22.12.13
18.12.13
Nytt spørreskjema om tvang
Psykolog og stipendiat Olav Nyttingnes har laget et spørreskjema som skal avdekke hvordan brukerne opplever tvang, Experienced Coercion Scale (ECS). Les om saken hos NAPHA.
16.12.13
Ytringsfrihetsprisen 2013 tildelt Siv Helen Rydheim
Juryens begrunnelse:
Bakgrunn
Historien viser at mennesker har blitt og fortsatt blir utsatt for krenkende og uverdig behandling innen psykisk helsevern, hvor også retten til den frie ytring og grunnleggende menneskerettigheter settes til side. ”Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern” har til hensikt å rette oppmerksomheten mot, og bidra til å sikre vilkårene for, den frie ytring på et bredt grunnlag. Prisvinneren bør ha pekt på forslag til endringer som kan ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet. Prisen deles ut til en person, institusjon eller organisasjon som har utmerket seg i den forbindelse. Prisen, på kr. 10 000, ble første gang utdelt i 2002, og deles ut for tolvte gang i år.
Årets prisvinner
Årets prisvinnerer en rollemodell som var tidlig ute med å dele sine erfaringer med tvang, krenkelser og erfarte opplevelser kategorisert som psykiske lidelser. Prisvinneren har benyttet seg av de fleste media for å spre erfaringskunnskap, og vært en tydelig og viktig stemme innen psykisk helse og psykisk helsevern. Over flere årtier har prisvinneren vært med å utvide forståelsen av disse begrepene gjennom erfarings- og kunnskapsformidling. Vedkommende står åpent frem og er ikke redd for å uttrykke klare holdninger og meninger, og sprer kunnskapen om hva som kan hjelpe i en livskrise. Prisvinneren har også i stor grad fortalt om de sårbare, skambelagte og stigmatiserte opplevelsene tvang og overgrep har medført, og arbeider modig, engasjert og helhjertet for å bedre forholdene som er i dag.
Årets prisvinner stiller opp der vedkommende kan uten at det er pengene eller reisevei som avgjør. Prisvinneren har i mange år arbeidet for å fremme erfaringsperspektivet og å stå på får en bedre forståelse av psykisk helse og påvirke utviklingen av psykisk helsearbeid. Hun er alltid tilgjengelig for svar på de mange spørsmål som reises i psykisk helsefeltet. Hun har en stødig kurs mot et bedre samfunn, gjennom hardt arbeid og mye kunnskap og lang arbeidskarriere som erfaringsformidler om ellers så tabubelagte og uutalte temaer. Hun har bidratt med utallige prosjekter over de siste årene. Et av hennes siste prosjekter var boken Drøm i våken tilstand (2013) i samarbeid med Gunn Helen Kristiansen. Årets prisvinner var den som dro det hele i gang på grunnlag av at hun så et sterkt behov for at egne og andres erfaringer med psykoselignende opplevelser kom frem i lyset.
Bakgrunn
Historien viser at mennesker har blitt og fortsatt blir utsatt for krenkende og uverdig behandling innen psykisk helsevern, hvor også retten til den frie ytring og grunnleggende menneskerettigheter settes til side. ”Prisen til fremme av ytringsfriheten innen psykisk helsevern” har til hensikt å rette oppmerksomheten mot, og bidra til å sikre vilkårene for, den frie ytring på et bredt grunnlag. Prisvinneren bør ha pekt på forslag til endringer som kan ivareta en grunnleggende respekt for mennesket, dets integritet og rett til ytring, medbestemmelse og deltakelse i behandlingssamarbeidet. Prisen deles ut til en person, institusjon eller organisasjon som har utmerket seg i den forbindelse. Prisen, på kr. 10 000, ble første gang utdelt i 2002, og deles ut for tolvte gang i år.
Årets prisvinner
Årets prisvinnerer en rollemodell som var tidlig ute med å dele sine erfaringer med tvang, krenkelser og erfarte opplevelser kategorisert som psykiske lidelser. Prisvinneren har benyttet seg av de fleste media for å spre erfaringskunnskap, og vært en tydelig og viktig stemme innen psykisk helse og psykisk helsevern. Over flere årtier har prisvinneren vært med å utvide forståelsen av disse begrepene gjennom erfarings- og kunnskapsformidling. Vedkommende står åpent frem og er ikke redd for å uttrykke klare holdninger og meninger, og sprer kunnskapen om hva som kan hjelpe i en livskrise. Prisvinneren har også i stor grad fortalt om de sårbare, skambelagte og stigmatiserte opplevelsene tvang og overgrep har medført, og arbeider modig, engasjert og helhjertet for å bedre forholdene som er i dag.
Årets prisvinner stiller opp der vedkommende kan uten at det er pengene eller reisevei som avgjør. Prisvinneren har i mange år arbeidet for å fremme erfaringsperspektivet og å stå på får en bedre forståelse av psykisk helse og påvirke utviklingen av psykisk helsearbeid. Hun er alltid tilgjengelig for svar på de mange spørsmål som reises i psykisk helsefeltet. Hun har en stødig kurs mot et bedre samfunn, gjennom hardt arbeid og mye kunnskap og lang arbeidskarriere som erfaringsformidler om ellers så tabubelagte og uutalte temaer. Hun har bidratt med utallige prosjekter over de siste årene. Et av hennes siste prosjekter var boken Drøm i våken tilstand (2013) i samarbeid med Gunn Helen Kristiansen. Årets prisvinner var den som dro det hele i gang på grunnlag av at hun så et sterkt behov for at egne og andres erfaringer med psykoselignende opplevelser kom frem i lyset.
Årets pris tildeles: Siv Helen Rydheim
3.12.13
Opptak fra tirsdagens CRPD-konferanse
Først i denne videoen snakker representanter fra Likestillings- og diskrimineringsombudet.
Psykisk helse starter 27:10. På slutten snakker Hege Orefellen fra WSO (fra 37:30).
Klikk på Meny for å se alle foredragene.
Psykisk helse starter 27:10. På slutten snakker Hege Orefellen fra WSO (fra 37:30).
Klikk på Meny for å se alle foredragene.
2.12.13
Psykologiprofessor John Read om barndomstraumer og psykose
Det er litt "utenomsnakk" helt i begynnelsen av videoen, så start å se ved 4 minutter og 5 sekunder.
1.12.13
WSO får internasjonal støtte ang. CRPD
WSO får internasjonal støtte på at Norge må fjerne tolkningserklæringene til CRPD (Konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne). Mental Disability Advocacy Center, grunnlagt av Open Society Foundations, har sendt et brev til statsminister Erna Solberg.
18.11.13
Artikler av Ragnfrid Kogstad
I doktorgradsavhandlingen Fortellinger fra andre posisjoner – Med brukererfaring fra psykisk helsefeltet og en gyldig stemme i politikk og kunnskapsdannelse presenterer Ragnfrid Kogstad en artikkelserie som berører brukeres erfaringer med de norske helsetjenestene.
På psykiskhelsearbeid.no er det lagt ut omtale samt lenker til tre av fire artikler i fulltekst. Den første artikkelen, "Protecting mental health clients' dignity - the importance of legal control", fins i fulltekst her.
På psykiskhelsearbeid.no er det lagt ut omtale samt lenker til tre av fire artikler i fulltekst. Den første artikkelen, "Protecting mental health clients' dignity - the importance of legal control", fins i fulltekst her.
Liv Skree intervjuet i Tønsbergs Blad
WSOs nestleder Liv Skree ble fredag intervjuet i Tønsbergs Blad: – Jeg tagg om å få snakke med psykolog i én måned - ingen kom.
16.11.13
Om tvillingstudier
Foto: donnierayjones/Flickr |
I fagessayet Psykoseforståelse: et kritisk blikk på tvillingstudier i Tidsskrift for Norsk Psykologforening skriver Roar Fosse at tvillingstudier er basert på uholdbare antakelser som gjør dem uegnet til å estimere geneffekter.
Som Fosse påpeker, er det ikke automatisk slik at et større samsvar mellom
eneggede enn toeggede tvillinger på ulike trekk, må forklares med
genetikk. Eneggede tvillinger kan ha et mer likt miljø enn toeggede, og funn kan
dermed delvis, eller helt, forklares på miljømessig grunnlag. I en studie i 1967
viste psykiater Einar Kringlen at det er store forskjeller i miljølikhetene hos
eneggede og toeggede tvillinger på alle undersøkte parametere. Her er noen av
funnene:
90 % av eneggede opplevde identitetsforvirring i barndommen mot 10% av
toeggede.
21 % av de eneggede hadde blitt tatt for å være den andre av foreldre
og/eller søsken, mot 0% av de toeggede.
35 % av eneggede hadde blitt tatt for å være den andre av lærere, mot 10%
av de toeggede.
72 % av eneggede ble oppdratt som en enhet, mot 19% av de toeggede.
73 % av eneggede var ekstremt uatskillelige som barn, mot 19% av
toeggede.
På totalvurderingen av tvillingnærhet scoret 65% av de eneggede «ekstremt
sterkt», mot 17% av de toeggede.
Av dette følger at eneggede vil ha større parvis samsvar på alt som er
miljøframkalt, for eksempel virussykdommer, fordi de tilbringer mer tid sammen,
og dermed vil måtte bli mer likt eksponert for samme smittekilder. De vil også
ha et større samsvar på psykisk uhelse, hvis dette skulle være miljøframkalt,
fordi de behandles mer likt av omgivelsene.
I 1951 gjennomførte Herndon og Jennings en tvillingstudie på
poliomyelitt(!). Tallene for parvis samsvar mellom eneggede og toeggede var
respektive 36 % og 6 %. I 2002 gjorde Cardno og kolleger en studie der de fant
at andelen var henholdsvis 36 % og 7 % på «bipolar lidelse»*. Det ser altså ut til at
polio og «bipolar» er omtrent like arvelige - henholdsvis 60 % og 58 %.
*[(36-6)x2 vs. (36-7)x2]
Cardno, A. G., Fruhling, V. R., Sham, P. C., Murray, R. M., & McGuffin,
P. (2002). A twin study of genetic relationships between psychotic symptoms.
American Journal of Psychiatry, 159, 539-545.
