10.7.12

VG har i dag flere artikler om selvmord i psykiatrien

Robert ble lagt inn for første gang i 2003. Etter det legger ikke moren skjul på at han fikk en kompleks sykdomshistorie.

- Siden den gang har han hatt gode og dårlige perioder. Han fikk til sammen syv forskjellige diagnoser. Det var med på å gjøre ham verre. Han ble veldig lei og fortvilet av å få nye merkelapper på seg hele tiden, sier hun.

Robert (26) tok livet sitt på sykehus

Nettmøte: LEVE svarer om selvmord

ALLE ARTIKLER OM SELVMORD

4 kommentarer:

  1. Bonivard10.7.12

    - Jeg ringte til sykehuset for å fortelle hvordan han hadde vært, men det var som å snakke til veggen. Jeg fikk vite at han lå fastspent i belte fordi han var utagerende. Jeg sa også at han var syk og trengte behandling, ikke å bli straffet. Han hadde ikke sovet på flere dager, så jeg sa de måtte dope ham ned så han fikk sove. Det var ikke vanlig at han var sånn, han var aldri voldelig, sier [moren].

    (...)

    Den 23. august ringt Erna til sykehuset for å høre hvordan det gikk. Da var det gått ni dager siden innleggelsen.

    - De lurte på hvorfor jeg ringte så ofte og lovet meg at de skulle passe på han, sier hun.

    Men dagen etter fikk hun telefonen om at han hadde tatt livet sitt ved hjelp av materialer som var tilgjengelig på rommet han bodde på. Han ble sendt til Haukeland sykehus og to dager senere døde han.

    Erna kan ikke forstå at det er mulig. Hun har selv jobbet mange år i psykisk helsevern i Førde.

    - Han la seg selv inn han ville ha hjelp for å bli bra. Men der ble han møtt med det motsatte av behandling, det var terror. De så ikke på diagnosene han hadde, de bare holdt ham fast. Det verste er å tenke på hvor fælt han hadde det de siste dagene han levde, det er helt grusomt, sier moren.


    Men klnikkdirektøren synes det er rimelig at sykehuset ikke fikk kritikk av Helsetilsynet:

    Helsetilsynet hadde lest gjennom hele journalen og sett hvordan vi hadde jobbet med pasienten, og trakk sine konklusjoner på bakgrunn av det, mener Bovin.

    Og da kan man jo lett forstå at konklusjonen var gitt....

    SvarSlett
  2. Det er veldig opprørende at sykehusene aldri tar selvkritikk.

    Jeg har selv lagt meg inn frivillig. Sammenlignet med mange andre var jeg ikke så dårlig. Jeg var litt deprimert og skjønte ikke hvor all uroen kom fra. Det eneste det virket som de var interessert i var å medisinere meg.

    En kveld spurte jeg om noen kunne legge en hånd på ryggen min. Jeg følte at jeg svevde og ønsket meg jording. Nei, det var ikke mulig. De var stadig etter meg og ville gi meg sovepiller. Jeg ga klar beskjed om at jeg ikke tar piller om det ikke er strengt nødvendig. Hørte de meg? Nei.

    Etter en uke med intens jobbing klarte de å kjøre meg ut. Jeg tok imot det de ville gi meg - Zyprexa. Det hadde jeg selvsagt ikke gjort om jeg vet det jeg vet idag.

    Jeg håper flest mulig blir klar over hvordan psykiatrien virker. Særlig de som kommer til å møte den. Jeg håper også flest mulig skjønner at det gjelder oss alle. Ingen er trygg i dette land. Alle kan havne i psykiatrien - ingen ønsker å bli tatt imot på den måten mange av oss har erfart.

    SvarSlett
  3. Bonivard11.7.12

    Forøvrig: Er det flere enn meg som går rundt med en nagende frykt om at enkelte av disse tragediene er foranlediget av følgende samtale?

    - Nå må dere for guds skyld slutte med de tvangstiltakene/tvangsmediseringen som jeg har vært underlagt. Ser dere ikke at det bare gjør en allerede vanskelig situasjon enda verre?
    - Nei, vi ser det ikke slik. Vi mener tvert imot å kunne se en klar bedring i din tilstand etter at vi innførte disse tvangstiltakene, og er klart behandlingsoptimistiske.
    - Hvordan kan dere mene at jeg har blitt bedre? Hvis dere ikke klarer å se det ut fra oppførselen min (og det faktum at det dere gjør er objektivt sett dypt krenkende), så må dere da ihvertfall høre på meg når jeg sitter her og forteller at jeg har det helt forferdelig emosjonelt og mentalt som følge av deres «behandling» av meg!
    - Nei, vi mener at du har hatt en bedring på mange områder, og kan ikke se at behandlingen har hatt noen vesentlige skadevirkninger.
    - Men hører du ikke hva jeg sier, da: Jeg har det verre nå! Hvordan kan dere 'overprøve' det?
    - Jeg hører at du opplever det slik. Vi ser imidlertid ingen klare ytre indikasjoner på denne 'forferdelige' opplevelsen som du sier at du har, og så lenge vi ikke ser noen slike ytre indikasjoner, så holder vi fast på vår vurdering.
    - ...

    SvarSlett
    Svar
    1. Jeg er stygt redd det du beskriver er veldig reellt, og det er flere som forteller at de ble suecidale først og fremst på grunn av tvangen. Under Paulsrudutvalgets høringsmøte fikk vi en beskrivelse av situasjoner / opplevelser som er triggere for selvmord, blandt annet (etter hukommelsen min); at man ikke ser noen vei ut av situasjonen, føler seg fanget, innestengt, mister kontroll over eget liv og situasjon, håpløshet... Jeg kommenterte på dette, og sammenlignet med beskrivelser av hvordan tvang oppleves, og det sier seg selv at tvang da ikke er løsningen. Det gjorde åpenbart ikke noe intrykk på utvalget, som endte med å foreslå en drastisk utvidelse av muligheten til å bruke tvang ved fare for selvmord.

      Slett

LAGE LENKE: <a href="url-adresse">Lenkens navn</a>

Motta nye innlegg på e-post.