Har forstått at dette sykehuset er ivrig på kognitiv terapi.

      Slett
    2. Forstod det, men greit å være konkret her.

      Slett
  2. Hvor er etikken, spør jeg. Høres ut som massiv indoktrinering dette. Jeg trodde atferdsterapien hadde tapt terreng, allerede på åtti-tallet, men jeg skjønner jo etter hvert at den har koblet seg sammen med tankeprogrammeringen.
    Har pasienten samtykket til denne behandlingen? Er ikke det en del av systemet, innhente samtykke mener jeg?

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, hva skal jeg si til dette? Det bekrefter alle antagelser og ev. fordommer mot psykiatrien som et sted for liksomempowerment. Det snakkes om kampmetaforer her, ja er det ikke maktmisbruk dtete da? Utøvd ved manipulering og en slags merkelig form for relasjonbygging, som klinger falsk i mine ører. Relasjon som middel til medisinering, lyder som den verste form for oppdragelse.

      At noen av disse informantene er opptatt av nedskjæringer forbauser meg ikke. Det forbauser meg mer at de orker være i en sånn jobb. Men de blir kanskje fanget i det?

      Overvåkning er jo dette.

      Jeg ber ofte en stille bønn om å slippe å falle i NAVs klør. Tror jeg må innlemme miljøterapi i dette også.

      Som å få alt annet enn det man kunne trenge dette; nemlig ekte relasjoner, inkludert å bli møtt med verdighet og respekt.

      Slett

LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

Motta nye innlegg på e-post.