Herndon, C. N. & Jennings, R. G. (1951). A twin-family study of susceptibility to poliomyelitis. American Journal of Human Genetics, 3, 17-46.
Kringlen, E. (1967). Heredity and environment in the functional psychoses:
An epidemiological-clinical study. Oslo: Universitetsforlaget.
10.11.13
Et kritisk blikk på tvillingstudier
- Det er lite empirisk støtte igjen til teorien om at psykoser har biologiske årsaker. I stedet peker forskningen mot en dominerende betydning av sosiale og relasjonelle forhold, skriver Roar Fosse i fagessayet Psykoseforståelse: et kritisk blikk på tvillingstudier i siste utgave av Psykologforeningens tidsskrift.
En som har lest Fosses artikkel, sendte meg en mail:
Utrolig bra skrevet! Dette har jeg ventet lenge på. Lurer på hvordan "reaksjonene" på dette kan bli. Det er jo ikke mulig å tilbakevise at EEA har svakheter og logiske brister, etter Fosses grundige dissekering. Men det burde vel holde lenge å si: det er ikke relevant hvorvidt tvillingene skaper sitt eget miljø (f.eks. traumer), men at dette miljøet ER tilstede, og ER likere for eneggede, altså at det er miljøet som utgjør forskjellen - genskapt eller ikke. Enkelt sagt: Det er ikke HVORFOR de har et likere miljø, men AT de har et likere miljø som er relevant. Men det er jo veldig bra at han latterliggjør påstanden om at barn skaper et destruktivt miljø for seg selv. Hurra!
Om du er interessert i å lese hva Fosse skriver, men ikke er abonnent, kan du spørre biblioteket om de har tidsskriftet eller om de kan skaffe deg en kopi av artikkelen gjennom fjernlån. I Oslo har Hoved-Deichman tidsskriftet.
En som har lest Fosses artikkel, sendte meg en mail:
Utrolig bra skrevet! Dette har jeg ventet lenge på. Lurer på hvordan "reaksjonene" på dette kan bli. Det er jo ikke mulig å tilbakevise at EEA har svakheter og logiske brister, etter Fosses grundige dissekering. Men det burde vel holde lenge å si: det er ikke relevant hvorvidt tvillingene skaper sitt eget miljø (f.eks. traumer), men at dette miljøet ER tilstede, og ER likere for eneggede, altså at det er miljøet som utgjør forskjellen - genskapt eller ikke. Enkelt sagt: Det er ikke HVORFOR de har et likere miljø, men AT de har et likere miljø som er relevant. Men det er jo veldig bra at han latterliggjør påstanden om at barn skaper et destruktivt miljø for seg selv. Hurra!
Om du er interessert i å lese hva Fosse skriver, men ikke er abonnent, kan du spørre biblioteket om de har tidsskriftet eller om de kan skaffe deg en kopi av artikkelen gjennom fjernlån. I Oslo har Hoved-Deichman tidsskriftet.
30.10.13
Global spørreundersøkelse om antidepressiva
Har du erfaring med antidepressiva? Flere store aviser står bak en spørreundersøkelse om slike erfaringer. De ønsker svar fra hele verden. Eneste betingelse er at man er over 16 år. Man kan velge mellom å skrive under eget navn eller å bruke et pseudonym.
Foto: Flickr/monojussi |
18.10.13
- Brukere bør få plass i Psykologforeningens sentralstyre
Brukere bør få plass i Psykologforeningens sentralstyre, skriver Tidsskrift for Norsk Psykologforening på lederplass i siste nummer. Facebook-brukere kan komme med kommentarer.
Legetidsskriftet om elektrosjokk
Blir kravet om pasientens samtykke til behandling fulgt godt nok i dag?
Siste utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening har publisert en studie på pasienter ved Dikemark sykehus i perioden 1960-95, samt en kommentar fra professor emeritus Stein Evensen.
Siste utgave av Tidsskrift for Den norske legeforening har publisert en studie på pasienter ved Dikemark sykehus i perioden 1960-95, samt en kommentar fra professor emeritus Stein Evensen.
16.10.13
Invitasjon til å skrive manus til Tidsskrift for psykisk helsearbeid nr. 2, 2014.
Tema: «Brukere og
pårørendes erfaringsbaserte kunnskap med psykisk helsetjenester».
Redaksjonen i Tidsskrift for psykisk
helsearbeid ønsker at nr. 2, 2014 skal tematisere erfaringsbasert kunnskap hos
brukere og pårørende med psykisk helsetjenester. Denne invitasjonen går til
organisasjoner og enkeltpersoner som har erfaringer som brukere og/eller
pårørende med psykisk helsetjenester. Vi har følgende sjangre man kan skriver i
artikler, essay, fortelling, Skeivt blikk, Et godt eksempel, bokanmeldelser og Vox Populi. I denne utgaven vil det også være mulig å sende inn manus som
noveller og dikt.
Alle manus må følge våre retningslinjer som
finnes på: http://www.psykiskhelsearbeid.net
Frist for innsendelse av manus er 1. januar
2014 - det må angis om forfattere ønsker fagfellevurdering av sitt
manus.
Manus sendes: redaksjonen.tph@gmail.com
Vurdering: Alle manus vil bli gjort til
gjenstand for vurdering i redaksjonen med rett til å kunne avvise eventuelle
manus.
Kontakt: Vil mulige skribenter vite mer, kan
redaktør Bengt Karlsson: bengt.karlsson@hibu.no eller redaksjonsmedlem Ann-Mari Lofthus:
an-lofth@online.no kontaktes pr.mail.
‘
Oslo 15.10.13.
Redaksjonen i Tidsskrift for psykisk
helsearbeid,
Ved redaktør Bengt
Karlsson
Norsk studie om pasienters og personales syn på tvang
Especially among staff, there are divergent views of coercion. Professionals being physically
and emotionally close to the patient are more likely to understand him or her as a unique person with
individual needs. If patients are kept at a distance, professionals as a group change to understand patients
as members of a group with common needs and common restrictions.
Coercion in a locked psychiatric ward: Perspectives of patients and staff
Inger B Larsen and Toril B Terkelsen
University of Agder, Norway
Coercion in a locked psychiatric ward: Perspectives of patients and staff
Inger B Larsen and Toril B Terkelsen
University of Agder, Norway
15.10.13
Amerikansk film om psykofarmaka søker deltakere
Fra Mad in America:
"We are looking for *anyone* who has ever been told, “You NEED to take these medications,” to speak up and be heard.
We’re looking for as many ‘home video’-style film clips as we can get from people willing to share a bit about their experience of being told they needed to take psychotropic medications for life. We are particularly looking for clips from people who have successfully withdrawn from all or most psychiatric medications."
13.10.13
WSO Rogaland delte ut pris
På Verdensdagen for psykisk helse 10. oktober delte WSO Rogaland for første gang ut en egen Åpenhetspris. Den gikk til initiativtakerne bak en venneklubb for funksjonshemmede, Steinar Halleland, Helge Kvamme Solvik og Wenche Solvik.
– For enkelte kan det være vanskelig å ta det første skrittet ut av isolasjon og ensomhet. En venneklubb for likesinnede kan være med på å minske redselen for å møte andre mennesker, sier nestleder Thor Frøitland og styremedlem Morten Taranger i WSO Rogaland til Rogalands Avis lørdag (s. 9).
Avisen har tidligere fortalt om kritikk mot en slik klubb fra Mental Helse og Handikapforbundet.
Men mange har allerede meldt sin interesse for å være med i klubben, og prisvinner Steinar Halleland sier de er veldig fornøyd.
– For enkelte kan det være vanskelig å ta det første skrittet ut av isolasjon og ensomhet. En venneklubb for likesinnede kan være med på å minske redselen for å møte andre mennesker, sier nestleder Thor Frøitland og styremedlem Morten Taranger i WSO Rogaland til Rogalands Avis lørdag (s. 9).
Avisen har tidligere fortalt om kritikk mot en slik klubb fra Mental Helse og Handikapforbundet.
Men mange har allerede meldt sin interesse for å være med i klubben, og prisvinner Steinar Halleland sier de er veldig fornøyd.
2.10.13
Portrettintervju av Mette Ellingsdalen
Fagbladet Fontene bringer et portrettintervju av Mette, som kan leses her.
27.9.13
Norsk studie om barndomstraumer og bipolar lidelse
Our results suggest that childhood trauma is associated with a more severe course of bipolar illness. Further, childhood abuse (physical and sexual), as well as emotional abuse and neglect were significantly associated with accelerating staging process of bipolar disorder.
Studien Patterns of childhood adverse events are associated with clinical characteristics of bipolar disorder foreligger i fulltekst.
Studien Patterns of childhood adverse events are associated with clinical characteristics of bipolar disorder foreligger i fulltekst.
22.9.13
- En fantastisk seier
Aktivister har oppnådd en fantastisk seier, blogger psykolog Bruce Levine.
It is an amazing victory for mental health treatment reform activists and Robert Whitaker. On August 28, 2013, National Institute of Mental Health (NIMH) director, Thomas Insel, announced that psychiatry’s standard treatment for people diagnosed with schizophrenia and other psychoses needs to change.
After examining two long-term studies on schizophrenia and psychoses, Insel has come to what was previously considered a radical conclusion: in the long-term, some individuals with a history of psychosis do better off medication.
It is an amazing victory for mental health treatment reform activists and Robert Whitaker. On August 28, 2013, National Institute of Mental Health (NIMH) director, Thomas Insel, announced that psychiatry’s standard treatment for people diagnosed with schizophrenia and other psychoses needs to change.
After examining two long-term studies on schizophrenia and psychoses, Insel has come to what was previously considered a radical conclusion: in the long-term, some individuals with a history of psychosis do better off medication.
- Myte og feil fremstilling
Serious effects have been obscured because the frank descriptions provided by early clinicians were replaced by a vision of the drugs as a cleverly targeted, sophisticated and essentially benign treatment. And despite no convincing evidence to support the theory, the view emerged that they work by reversing an underlying “chemical imbalance” or other such abnormality rather than by inducing an abnormal or altered state.
Les Story of antipsychotics is one of myth and misrepresentation av psykiater Joanna Moncrieff.
