Jeg vil takke dypt for den behandlingen som jeg fikk på DPS
Ringerike. Som den fornøyde kunde av tjenestene deres, tenke jeg å skryte litt
av alt det dere har fått til:
Jeg vil begynne med å si at jeg beundrer sterkt den utrolig
fine måten dere gjorde psykologiske utredninger på. Hadde jeg visst at når
pasienten sier at han liker svart/hvitt filmer så er det nok til å konkludere
med Asberger eller at norsk black metall er et symptom på depresjon så hadde
jeg ikke kastet bort mange år på å bli økonom.
Jeg vil gi honnør til psykologen som klarte å gjenfortelle
barndommen min i journalen på en måte som ble en øyenåpner for foreldrene mine.
Foreldre flest skjønner jo ikke en dritt om hva ungene deres driver med
uansett, så de ble kjempeglad for å få en ren objektiv forklaring på hvordan
oppveksten min egentlig var.
Foreldrene mine er også veldig takknemlige for juleferien i
2005, som visstnok startet 6 måneder før den vanligvis gjør. Den fikk en myk
start med at dere ringte mora mi på jobben sin på Hamar fredagen før pinse og
uventet fortalte at sønnen var blitt livsvarig psykisk syk, slengte på røret
uten og sjekket at de hadde nødvendig hjelp og støtte. Pinsen er jo tross at en høytid der alt er
stengt i mange dager, men såpass må en jo tåle.
Det jeg er mest glad for er at dere ikke brukte tid på å opplyse meg at jeg hadde rett til en ny gjennomgang av helsetilstanden min av
en annen behandler, at jeg hadde rett til å lese journalen min mens jeg var syk
og at jeg fritt kunne klage så mye jeg ville på det jeg fikk. Siden hele
fagmiljøet var involvert ser jeg nå at det jeg mente ikke var noe å bruke tid
på uansett. Jeg vil også takke dypt for
at dere i hver måned i flere år gikk gjennom situasjonen med meg så jeg fikk
det hele og fulle innblikket i hva dere tenkte. Jeg er så glad i den journalen
dere skrev at jeg har bundet den inn og blar i den hver kveld med andakt.
Jeg må si at jeg er imponert over hvor moderne helsevesenet
har blitt på kommunikasjonsmåter. Det at en av dere uttalte dere til Hamar
Arbeiderblad om helsa mi uten å spørre om lov først meg viser jo hvor
ubyråkratiske dere har blitt. At det var mulig å videreformidle sykehistorier
om døde slektninger tiltros for forbud av nærmeste pårørende til meg viser jo
hvor generøse rutinene har blitt på det sykehuset.
Jeg beklager at jeg i etterkant har tatt opp at jeg mener at
psykologen hadde anbefalt meg å uføretrygde meg. Det var sikkert jeg som hørte
feil. Jeg derfor sikker på at dere nå tar tak i alle de 90 % av pasientene
deres som går rundt på uføretrygd på n´te året – de har sikker misforstått
eller har hørselsproblemer hele hurven. Jeg hadde visst nok 2 mastergrader og
noen år i arbeidsmarkedet i forkant, derfor så jeg virkelig satte pris på den
lange NAV-ferien. Om noen vil «nave» noen år så er nemlig dette det ideelle
stedet å starte.
Jeg vil til slutt beklager at jeg i etterkant klagde på den
behandlingen jeg fikk. Jeg diktet selvfølgelig opp alt, fordi jeg trodde dere
ikke hadde noe annet å fylle dagene med. Jeg ser nå hvilken utrolig kunnskap
dere besitter i å forstå pasientene på en mest skånsom måte.
Mathias78
Tragisk, men jeg er ikke overrasket.
SvarSlett