Takk DPS Ringerike!

Jeg vil takke dypt for den behandlingen som jeg fikk på DPS Ringerike. Som den fornøyde kunde av tjenestene deres, tenke jeg å skryte litt av alt det dere har fått til:

Jeg vil begynne med å si at jeg beundrer sterkt den utrolig fine måten dere gjorde psykologiske utredninger på. Hadde jeg visst at når pasienten sier at han liker svart/hvitt filmer så er det nok til å konkludere med Asberger eller at norsk black metall er et symptom på depresjon så hadde jeg ikke kastet bort mange år på å bli økonom.

Jeg vil gi honnør til psykologen som klarte å gjenfortelle barndommen min i journalen på en måte som ble en øyenåpner for foreldrene mine. Foreldre flest skjønner jo ikke en dritt om hva ungene deres driver med uansett, så de ble kjempeglad for å få en ren objektiv forklaring på hvordan oppveksten min egentlig var.

Foreldrene mine er også veldig takknemlige for juleferien i 2005, som visstnok startet 6 måneder før den vanligvis gjør. Den fikk en myk start med at dere ringte mora mi på jobben sin på Hamar fredagen før pinse og uventet fortalte at sønnen var blitt livsvarig psykisk syk, slengte på røret uten og sjekket at de hadde nødvendig hjelp og støtte.  Pinsen er jo tross at en høytid der alt er stengt i mange dager, men såpass må en jo tåle.

Det jeg er mest glad for er at dere ikke brukte tid på å opplyse meg at jeg hadde rett til en ny gjennomgang av helsetilstanden min av en annen behandler, at jeg hadde rett til å lese journalen min mens jeg var syk og at jeg fritt kunne klage så mye jeg ville på det jeg fikk. Siden hele fagmiljøet var involvert ser jeg nå at det jeg mente ikke var noe å bruke tid på uansett.  Jeg vil også takke dypt for at dere i hver måned i flere år gikk gjennom situasjonen med meg så jeg fikk det hele og fulle innblikket i hva dere tenkte. Jeg er så glad i den journalen dere skrev at jeg har bundet den inn og blar i den hver kveld med andakt.

Jeg må si at jeg er imponert over hvor moderne helsevesenet har blitt på kommunikasjonsmåter. Det at en av dere uttalte dere til Hamar Arbeiderblad om helsa mi uten å spørre om lov først meg viser jo hvor ubyråkratiske dere har blitt. At det var mulig å videreformidle sykehistorier om døde slektninger tiltros for forbud av nærmeste pårørende til meg viser jo hvor generøse rutinene har blitt på det sykehuset.

Jeg beklager at jeg i etterkant har tatt opp at jeg mener at psykologen hadde anbefalt meg å uføretrygde meg. Det var sikkert jeg som hørte feil. Jeg derfor sikker på at dere nå tar tak i alle de 90 % av pasientene deres som går rundt på uføretrygd på n´te året – de har sikker misforstått eller har hørselsproblemer hele hurven. Jeg hadde visst nok 2 mastergrader og noen år i arbeidsmarkedet i forkant, derfor så jeg virkelig satte pris på den lange NAV-ferien. Om noen vil «nave» noen år så er nemlig dette det ideelle stedet å starte.

Jeg vil til slutt beklager at jeg i etterkant klagde på den behandlingen jeg fikk. Jeg diktet selvfølgelig opp alt, fordi jeg trodde dere ikke hadde noe annet å fylle dagene med. Jeg ser nå hvilken utrolig kunnskap dere besitter i å forstå pasientene på en mest skånsom måte.

Mathias78