Les Story of antipsychotics is one of myth and misrepresentation av psykiater Joanna Moncrieff.
20.9.13
Studie om stemmer og livshistorie
In 94% of cases, it was possible to clearly formulate the underlying emotional conflicts embodied by the voices (e.g., low self-worth, anger, shame and guilt). Representations for voice identity (e.g., disowned aspects of self, a family member, a past abuser) were formulated in 78% of cases. It is proposed that many individuals hear voices that make psychological sense in the context of life events, and that this information can be clinically applied in ways that serve personal recovery.
The origins of voices: links between life history and voice hearing in a survey of 100 cases
av Dirk Corstens og Eleanor Longden
Les også:
Psykiatri: Om å høre stemmer av psykiater Dag Coucheron
The origins of voices: links between life history and voice hearing in a survey of 100 cases
av Dirk Corstens og Eleanor Longden
Les også:
Psykiatri: Om å høre stemmer av psykiater Dag Coucheron
13.9.13
Nevroleptikafunn skremte forskere
Relapse Duration, Treatment Intensity, and Brain Tissue Loss in Schizophrenia: A Prospective Longitudinal MRI Study
The researchers ... analyzed the effect of medication on the brain tissue. Although results were not the same for every patient, the group found that in general, the higher the anti-psychotic medication doses, the greater the loss of brain tissue.
“This was a very upsetting finding ... We spent a couple of years analyzing the data more or less hoping we had made a mistake. But in the end, it was a solid finding that wasn’t going to go away, so we decided to go ahead and publish it. The impact is painful because psychiatrists, patients, and family members don’t know how to interpret this finding. ‘Should we stop using antipsychotic medication? Should we be using less?’”
Foto: Hege Orefellen XIV World Congress of Psychiatry |
“This was a very upsetting finding ... We spent a couple of years analyzing the data more or less hoping we had made a mistake. But in the end, it was a solid finding that wasn’t going to go away, so we decided to go ahead and publish it. The impact is painful because psychiatrists, patients, and family members don’t know how to interpret this finding. ‘Should we stop using antipsychotic medication? Should we be using less?’”
8.9.13
Joanna Moncrieff med ny bok
Psykiater Joanna Moncrieff kommer med ny bok. Den heter The Bitterest Pills: The Troubling Story of Antipsychotic Drugs.
Traumer predikerer psykose, men bedring når traumene tar slutt
Researchers at the Royal College of Surgeons in Ireland (RCSI) have demonstrated that exposure to childhood trauma (physical assault and bullying) is linked to psychotic experiences, (such as hearing voices), and in turn the cessation of traumatic experiences led to a significant reduction in the incidence of psychotic experiences.
Les mer hos Science Daily
Les mer hos Science Daily
6.9.13
Anmeldelse av Drøm i våken tilstand
Bokas forfattere er blitt møtt ut fra virkelighetsbristen, altså på faktumet, tilstanden, og ikke på innholdet i psykosen, bildene, det som må fortolkes. Når virkelighetsbristen ikke søkes løst gjennom en fortolkende virksomhet, men ved å overse bildene og den personlige livshistorie, kan det vel ikke lede til annet enn fremmedgjorthet, hvilket også er en virkelighetsforstyrrelse, om enn en som samfunnet aksepterer.
Les den fine bokanmeldelsen hos Forskerforum.
Les den fine bokanmeldelsen hos Forskerforum.
5.9.13
Foretrekker terapi fremfor medisiner
De fleste pasienter med psykiske lidelser foretrekker terapi fremfor medisiner:
Most mental health patients prefer psychotherapy over drugs.
Most mental health patients prefer psychotherapy over drugs.
30.8.13
23.8.13
NRKs Ekko om ECT
Fredagens Ekko i NRK handler om elektrosjokk, der blant andre Anne Vedlog intervjues.
20.8.13
Robert Whitaker på Litteraturhuset 26.08.
Skjermdump fra peersnet.org |
Arrangementet foregår i hovedsak på engelsk.
Robert
Whitaker, amerikansk journalist og forfatter av blant annet Mad in America og Anatomy of an Epidemic, vil presentere forskning på langtidsvirkninger av nevroleptika. Deretter vil det være reflekterende panelsamtale mellom Ole Steen, avdelingsoverlege ved OUS, Jan Ivar Røssberg, overlege og professor PhD, Mette Ellingsdalen, erfarer og leder i Landsforeningen We Shall Overcome - WSO og
Robert Whitaker. Det vil åpnes for spørsmål fra salen.
Arrangører er Erfaringskompetanse.no og We Shall Overcome - WSO.
I Anatomy of an Epidemic har Robert Whitaker gjort et dypdykk fra og med de første studiene da nevroleptika ble introdusert og frem til i dag. Han fant to historier, en som har blitt presentert av legemiddelindustri og store deler av det psykiatriske fagfeltet, og en annen
som forskningsresultatene de facto viser.
Det er verdt å merke seg at Whitaker, som arbeidet med ganske tradisjonell medisinsk journalistikk, startet arbeidet på dette
feltet med det utgangspunkt at medikamenter er både nødvendige og et gode for
mennesker med psykiske lidelser. Det var det han fant da han gikk forskningen
nærmere i sømmene, som førte ham til den mer kritiske posisjonen som kommer til
uttrykk i bøkene hans.
Temamøtet 26. august er viktig å få med seg for alle som jobber innen feltet. Kunnskapen om psykofarmaka, og spesielt langtidsvirkninger av nevroleptika, som
Robert Whitaker presenterer, vil måtte ha konsekvenser for retningslinjer
og praksis også i Norge.
Kilde: Mette Ellingsdalen
15.8.13
Amaliedagene er til uken
Frihet - nye veier til bedre psykisk helse
valgfrihet - frihet fra tvang - frihet med seg selv - frihet med
hverandre
Noen godbiter:
Ønsker du et annet perspektiv på fagfeltet - sett fra brukerens
ståsted? Da anbefales fagdagen
Fra tvang til valgfrihet torsdag 22. august
Fra tvang til valgfrihet torsdag 22. august
Sted: Fritt Ord (Uranienborgvn. 2)
Ingeborg Snilsberg, psykiater
kl 10.10 "Drøm i våken tilstand"
Siv-Helen Rydheim og Gunn Helen Kristiansen, forfattere med egenerfaring.
kl 11.05 "Vår historie om Silje"
Espen og Lise Øvre, Silje Benedikte Stiftelsen
kl 12.00 Lunsj kl 13.00 "Hvordan kan relasjoner og pårørendes rolle styrkes, ikke svekkes i en psykisk krise?"
Anne-Grethe Terjesen, leder av Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, LPP
kl 14.00 "Trygghet, Frihet, Håp - Medisinfrie tilbud innen psykisk helse"
Mette Ellingsdalen, leder av brukerorganisasjonen We Shall Overcome, WSO
kl 15.00 "Hvorfor så mye faglig lydighet og lite ulydighet i psykisk helsefeltet?"
Bengt Karlsson, professor ved Høgskolen i Buskerud, leder av Institutt for forskning innen psykisk helse og rus (IFPR), redaktør i Tidsskrift for psykisk helsearbeid
kl 15.40 Oppsummering
----
Lurer du på hva fremtiden kan bringe for psykiske helse? Da bør du få med deg debatten
Psykisk helsetilbud om 20 år - Hva kommer etter sykdomsmodellen?
Sted: Litteraturhuset; Amalie Skram sal, (Wergelandsvn. 29)
kl 18 - 20
Debattleder: Bengt Karlsson (se over)
Foredrag/ panelsamtale,
engelsk
Konferansier: Liv Skreekl 09 - 16
(Meritterende status søkes for denne dagen)
(Meritterende status søkes for denne dagen)
kl 09.00 Velkommen
kl 09.15 "Utfordringer innen dagens psykiske helsevern" Ingeborg Snilsberg, psykiater
kl 10.10 "Drøm i våken tilstand"
Siv-Helen Rydheim og Gunn Helen Kristiansen, forfattere med egenerfaring.
kl 11.05 "Vår historie om Silje"
Espen og Lise Øvre, Silje Benedikte Stiftelsen
kl 12.00 Lunsj kl 13.00 "Hvordan kan relasjoner og pårørendes rolle styrkes, ikke svekkes i en psykisk krise?"
Anne-Grethe Terjesen, leder av Landsforeningen for Pårørende innen Psykisk helse, LPP
kl 14.00 "Trygghet, Frihet, Håp - Medisinfrie tilbud innen psykisk helse"
Mette Ellingsdalen, leder av brukerorganisasjonen We Shall Overcome, WSO
kl 15.00 "Hvorfor så mye faglig lydighet og lite ulydighet i psykisk helsefeltet?"
Bengt Karlsson, professor ved Høgskolen i Buskerud, leder av Institutt for forskning innen psykisk helse og rus (IFPR), redaktør i Tidsskrift for psykisk helsearbeid
kl 15.40 Oppsummering
----
Lurer du på hva fremtiden kan bringe for psykiske helse? Da bør du få med deg debatten
Psykisk helsetilbud om 20 år - Hva kommer etter sykdomsmodellen?
Sted: Litteraturhuset; Amalie Skram sal, (Wergelandsvn. 29)
kl 18 - 20
Debattleder: Bengt Karlsson (se over)
Paneldeltakere:
Guri Gabrielsen (LDO, jurist), Anne-Grethe Terjesen (LPP), Mette
Ellingsdalen (WSO), Odd Volden (brukeraktivist), Birgit Valla
(kommunepsykolog)
Dagens
problematikk og veien videre innen forståelsen av psykisk helse og
praktiseringen av psykisk helsearbeid. Hvilken retning bør vi ta når
sykdomsmodellen dabber av?
----
Men hvilke andre muligheter har vi egentlig, spør du
kanskje? Er det overhodet mulig med medikamentfrie tilbud uten tvang? Carina
Håkansson fra Gøteborg har 25 års erfaring med at det går
an!
Kom og bli inspirert på filmdagen 23. august:
Dialog - ikke tvang
Sted: Lillebil, Cinemateket,
(Dronningens gt. 16)
Konferansier: Bob Foss
kl 11 - 16.
"Healing Homes" -Dokumentar av
Daniel Mackler om tilfriskning uten medisinering. Filmen følger Family Care
Foundation, en svensk stiftelse som gjennom 25 år har tilbydd folk sviktet av
tradisjonell psykiatri å bo i vertsfamilier for å få tid til å skape seg et nytt
liv.
Carina
Håkansson (S) fra Family Care Foundation kommer i forbindelse
med "Healing Homes" for å fortelle mer om Familievårdstiftelsen.
kl 13.30
- 14.30 Lunsj
Sted: Lokalene
til Rådet for Psykisk Helse (rett over gata for Cinemateket).
"Open
Dialogue" - Dokumentar om "Åpen Dialog"-prosjektet i Finland,
et prosjekt som er medisinfrivillig og i dag får de beste resultatene i den
vestlige verden for førstegangspsykoser (85 % får ikke en ny psykoseepisode, selv
ved målinger etter mange år). Filmen er laget av Daniel
Mackler.
----
Mandag 26. august er det nok et arrangement du bør få med deg:
En mirakelpille for psyken?
En mirakelpille for psyken?
kl. 18, Litteraturhuset, Amalie Skram-salen
Hva sier forskningen om langtidsvirkning av psykofarmaka?
Robert Whitaker har undersøkt dette i den prisvinnende boken «Anatomy of an
epidemic».
Arr:
Erfaringskompetanse/ WSO
Takk til Mette Ellingsdalen
14.8.13
WSO skal arrangere kurs om rettigheter
WSO har lenge ønsket å få til et kurs om rettigheter for personer under tvang. Foreningen får mange henvendelser som gjelder rettigheter ved tvangsinnleggelse og andre former for tvang/trusler om tvang.
Folk spør blant annet om:
- Hvordan skal man gå fram for å klage?
- Hva skjer hvis saken kommer for retten?
- Har man rett på «second opinion»?
- Hva gjør man om man ikke får det man har krav på?
WSO opplever at behovet for informasjon om slike rettigheter er mye større enn det foreningen klarer å fylle. En løsning på det problemet er at flere får informasjon - derfor kurs om rettigheter. På den måten kan flere utdannes til å gi likemannsstøtte til andre.
Men minst like viktig er det at de som selv er utsatt for tvang, eller i risiko for tvang,
kan få vite mer om egne rettigheter, og på den måten bli sterkere
og kunne få mer kontroll over eget liv.
Siden det også er stor forskjell på formell kunnskap, altså hva lover og forskrifter sier man har rett på, og den erfaringsbaserte kunnskapen hos personer som har opplevd systemet i praksis, ønsker WSO å lage kurs om både teori og erfaring.
I tillegg til å utarbeide et kurs (som WSO etter hvert tar sikte på skal holdes i mindre grupper flere steder i landet), vil WSO også lage en nettside. Når man trenger det som mest, er det sjelden det er mulig å gå på kurs, så da er det viktig å kunne finne informasjonen på egen hånd.
WSO ønsker også å inkludere tips om hvordan man kan komme seg ut av en tvangssituasjon, ikke bare i forhold til lovverk, men også andre viktige ting.
Arbeidet med å lage kurset starter nå i høst, og antas å være ferdig før sommeren 2014.
Har du innspill å komme med?
- Et spørsmål om rettigheter?
- Noe du lurte på tidligere som du nå vet svaret på?
Blant WSOs medlemmer er det utrolig mye erfaring, og den trenger foreningen for å kunne lage et godt kurs.
Send e-post eller brev. Eller ring kontoret, som så kan skrive ned innspillet ditt. Liv Skree vil være leder for prosjektet: liv.skree@hotmail.com
Medlemskap i WSO koster 100 kr per år, eller 500 kr for livstidsmedlemskap.
Kilde: WSO-posten nr 3/2013
Folk spør blant annet om:
- Hvordan skal man gå fram for å klage?
- Hva skjer hvis saken kommer for retten?
- Har man rett på «second opinion»?
- Hva gjør man om man ikke får det man har krav på?
gyldendal.no |
Siden det også er stor forskjell på formell kunnskap, altså hva lover og forskrifter sier man har rett på, og den erfaringsbaserte kunnskapen hos personer som har opplevd systemet i praksis, ønsker WSO å lage kurs om både teori og erfaring.
I tillegg til å utarbeide et kurs (som WSO etter hvert tar sikte på skal holdes i mindre grupper flere steder i landet), vil WSO også lage en nettside. Når man trenger det som mest, er det sjelden det er mulig å gå på kurs, så da er det viktig å kunne finne informasjonen på egen hånd.
WSO ønsker også å inkludere tips om hvordan man kan komme seg ut av en tvangssituasjon, ikke bare i forhold til lovverk, men også andre viktige ting.
Arbeidet med å lage kurset starter nå i høst, og antas å være ferdig før sommeren 2014.
Har du innspill å komme med?
- Et spørsmål om rettigheter?
- Noe du lurte på tidligere som du nå vet svaret på?
Blant WSOs medlemmer er det utrolig mye erfaring, og den trenger foreningen for å kunne lage et godt kurs.
Send e-post eller brev. Eller ring kontoret, som så kan skrive ned innspillet ditt. Liv Skree vil være leder for prosjektet: liv.skree@hotmail.com
Medlemskap i WSO koster 100 kr per år, eller 500 kr for livstidsmedlemskap.
Kilde: WSO-posten nr 3/2013
10.8.13
Hvordan lese en nyhetsartikkel
Mail fra en leser:
I etterkant av at en NAV-ansatt ble knivstukket av en klient og døde av skadene, har det vært mye fokus på at mannen tidligere har vært dømt for trusler og vold, men ikke fengslet fordi han ble ansett som (mulig) utilregnelig, samtidig som han heller ikke ble dømt til tvungent psykisk helsevern. NRK skriver i den forbindelse at:
For å bli dømt til tvungent psykisk helsevern må tre vilkår være oppfylt. Handlingene som er utført må være alvorlige nok, retten må mene at det er gjentakelsesfare og den tiltalte må regnes som utilregnelig.
Det lenkes også til en eldre artikkel om utilregnelige kriminelle, der man finner følgende faktaboks:
TVUNGEN BEHANDLING
De fleste lesere av denne bloggen har forhåpentligvis allerede tenkt: "Men dette stemmer jo ikke - hva med bl.a. behandlingskriteriet?" - noen har kanskje sågar begynt å vurdere mulighetene for å klage til PFU.
Faktum er imidlertid at det er riktig - teknisk sett - når NRK skriver at "Tvungent psykisk helsevern [bare] kan idømmes når" det er snakk om nærliggende gjentagelsesfare for alvorlige lovbrudd, eventuelt særlig nærliggende gjentagelsesfare for mindre alvorlige lovbrudd. Det springende punktet her er ordet "idømmes" - det er bare under disse vilkårene at domstolene kan dømme en person til TPH. Derimot har helsevesenet langt videre fullmakter til å vedta tvungent psykisk helsevern - men det er da altså snakk om et vedtak, og ikke en dom.
Så nå vet du det. Og du har formodentlig også blitt kvitt den utbredte feiloppfatningen at formålet med faktabokser er å informere lesere som ikke kan noe om temaet, og skjønt at journalistene forutsetter at samtlige lesere skal besitte den detaljkunnskap om feltet som er nødvendig for å kunne oppfange slike detaljnyanser og forstå hva som egentlig er realitetene.
Og hvis (eks-)tvangsinnlagte pasienter i fremtiden skulle komme til å bli utsatt for totalt ubegrunnet stigmatisering fra folk som har lest disse artiklene og antar at tvangsinnleggelse pr.def. forutsetter at man har begått en alvorlig straffbar handling - vel, da får de bare passe på å påpeke i absolutt enhver sammenheng hvor dette nevnes at "Ja, jeg har vært tvangsinnlagt, men det dreide seg ikke om en dom om tvangsinnleggelse, og jeg (i likhet med det store flertall av tvangsinnlagte pasienter) har verken begått en straffbar handling eller engang vært ansett som en potensiell fare for andre".
Det kan da ikke være så fryktelig mye å forlange av eks-tvangsinnlagte?
-Bonivard
9.8.13
Støre vil ha medikamentfrie behandlingsalternativer!
4.8.13
Hva mener partiene om psykisk helsevern?
Podkastserien Psykologlunsj, som drives av tre psykologer, har rettet spørsmål til partiene i forbindelse med stortingsvalget.
Første partier ut er Arbeiderpartiet vs Kystpartiet. Sistnevnte fremstiller "oss" som potensielt farlige kriminelle og ønsker mer tvang.
Første partier ut er Arbeiderpartiet vs Kystpartiet. Sistnevnte fremstiller "oss" som potensielt farlige kriminelle og ønsker mer tvang.
3.8.13
Om sosial konstruksjon av psykisk lidelse
Fra sammendraget til den australske studien “You can’t put it in a box and tie it with a ribbon”: The consumer movement and the social construction of mental illness, som foreligger i fulltekst:
First, the social construction of mental illness is drawn up by two principle discourses: professionals pathologize mental illness and consumers contextualize mental illness... Second, analysis of the social practices of mental health care settings as revealed in language foregrounded central concerns around administration. Mental health care as an institution has produced what Foucault (1978) names “procedural techniques” for recording information. These are techniques of control that prescribe the rules of conduct for professionals and consumers in the institution of mental health care. These techniques reduce the agency and personal responsibility of professionals and marginalize the self-knowledge of consumers.
First, the social construction of mental illness is drawn up by two principle discourses: professionals pathologize mental illness and consumers contextualize mental illness... Second, analysis of the social practices of mental health care settings as revealed in language foregrounded central concerns around administration. Mental health care as an institution has produced what Foucault (1978) names “procedural techniques” for recording information. These are techniques of control that prescribe the rules of conduct for professionals and consumers in the institution of mental health care. These techniques reduce the agency and personal responsibility of professionals and marginalize the self-knowledge of consumers.
30.7.13
28.7.13
Å hjelpe uten diagnose
Psykolog Rufus May, som selv har pasientbakgrunn, skrev i 2007 en artikkel i det britiske psykologtidsskriftet kalt "Working outside the diagnostic frame".
Rufus May. Skjermdump fra YouTube |
23.7.13
Linnés psykiatriske klassifisering
Vid mitten av 1700-talet försökte Carl von Linné systematisera människans mentala sjukdomar. Filosofiska rummet fördjupar sig anteckningarna från Linnés föreläsningar, vilka ger en bild 1700-talets syn på människans psyke.
Podkast fra Sveriges Radio
12.7.13
Robert Whitaker om nevroleptika
Journalist og forfatter Robert Whitaker holdt et foredrag for NAMI forrige måned. Se Powerpoint-presentasjonen av foredraget: The Case for Selective Use of Antipsychotics.
Neste måned kommer han til Norge!
Skjermdump fra peersnet.org |
10.7.13
8.7.13
Rigmor Diseths doktoravhandling om tvang
Det har vakt oppmerksomhet at en 81 år gammel kvinne tok doktorgrad. Både NRKs Ekko og Dagsrevyen intervjuet doktorand Rigmor Diseth forrige måned.
Nå ligger avhandlingen hennes på nettet: Compulsory Mental Health Care in Norway: A Study of the Interface between the Law and Psychiatry.
Nå ligger avhandlingen hennes på nettet: Compulsory Mental Health Care in Norway: A Study of the Interface between the Law and Psychiatry.
7.7.13
5.7.13
4.7.13
Flo Bellamys reise
Two years ago I began the search to find who I was beneath all the labels and major tranquilisers. I was a revolving door psychiatric patient with a severe mental illness. Well, that’s what the system told me and I was fitting into that role well.
---------
Now, the voices are great friends and advisors. I would never want to get rid of them. I no longer identify with my previous role as a severely mentally ill psychiatric patient but a human being that is experiencing and surviving life in my own unique way.
Les Flo Bellamys bloggpost From psychiatric patient to human being: My journey in a nutshell.
---------
Now, the voices are great friends and advisors. I would never want to get rid of them. I no longer identify with my previous role as a severely mentally ill psychiatric patient but a human being that is experiencing and surviving life in my own unique way.
Les Flo Bellamys bloggpost From psychiatric patient to human being: My journey in a nutshell.
Vedlikeholdsmedisinering ikke bra
3.7.13
Høy forekomst av barndomstraumer hos psykosediagnostiserte
En undersøkelse av norske forskere ser på forekomsten av barndomstraumer hos personer som har fått diagnosene schizofreni eller affektiv lidelse.
"The main finding of the present study was that a high proportion (82%) of patients with a schizophrenia spectrum or affective disorder (including bipolar and major depression with psychotic features) had experienced trauma in childhood."
Les studien: High prevalence of childhood trauma in patients with schizophrenia spectrum and affective disorder
"The main finding of the present study was that a high proportion (82%) of patients with a schizophrenia spectrum or affective disorder (including bipolar and major depression with psychotic features) had experienced trauma in childhood."
28.6.13
BBC om stemmehøring
BBC-serien The Truth About Mental Health tar denne uken opp blant annet stemmehøring. Det er intervju med Jacqui Dillon, leder av det britiske stemmehørernettverket. Innslaget starter 17 minutter ut i podkasten.
Jacqui Dillon. Skjermdump fra Vimeo (severdig videoforedrag) |
27.6.13
Musikk som medisin
Helsedirektoratet anbefaler musikkterapi som behandlingsform for personer med psykoselidelser. Det skriver nettavisen På Høyden i dag.
Faglitteratur om musikkterapi:
En ressursorientert musikkterapi av Randi Rolvsjord
Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge av Even Ruud (red.)
Tidsskriftet Musikkterapi
Faglitteratur om musikkterapi:
En ressursorientert musikkterapi av Randi Rolvsjord
Musikk i psykisk helsearbeid med barn og unge av Even Ruud (red.)
Tidsskriftet Musikkterapi
- Internasjonal menneskerettighetslov begynner å støtte oss
I går var det FN-dagen til støtte for torturofre. I den anledning skrev jurist og menneskerettighetsaktivist Tina Minkowitz et innlegg hos Mad in America om psykiatrisk tvang som tortur. Internasjonal menneskerettighetslov begynner å støtte oss, sier hun. Utdrag:
Foto: FN/Flickr |
"Juan E. Méndez, the current Special Rapporteur on Torture, acknowledges that nonconsensual medical interventions against persons with disabilities – including restraint or solitary confinement for any period of time, as well as nonconsensual administration of electroshock, psychosurgery or mind-altering drugs such as neuroleptics – always amount to at least inhuman and degrading treatment, arguably meet the criteria for torture, and are always prohibited by international law. He calls for an absolute ban on forced psychiatric interventions, saying it is an immediate obligation that cannot be postponed due to scarce financial resources. In a statement to the Human Rights Council, Méndez said that detention on mental health grounds is never justified and in particular that it is not justified based on a motivation to protect the safety of the person or others."
25.6.13
Om uvanlige erfaringer
Questioning the Medical Model of 'Psychosis'. Articles on understanding voices, paranoia, unusual experiences etc
Madness Radio: Beyond Belief Tamasin Knight
Madness Radio: Beyond Belief Tamasin Knight
21.6.13
Kritikk av regjeringens tilleggserklæring
Hvor mye tvang skal man tillate å bruke i psykiatrien? Norge
ratifiserer i juni FNs konvensjon om rettighetene til mennesker
med nedsatt funksjonsevne, men vil reservere seg på to viktige
punkter.
WSOs leder er blant dem som kritiserer tolkningserklæringene til CRPD i siste nummer av Advokatbladet.
WSOs leder er blant dem som kritiserer tolkningserklæringene til CRPD i siste nummer av Advokatbladet.
20.6.13
Den biologiske psykiatriens nye narrativ
[...] the new story that is emerging in biological psychiatry. Whereas psychiatry once told of psychiatric drugs that fixed chemical imbalances, the field is now telling of how the drugs may be “neuroprotective,” protecting against some toxic disease process; or how they may stir the growth of new neurons in select areas of the brain, which is seen as helpful; or that, in the case of stimulants, they somehow counter abnormal brain development said to be common to youth with ADHD. All of these tell of how the drugs, in some manner or another, are good for the brain.
Robert Whitaker
Robert Whitaker
Når psykiatere får psykiske lidelser
En engelsk studie har intervjuet psykiatere om deres syn på å søke profesjonell hjelp dersom de får en psykisk lidelse i fremtiden: Barriers to mental healthcare for psychiatrists.
17.6.13
Kommentar fra Arve Kirkevik til forskning på ECT
Eg har lese studien på 96 sider – peikar frå forskning.no:
Det er trist å lesa at psykiatrien framleis underkjenner røynslene frå dei mange ofra som får permanente skadar på hugset etter elektrosjokkbehandling.
Sitat:
Side 30-31
In addition to a reduced ability to encode and store new memories, ECT can result in a temporarily reduced ability to retrieve old memories. The degree of impairment can vary over the treatment pe-riod. Some patients have longstanding memory gaps throughout the treat-
ment period, and both the disease and the treatment could contribute to this phenomenon.
Some cognitive functions, including attention and concentration, tend to
improve during treatment in parallel with reduction of disease symptoms.
A recent meta-analysis showed that objective memory functions were restored within two weeks of treatment (137). Although some studies indicate that subjective memory impairments can remain for longer periods of time (34), most patients do not show any residual impairments by two to six months after the completion of treatment (138). However, even if there are no evident objective dysfunctions, temporary anterograde amnesia
during the treatment period could influence confidence in memory, and decreased confidence in memory functions may affect the subjective perception of memory (151). influence confidence in memory, and decreased confidence in memory functions may affect the subjective perception of memory (151).
Retrograde amnesia
Neuropsychologists evaluate retrograde amnesia by testing functions important for retrieval of long-term memory (67). A recent meta-analysis concluded that there were no long-lasting impairments in these functions after ECT at the group level (137). However, some patients reported retrograde amnesia after ECT. Memories from time points around the treatment
periods are most vulnerable. However, a causal link is difficult to demonstrate from these case reports. Sitat slutt.
Elektrosjokkofra sine røynsler vert altså reduserte til «case reports» som sjokklækjarane ikkje legg vekt på. Det er påfallande, med tanke på at Axel Nordenskjöld presenterte ei solskinnshistorie i artikkelen sin:
Sitat:
Side 17
I would like to share a personal anecdote that contributed to my continuing interest in electroconvulsive therapy (ECT). One of the patients I met early during my time in the psychosis department had been in compulsory inpatient care for more than one year. The patient did not speak, laid on the floor for several hours each day with a pillow over her head and occasionally started shouting and waving her arms. She had an earlier diagnosis of bipolar disorder, but her current diagnosis was “psychosis”. Several hospitalisations had been necessary after lithium treatment had been terminated due to a reduction in renal capacity. In the previous year, antidepressant medications and intramuscular antipsychotics were administered, but the patient’s status was deteriorating. The situation became urgent
when the patient stopped eating and drinking. ECT was recommended for psychotic depression with catatonia. The patient fiercely resisted and had to be escorted by four persons to the ECT treatment. After the first treatment, the patient was calm, started to eat and drink, and slept for more than twelve hours. The patient cooperated fully during the following
treatments. Within two weeks she had completely recovered. Afterwards, the patient and her family were very grateful for the ECT and for being able to celebrate Christmas together.
Sitat slutt.
Så brukarrøynsler er gangbar mynt når det (ifylgje psykiatrien) går bra – då skal det tilskrivast elektrosjokka, men ikkje når det øydelegg hugset og livet til folk, då er det berre «case report» som det ikkje vert lagt vekt på.
Harold Sackeim sin vidgjetne studie «The cognitive effects of electroconvulsive therapy in community settings» (nr. 127 på referanselista) omtalar Nordenskjöld slik:
Sitat:
Side 31
In one observational study, there was a dose-response relation between the number of treatments with bilateral electrode placement and memory performance as assessed with an autobiographical memory inventory short form at six months after treatment (127). However, this questionnaire has been criticised and is not validated (139). The answers given in the de-
pressed state before ECT are recorded. All later deviations from the pre-treatment answers are considered incorrect. Therefore, the patients cannot improve their performance after ECT. If something is remembered incorrectly in a depressed and confused state, but is remembered differently and clearly in a non-depressed state, then the score is zero points. This type of
construction risks that the association between the performance on the questionnaire and the different treatment intensities is biased by the severity of the disease. Therefore, although this study is interesting and widely cited, there is no firm evidence that retrograde amnesia occurs after ECT.
Sitat slutt.
Altså, når ein studie påviser skadar på hugset, vert han underkjent som «no firm evidence». Og når studiar med slike resultat vert underkjende, konkluderer dei slik når det kjem resultat som dei soknar etter:
Sitat:
Side 31
In fact, the results from a controlled trial indicated that long-term memory functions are similar in patients treated with ECT and patients treated pharmacologically. The authors of this trial concluded that potential memory problems are not a reason to refrain from ECT (145).
Sitat slutt.
Det verste med Nordenskjöld sin studie, er at han tilrår vedlikehaldsbehandling med elektrosjokk over lengre tid og i tillegg litium og antidepressiva for å unngå tilbakefall til depresjon etter ein serie med elektrosjokkbehandlingar. Med ei slik grotesk behandling er det ikkje rart det ikkje vert mange symptom att – det vert jo ikkje rom for å tenkja og føla noko som helst!
Den gamle lygna om at det er (berre) depresjonen (og ikkje elektrosjokk) som er årsaka til minneproblema, er tidlegare tilbakevist av Harold Robertson and Robin Pryor i artikkelen «Memory and cognitive effects of ECT: informing and assessing patients» i tidsskriftet Advances in Psyhiatric Treatment:
«People who have experienced the effects of both depression and ECT rarely mistake one for the other (Food and Drug Administration, 1982; Donahue, 2000): ECT’s effects are different and worse, they occur only after ECT and they persist in the absence of depression and drugs.» jf. link 1) nedanfor.
Alle referansane under er gamle.
1)
http://apt.rcpsych.org/cgi/content/full/12/3/228
-------------------------
2)
-------------------------
Cognitive rehabilitation: assessment and treatment of persistent memory impairments following ECT
Maeve A. Mangaoang and
Jim V. Lucey:
http://apt.rcpsych.org/cgi/content/full/13/2/90
-------------------------
3)
-------------------------
Final Report
January 2002
Review of Consumers’ Perspectives On Electro Convulsive Therapy
Service User Research Enterprise (SURE)
Institute of Psychiatry
Commissioned by Department of Health:
http://www.healthyplace.com/images/stories/depression/ec-consumerperspectives.pdf
-------------------------
4)
-------------------------
International Journal of Risk & Safety in Medicine 11 (1998) 5–40 5
IOS Press
Electroshock: scientific, ethical, and
political issues:
Peter R. Breggin
http://www.breggin.com/Electroshockscientific.pdf
-------------------------
5)
-------------------------
Dr. Peter Breggin
Posted: April 1, 2007 06:46 PM
Disturbing News for Patients and Shock Doctors Alike
http://www.huffingtonpost.com/dr-peter-breggin/disturbing-news-for-patie_b_44734.html
-------------------------
6)
-------------------------
LETTER TO THE
EDITOR:
Response to Drs
Abrams and Kellner
Harold A. Sackeim, PhD
Joan Prudic, MD
Mark Olfson, MD
http://www.ect.org/wp-content/uploads/2007/06/00124509-200706000-00004.pdf
-------------------------
7)
-------------------------
Shock Treatment: Efficacy, Memory Loss,
and Brain Damage – Psychiatry’s
Don’t Look, Don’t Tell Policy
Richard A. Warner
Email: windwarner@msn.com:
http://www.ect.org/wp-content/uploads/2006/09/shock-treatment.pdf
-------------------------
8)
-------------------------
J ECT. 2008 Mar;24(1):40-5..
Neurobiological correlates of the cognitive side effects of electroconvulsive therapy.
Nobler MS, Sackeim HA.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18379334
-------------------------
9)
-------------------------
J ECT. 2000 Jun;16(2):110-20.
Electrophysiological correlates of the adverse cognitive effects of electroconvulsive therapy.
Sackeim HA, Luber B, Moeller JR, Prudic J, Devanand DP, Nobler MS.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10868321
-------------------------
For Informasjonssenteret Hieronimus,
venleg helsing Arve Kirkevik
Det er trist å lesa at psykiatrien framleis underkjenner røynslene frå dei mange ofra som får permanente skadar på hugset etter elektrosjokkbehandling.
Sitat:
Side 30-31
In addition to a reduced ability to encode and store new memories, ECT can result in a temporarily reduced ability to retrieve old memories. The degree of impairment can vary over the treatment pe-riod. Some patients have longstanding memory gaps throughout the treat-
ment period, and both the disease and the treatment could contribute to this phenomenon.
Some cognitive functions, including attention and concentration, tend to
improve during treatment in parallel with reduction of disease symptoms.
A recent meta-analysis showed that objective memory functions were restored within two weeks of treatment (137). Although some studies indicate that subjective memory impairments can remain for longer periods of time (34), most patients do not show any residual impairments by two to six months after the completion of treatment (138). However, even if there are no evident objective dysfunctions, temporary anterograde amnesia
during the treatment period could influence confidence in memory, and decreased confidence in memory functions may affect the subjective perception of memory (151). influence confidence in memory, and decreased confidence in memory functions may affect the subjective perception of memory (151).
Retrograde amnesia
Neuropsychologists evaluate retrograde amnesia by testing functions important for retrieval of long-term memory (67). A recent meta-analysis concluded that there were no long-lasting impairments in these functions after ECT at the group level (137). However, some patients reported retrograde amnesia after ECT. Memories from time points around the treatment
periods are most vulnerable. However, a causal link is difficult to demonstrate from these case reports. Sitat slutt.
Elektrosjokkofra sine røynsler vert altså reduserte til «case reports» som sjokklækjarane ikkje legg vekt på. Det er påfallande, med tanke på at Axel Nordenskjöld presenterte ei solskinnshistorie i artikkelen sin:
Sitat:
Side 17
I would like to share a personal anecdote that contributed to my continuing interest in electroconvulsive therapy (ECT). One of the patients I met early during my time in the psychosis department had been in compulsory inpatient care for more than one year. The patient did not speak, laid on the floor for several hours each day with a pillow over her head and occasionally started shouting and waving her arms. She had an earlier diagnosis of bipolar disorder, but her current diagnosis was “psychosis”. Several hospitalisations had been necessary after lithium treatment had been terminated due to a reduction in renal capacity. In the previous year, antidepressant medications and intramuscular antipsychotics were administered, but the patient’s status was deteriorating. The situation became urgent
when the patient stopped eating and drinking. ECT was recommended for psychotic depression with catatonia. The patient fiercely resisted and had to be escorted by four persons to the ECT treatment. After the first treatment, the patient was calm, started to eat and drink, and slept for more than twelve hours. The patient cooperated fully during the following
treatments. Within two weeks she had completely recovered. Afterwards, the patient and her family were very grateful for the ECT and for being able to celebrate Christmas together.
Sitat slutt.
Så brukarrøynsler er gangbar mynt når det (ifylgje psykiatrien) går bra – då skal det tilskrivast elektrosjokka, men ikkje når det øydelegg hugset og livet til folk, då er det berre «case report» som det ikkje vert lagt vekt på.
Harold Sackeim sin vidgjetne studie «The cognitive effects of electroconvulsive therapy in community settings» (nr. 127 på referanselista) omtalar Nordenskjöld slik:
Sitat:
Side 31
In one observational study, there was a dose-response relation between the number of treatments with bilateral electrode placement and memory performance as assessed with an autobiographical memory inventory short form at six months after treatment (127). However, this questionnaire has been criticised and is not validated (139). The answers given in the de-
pressed state before ECT are recorded. All later deviations from the pre-treatment answers are considered incorrect. Therefore, the patients cannot improve their performance after ECT. If something is remembered incorrectly in a depressed and confused state, but is remembered differently and clearly in a non-depressed state, then the score is zero points. This type of
construction risks that the association between the performance on the questionnaire and the different treatment intensities is biased by the severity of the disease. Therefore, although this study is interesting and widely cited, there is no firm evidence that retrograde amnesia occurs after ECT.
Sitat slutt.
Altså, når ein studie påviser skadar på hugset, vert han underkjent som «no firm evidence». Og når studiar med slike resultat vert underkjende, konkluderer dei slik når det kjem resultat som dei soknar etter:
Sitat:
Side 31
In fact, the results from a controlled trial indicated that long-term memory functions are similar in patients treated with ECT and patients treated pharmacologically. The authors of this trial concluded that potential memory problems are not a reason to refrain from ECT (145).
Sitat slutt.
Det verste med Nordenskjöld sin studie, er at han tilrår vedlikehaldsbehandling med elektrosjokk over lengre tid og i tillegg litium og antidepressiva for å unngå tilbakefall til depresjon etter ein serie med elektrosjokkbehandlingar. Med ei slik grotesk behandling er det ikkje rart det ikkje vert mange symptom att – det vert jo ikkje rom for å tenkja og føla noko som helst!
Den gamle lygna om at det er (berre) depresjonen (og ikkje elektrosjokk) som er årsaka til minneproblema, er tidlegare tilbakevist av Harold Robertson and Robin Pryor i artikkelen «Memory and cognitive effects of ECT: informing and assessing patients» i tidsskriftet Advances in Psyhiatric Treatment:
«People who have experienced the effects of both depression and ECT rarely mistake one for the other (Food and Drug Administration, 1982; Donahue, 2000): ECT’s effects are different and worse, they occur only after ECT and they persist in the absence of depression and drugs.» jf. link 1) nedanfor.
Alle referansane under er gamle.
1)
http://apt.rcpsych.org/cgi/content/full/12/3/228
-------------------------
2)
-------------------------
Cognitive rehabilitation: assessment and treatment of persistent memory impairments following ECT
Maeve A. Mangaoang and
Jim V. Lucey:
http://apt.rcpsych.org/cgi/content/full/13/2/90
-------------------------
3)
-------------------------
Final Report
January 2002
Review of Consumers’ Perspectives On Electro Convulsive Therapy
Service User Research Enterprise (SURE)
Institute of Psychiatry
Commissioned by Department of Health:
http://www.healthyplace.com/images/stories/depression/ec-consumerperspectives.pdf
-------------------------
4)
-------------------------
International Journal of Risk & Safety in Medicine 11 (1998) 5–40 5
IOS Press
Electroshock: scientific, ethical, and
political issues:
Peter R. Breggin
http://www.breggin.com/Electroshockscientific.pdf
-------------------------
5)
-------------------------
Dr. Peter Breggin
Posted: April 1, 2007 06:46 PM
Disturbing News for Patients and Shock Doctors Alike
http://www.huffingtonpost.com/dr-peter-breggin/disturbing-news-for-patie_b_44734.html
-------------------------
6)
-------------------------
LETTER TO THE
EDITOR:
Response to Drs
Abrams and Kellner
Harold A. Sackeim, PhD
Joan Prudic, MD
Mark Olfson, MD
http://www.ect.org/wp-content/uploads/2007/06/00124509-200706000-00004.pdf
-------------------------
7)
-------------------------
Shock Treatment: Efficacy, Memory Loss,
and Brain Damage – Psychiatry’s
Don’t Look, Don’t Tell Policy
Richard A. Warner
Email: windwarner@msn.com:
http://www.ect.org/wp-content/uploads/2006/09/shock-treatment.pdf
-------------------------
8)
-------------------------
J ECT. 2008 Mar;24(1):40-5..
Neurobiological correlates of the cognitive side effects of electroconvulsive therapy.
Nobler MS, Sackeim HA.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18379334
-------------------------
9)
-------------------------
J ECT. 2000 Jun;16(2):110-20.
Electrophysiological correlates of the adverse cognitive effects of electroconvulsive therapy.
Sackeim HA, Luber B, Moeller JR, Prudic J, Devanand DP, Nobler MS.
http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/10868321
-------------------------
For Informasjonssenteret Hieronimus,
venleg helsing Arve Kirkevik
13.6.13
Historier fra beltesenga
Sykepleieren sier «Nå gråter du sånn som små babyer gjør»! Jeg reagerer og ber henne slutte å si sånt. «Jeg er også et menneske, jeg har også rett til å si det jeg synes», sier hun så. Deretter får jeg høre at min reaksjon på hennes ord, har bevist at jeg ikke er rolig, etterfulgt med trusselen om å bli liggende enda lenger i beltene.
Timene i beltesenga, og de formanende kommentarene fra sykepleieren gjorde at jeg satt igjen med følelsen av verdiløshet og mismot. «Du vet godt hva du gjør», og «Dette er veldig kontrollert», var sykepleierens ord. «Liker du å ligge i belter?» sier hun så.
Les blogginnlegget Historier fra beltesenga.
Timene i beltesenga, og de formanende kommentarene fra sykepleieren gjorde at jeg satt igjen med følelsen av verdiløshet og mismot. «Du vet godt hva du gjør», og «Dette er veldig kontrollert», var sykepleierens ord. «Liker du å ligge i belter?» sier hun så.
Les blogginnlegget Historier fra beltesenga.
3.6.13
Schizofreni-diagnostiserte resonnerer mer logisk enn folk flest
Hør podcast (på engelsk) http://www.rcpsych.ac.uk/files/podcast/owen_pod_final.mp3
Artikkelen som omtales: http://bjp.rcpsych.org/content/191/5/453.full
Artikkelen som omtales: http://bjp.rcpsych.org/content/191/5/453.full
Joanna Moncrieff og Dave Harper i Psykologtidsskriftet
Les intervju med de to kritiske fagfolkene: «Vi snakkar om å gje folk behandling, men det vi gjer er å endra dei til noko meir sosialt akseptabelt». http://psykologtidsskriftet.no/index.php?seks_id=281350&a=3
1.6.13
Debatt om diagnoser
Podcast der psykoterapeut og forfatter Gary Greenberg, direktør Thomas Insel ved USAs største forskningsinstitusjon innen psykisk helse, og president Jeffrey Lieberman i den amerikanske psykiaterforeningen debatterer diagnoser. http://www.sciencefriday.com/segment/05/31/2013/bad-diagnosis-for-new-psychiatry-bible.html#path/segment/05/31/2013/bad-diagnosis-for-new-psychiatry-bible.html
30.5.13
Boklansering 12. juni
Program for boklansering 12. juni kl. 18.00 på Litteraturhuset:
- Velkommen ved Einar Plyhn, forlagssjef i Abstrakt forlag
Faglige innlegg:
- Skriving som terapi: Forfatter og litteraturformidler Kjersti Wold
- Individuell tilfriskning: Professor i psykologi Tor-Johan Ekeland
- Om skriveprosessen og prosjektet: Redaktør Gunn Helen Kristiansen. .
- Psykiatrikritikk: Overlege ved Aker universitetssykehus og professor i psykiatri Svein Haugsgjerd
- Velkommen ved Einar Plyhn, forlagssjef i Abstrakt forlag
Faglige innlegg:
- Skriving som terapi: Forfatter og litteraturformidler Kjersti Wold
- Individuell tilfriskning: Professor i psykologi Tor-Johan Ekeland
- Om skriveprosessen og prosjektet: Redaktør Gunn Helen Kristiansen. .
- Psykiatrikritikk: Overlege ved Aker universitetssykehus og professor i psykiatri Svein Haugsgjerd
Boka har blitt til
takket være midler fra ExtraStiftelsen gjennom Mental Helse.
Den handler om
egenerfaringer med å ha en bipolar diagnose, og forfatterne velger å se på psykose
og bipolaritet på ulike måter.
Forord ved professor i psykiatri
Svein
Haugsgjerd
De sju forfatterne
med egenerfaring er:
Gunn Helen
Kristiansen
Inger Emilie
Nitter
Kira
Siv Helen
Rydheim
Etterord ved forfatter og
litteraturviter Merete Morken Andersen
Hestens øye
Av Maria Totlandsdal
"Mor, hvorfor går mannen så rart" spør barnet. Mor blir overrasket over spørsmålet og vet nok ikke helt hva hun skal svare meg. Lite visste jeg den gangen om hva lobotomert var.
Da jeg ble eldre, fikk jeg vite at denne mannen som hadde en slags mekanisk måte å bevege seg på hadde blitt utsatt et av historiens verste overgrep: lobotomi. Det ble oppfunnet av Egaz Moniz, som fikk nobelprisen i medisin for det. Det var datidens "hotte" behandlingsmetode. Mange mennesker som ble utsatt for inngrepet døde der og da.
Barn uttrykker mye gjennom lek. Og jeg og min jevngamle venninne lekte naturlig nok at vi var lobotomert. Vi snurret fort rundt på gulvet, ble svimle og ustøe og ramlet pladask i gulvet. Vi visste ikke da at det faktisk er en behandlingsmetode innenfor norsk psykiatri å medisinere og isolere barn.
Det var veldig skremmende for meg som ung jente å bli tvangsinnlagt ved Voksenpsykiatrisk akuttavdeling, blant mange voksne mennesker som var "utagerende" og hadde det vanskelig. I 1994 fikk jeg høye doser med antipsykotiske midler. Disse medikamentene hadde sterke bivirkninger og ble gitt til ungdom. Jeg synes det var røffe metoder å møte en 15-åring med. Som for eksempel beltelegging. Og det er ikke engang lov å legge barn i belter.
Jeg ble medisinert med blant annet medikamentet Haldol (brukes i behandling av psykoser). Jeg opplevde en bivirkning som skremte vettet av meg: Nakken min ble stiv og ubevegelig. Andre følger var at jeg sov mye og gikk voldsomt opp i vekt. Jeg orket stadig mindre.
Mens jeg var på lukket avdeling, ønsket jeg sterkt å fortsette med skolen. Var jo fortsatt ikke ferdig med grunnskolen. Så jeg fikk besøk av en lærer, men både hun og jeg måtte gi opp grunnskoleundervisningen. For jeg var altfor trøtt og sløvet av medikamenter.
Jeg ble en passiv og tiltaksløs tenåring uten særlig fremtidshåp. Jeg var neddopet og bokstavelig talt en levende død. Oppi alt dette triste hadde jeg likevel en interesse som ble et lyspunkt i livet. Min interesse for hester med store kloke øyne.
Det var somrene på fjellet med hestene, menneskene og naturen som holdt meg fast ved livet. Etter hver sommer ble jeg sterk som en bjørn. En bjørn som bestemmer seg for å aldri mer sove bort livet sitt i "hi" eller en seng på lukket avdeling.
Mine tanker går til punkbandet Ramones som synger om "teenage lobotomy". Jeg tolker låten på min måte og tenker fortsatt mitt og så blir det opp til deg å tenke ditt!
Innlegget sto på trykk i Klassekampen 25. mai.
"Mor, hvorfor går mannen så rart" spør barnet. Mor blir overrasket over spørsmålet og vet nok ikke helt hva hun skal svare meg. Lite visste jeg den gangen om hva lobotomert var.
Da jeg ble eldre, fikk jeg vite at denne mannen som hadde en slags mekanisk måte å bevege seg på hadde blitt utsatt et av historiens verste overgrep: lobotomi. Det ble oppfunnet av Egaz Moniz, som fikk nobelprisen i medisin for det. Det var datidens "hotte" behandlingsmetode. Mange mennesker som ble utsatt for inngrepet døde der og da.
Barn uttrykker mye gjennom lek. Og jeg og min jevngamle venninne lekte naturlig nok at vi var lobotomert. Vi snurret fort rundt på gulvet, ble svimle og ustøe og ramlet pladask i gulvet. Vi visste ikke da at det faktisk er en behandlingsmetode innenfor norsk psykiatri å medisinere og isolere barn.
Det var veldig skremmende for meg som ung jente å bli tvangsinnlagt ved Voksenpsykiatrisk akuttavdeling, blant mange voksne mennesker som var "utagerende" og hadde det vanskelig. I 1994 fikk jeg høye doser med antipsykotiske midler. Disse medikamentene hadde sterke bivirkninger og ble gitt til ungdom. Jeg synes det var røffe metoder å møte en 15-åring med. Som for eksempel beltelegging. Og det er ikke engang lov å legge barn i belter.
Jeg ble medisinert med blant annet medikamentet Haldol (brukes i behandling av psykoser). Jeg opplevde en bivirkning som skremte vettet av meg: Nakken min ble stiv og ubevegelig. Andre følger var at jeg sov mye og gikk voldsomt opp i vekt. Jeg orket stadig mindre.
Mens jeg var på lukket avdeling, ønsket jeg sterkt å fortsette med skolen. Var jo fortsatt ikke ferdig med grunnskolen. Så jeg fikk besøk av en lærer, men både hun og jeg måtte gi opp grunnskoleundervisningen. For jeg var altfor trøtt og sløvet av medikamenter.
Jeg ble en passiv og tiltaksløs tenåring uten særlig fremtidshåp. Jeg var neddopet og bokstavelig talt en levende død. Oppi alt dette triste hadde jeg likevel en interesse som ble et lyspunkt i livet. Min interesse for hester med store kloke øyne.
Det var somrene på fjellet med hestene, menneskene og naturen som holdt meg fast ved livet. Etter hver sommer ble jeg sterk som en bjørn. En bjørn som bestemmer seg for å aldri mer sove bort livet sitt i "hi" eller en seng på lukket avdeling.
Mine tanker går til punkbandet Ramones som synger om "teenage lobotomy". Jeg tolker låten på min måte og tenker fortsatt mitt og så blir det opp til deg å tenke ditt!
Innlegget sto på trykk i Klassekampen 25. mai.
28.5.13
Tvangens damoklessverd
Bonivard har skrevet et gjesteinnlegg på bloggen Gjøkeredet: Tvangens damoklessverd.
Store norske leksikon forteller hva et damoklessverd er.
Store norske leksikon forteller hva et damoklessverd er.
25.5.13
Å skrive livsnarrativ
[P]eople are doomed to confirm their diagnosis regardless of how they react to the information they are given. If they accept the diagnosis, for instance, this constitutes their agreement, despite the fact that if they really do have the illness they are not supposed to be capable of having such awareness. Agreement also renders all of their other beliefs, ideas, and decisions suspect at best, as we still view schizophrenia as impairing their cognitive abilities and judgment. If, on the other hand, they deny the diagnosis, or refuse to accept it, this act can be used as evidence that the person lacks insight and therefore must have a mental illness. As a result, all of her beliefs, ideas, and decisions are similarly suspect, if not dismissed out of hand. Either way, the person is viewed as lacking the essential prerequisites for being a narrator of her own experience: awareness and insight.
Self and narrative in schizophrenia: time to author a new story
Self and narrative in schizophrenia: time to author a new story
24.5.13
WSO inviterer til weekendkurs og temamøte
WSO-kurs
Tid: 7. til 9. juni
Sted: Holmen gård i Gjerstad, Aust-Agder
Det er klart for et nytt WSO-kurs, denne gang på vakre Holmen gård, som er et viktig kulturminne.
Målet med kurset er at medlemmer skal få mulighet til å få mer opplæring i det WSO står for, samt få være med på å utvikle WSO videre.
Kurset vil bestå av foredrag, diskusjon og arbeid i grupper. Tema vil være blant annet menneskerettigheter, tvang, diskriminering og alternativer til psykiatri, likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper, aksjon for medisinfrie tilbud mm.
Kriteriet for å være med på kurset er at du er interessert i å lære mer om WSO og temaene WSO jobber med. På grunn av begrenset antall plasser vil medlemmer som ikke har deltatt tidligere og aktive medlemmer bli prioritert.
Pris: 350, - inkludert opphold, mat og tog tur/retur Oslo. Tog fra Oslo fredag kl 15.25. Ankomst Oslo søndag kl 18.27.
WSO-medlemmer andre steder i landet vil få dekket rimeligste reisemåte.
Bindende påmelding til post@wso.no
Påmeldingsfrist er 25. mai.
-------------------------
Temamøte
5. juni, kl. 18.00 har WSO temamøte om rettsvern for tvangsinnlagte i psykiatrien i sine lokaler i Møllergata 12.
Fokus vil være på betydningen av de internasjonale konvensjonene EMK (Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen) og CRPD (FN-konvensjonen for mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse) kontra psykisk helsevernloven, og hvordan dette praktiseres i Norge og i andre land.
Det vil bli anledning til å stille spørsmål.
Tid: 7. til 9. juni
Sted: Holmen gård i Gjerstad, Aust-Agder
Holmen gård. Foto: © Torgrim Landsverk |
Målet med kurset er at medlemmer skal få mulighet til å få mer opplæring i det WSO står for, samt få være med på å utvikle WSO videre.
Kurset vil bestå av foredrag, diskusjon og arbeid i grupper. Tema vil være blant annet menneskerettigheter, tvang, diskriminering og alternativer til psykiatri, likemannsarbeid, selvhjelpsgrupper, aksjon for medisinfrie tilbud mm.
Kriteriet for å være med på kurset er at du er interessert i å lære mer om WSO og temaene WSO jobber med. På grunn av begrenset antall plasser vil medlemmer som ikke har deltatt tidligere og aktive medlemmer bli prioritert.
Pris: 350, - inkludert opphold, mat og tog tur/retur Oslo. Tog fra Oslo fredag kl 15.25. Ankomst Oslo søndag kl 18.27.
WSO-medlemmer andre steder i landet vil få dekket rimeligste reisemåte.
Bindende påmelding til post@wso.no
Påmeldingsfrist er 25. mai.
-------------------------
Temamøte
5. juni, kl. 18.00 har WSO temamøte om rettsvern for tvangsinnlagte i psykiatrien i sine lokaler i Møllergata 12.
Fokus vil være på betydningen av de internasjonale konvensjonene EMK (Den Europeiske menneskerettighetskonvensjonen) og CRPD (FN-konvensjonen for mennesker med psykososial funksjonsnedsettelse) kontra psykisk helsevernloven, og hvordan dette praktiseres i Norge og i andre land.
Det vil bli anledning til å stille spørsmål.
20.5.13
Uttalelser om psykiatriske diagnoser
I forbindelse med utgivelsen av ny diagnosemanual, har Hearing Voices Network kommet med en uttalelse om DSM-5 og psykiatriske diagnoser.
Det samme har britiske kliniske psykologer.
Det samme har britiske kliniske psykologer.
13.5.13
Foreslå kandidater til Tabuprisen 2013
Rådet for psykisk helse ønsker igjen å dele ut Tabuprisen, og håper på gode forslag til kandidater. Prisen kan tildeles personer, organisasjoner og/eller virksomheter som gjennom ord og handling gjør en innsats for å bygge ned fordommer om psykisk helse, bryte tabuer, fremme inkludering, omtanke og åpenhet om psykisk helse.
Les mer hos Rådet
6.5.13
Nordlys intervjuer Siv Helen Rydheim
– Jeg vet ikke helt hva jeg skal sammenligne det med for at folk som ikke har opplevd det, forstår. Du kan se for deg å bli tjoret fast til en seng i en celle, fullstendig isolert mens du febrilsk prøver å komme deg løs.
Det sier Siv Helen Rydheim til avisen Nordlys.
Det sier Siv Helen Rydheim til avisen Nordlys.
2.5.13
Antidepressiva skaper avhengighet
Foto: Tom Varco |
Det har lenge rast en debatt om hvorvidt pasienter blir avhengige av antidepressiva. En dansk studie viser nå at det blir de. Studien blir imidlertid møtt med mistro.
Les saken hos Videnskab.dk.
29.4.13
26.4.13
22.4.13
Traumebevisste tilnærminger - nyttig nettsted
Jeg anbefaler å kikke gjennom dette nettstedet, som ble opprettet av en psykolog som mistet sin datter i selvmord etter langvarig psykiatrisk "hjelp". Datteren ble seksuelt misbrukt som liten, noe som ble oversett av "hjelpeapparatet". Den etterlatte moren er opptatt av traumebevisste tilnærminger til pasienter som har opplevd traumer. Nedenfor kan du høre en annen psykolog som jobber med dette temaet.
17.4.13
Møte i Videnskaps-Akademiet
Tvungent psykisk helsevern. Hvordan bør vi organisere og (lov)regulere psykisk helsevern?
Onsdag 5. juni kl. 16.30 – 19.45 i Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78, 0271 Oslo
Enkel bevertning fra kl. 16.00
Kl. 16.30 – 18.00:
Åpning av møtet ved Nils Chr. Stenseth, visepreses DNVA
Introduksjon: Bjørn Rishovd Rund, professor i psykologi, UiO (møteleder)
Jonas Gahr Støre, helse- og omsorgsminister, HOD
Trond Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter
Georg Høyer, professor i sosialmedisin, UiT
Per Sandberg, leder av justiskomiteen, Stortinget
Aslak Syse, professor i jus, UiO
Jan Fredrik Andressen, direktør, Statens helsetilsyn
INGEN BRUKERE
Kl. 18.00 – 18.20: Kaffe/te
Kl. 18.20 – 19.45: Paneldebatt med innlederne
Påmelding sendes eirik.lislerud@dnva.no innen 15. mai.
Det tas forbehold om at møtet kan bli fulltegnet før fristens utløp.
Onsdag 5. juni kl. 16.30 – 19.45 i Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78, 0271 Oslo
Enkel bevertning fra kl. 16.00
Kl. 16.30 – 18.00:
Åpning av møtet ved Nils Chr. Stenseth, visepreses DNVA
Introduksjon: Bjørn Rishovd Rund, professor i psykologi, UiO (møteleder)
Jonas Gahr Støre, helse- og omsorgsminister, HOD
Trond Aarre, avdelingssjef, Nordfjord psykiatrisenter
Georg Høyer, professor i sosialmedisin, UiT
Per Sandberg, leder av justiskomiteen, Stortinget
Aslak Syse, professor i jus, UiO
Jan Fredrik Andressen, direktør, Statens helsetilsyn
INGEN BRUKERE
Kl. 18.00 – 18.20: Kaffe/te
Kl. 18.20 – 19.45: Paneldebatt med innlederne
Påmelding sendes eirik.lislerud@dnva.no innen 15. mai.
Det tas forbehold om at møtet kan bli fulltegnet før fristens utløp.
Abonner på:
Innlegg (Atom)