Mentally ill people are four times more likely to be a victim of violence, according to an international study.
One in four has been attacked in the past year, suggests the Lancet journal.
Researchers looked at 26 studies from developed countries, including five from the UK.
Mental Health charities said, despite public fears, people with mental illness were much more likely to be a victim than a perpetrator.
BBC News
29.2.12
Internett-terapi kan være en løsning
Ventelistene for å få hjelp hos terapeut er lange, og mange kvier seg for å søke hjelp. Internett kan være løsningen for enkelte. Helsevesenet i Bergen er først ute med en slik tjeneste i Norge.
Les saken hos forskning.no.
Les saken hos forskning.no.
28.2.12
Nytt nummer av Søkelyset
Nytt nummer av Søkelyset (nr. 33) kommer i mars. Temaet denne gang er ytringsfrihet, tankefrihet og menneskerettgheter.
Medlemmer av WSO får Søkelyset gratis. Om du ikke ønsker å bli medlem, kan du bestille tidsskriftet på telefon 22 41 35 90 eller post@wso.no. Abonnement koster 100,- kr for fire numre.
WSO
Medlemmer av WSO får Søkelyset gratis. Om du ikke ønsker å bli medlem, kan du bestille tidsskriftet på telefon 22 41 35 90 eller post@wso.no. Abonnement koster 100,- kr for fire numre.
WSO
26.2.12
Psykose, terapi og humanisme
E-tidsskriftet Pragmatic Case Studies in Psychotherapy 1/2012 inneholder artiklene:
Psychotherapy as a Human Science: Clinical Case Studies Exploring the Abyss of Madness
Empathy and Otherness: Humanistic and Phenomenological Approaches to Psychotherapy of Severe Mental Illness
The Humanity of the Psychotic Patient and the Human Approach by the Therapist: A Relational and Intersubjective Meeting
The Abyss of Madness and Human Understanding
A major theme in Atwood's article is that unlike the usual view of schizophrenic and bipolar symptoms as evidence of a brain disease, i.e., as "outward signs of an inward illness," Atwood views such symptoms as "reactions to such ongoing experiences as devastating abandonment, felt misunderstanding, and re-traumatization" (p. 1-2). In line with this, Atwood argues and illustrates that therapeutic help for individuals with schizophrenic and bipolar symptoms involves entering and understanding their subjective worlds and helping them to navigate within those worlds to work towards more functional lives.
Psychotherapy as a Human Science: Clinical Case Studies Exploring the Abyss of Madness
Empathy and Otherness: Humanistic and Phenomenological Approaches to Psychotherapy of Severe Mental Illness
The Humanity of the Psychotic Patient and the Human Approach by the Therapist: A Relational and Intersubjective Meeting
The Abyss of Madness and Human Understanding
A major theme in Atwood's article is that unlike the usual view of schizophrenic and bipolar symptoms as evidence of a brain disease, i.e., as "outward signs of an inward illness," Atwood views such symptoms as "reactions to such ongoing experiences as devastating abandonment, felt misunderstanding, and re-traumatization" (p. 1-2). In line with this, Atwood argues and illustrates that therapeutic help for individuals with schizophrenic and bipolar symptoms involves entering and understanding their subjective worlds and helping them to navigate within those worlds to work towards more functional lives.
25.2.12
Kritisk blikk på våre dagers miljøterapi
Moderne miljøterapi. Masteroppgave i helsefag av Per Jørgen Langø Kristiansen (2010)
De terapeutiske samfunnene representerte en motreaksjon mot den biomedisinske psykiatrien. Dette innebar at ingen var tvangsinnlagt ved de terapeutiske samfunnene. Det skulle heller ikke brukes tvang mot pasientene i behandlingen. Demokratiske prosesser mellom pasienter og personal var et sentralt mål i behandlingsstrukturen. I Norge ble det opprettet flere terapeutiske samfunn, men fra midten av 1980-tallet var alle nedlagt. Til tross for at de terapeutiske samfunnene nå er forsvunnet, benyttes fortsatt begrepet miljøterapi om behandlingen som gis ved psykiatriske sykehus.
Psykiatrien har i de siste tiårene vært gjenstand for kritikk fra flere hold. Kritikken omhandler hovedsakelig bruk av tvang og ensidig fokus på medikamentell behandling. Denne kritikken står i sterk kontrast til miljøterapibegrepets opprinnelige innhold.
Moderne miljøterapi har kun overfladiske likhetstrekk med den miljøterapien som hadde sitt utspring i de terapeutiske samfunnene. Miljøterapiens faglige begrunnelser er preget av en paternalistisk, pragmatisk og formålsrasjonell tilnærming til pasientene, og det er tydelig at den er påvirket av biomedisinsk tenkning. Det kommer også frem at pasientene ikke blir informert om at de mottar miljøterapi. Det kan se ut som informantenes miljøterapi er en støttende funksjon til den medisinske behandlingen ved institusjonen.
De terapeutiske samfunnene representerte en motreaksjon mot den biomedisinske psykiatrien. Dette innebar at ingen var tvangsinnlagt ved de terapeutiske samfunnene. Det skulle heller ikke brukes tvang mot pasientene i behandlingen. Demokratiske prosesser mellom pasienter og personal var et sentralt mål i behandlingsstrukturen. I Norge ble det opprettet flere terapeutiske samfunn, men fra midten av 1980-tallet var alle nedlagt. Til tross for at de terapeutiske samfunnene nå er forsvunnet, benyttes fortsatt begrepet miljøterapi om behandlingen som gis ved psykiatriske sykehus.
Psykiatrien har i de siste tiårene vært gjenstand for kritikk fra flere hold. Kritikken omhandler hovedsakelig bruk av tvang og ensidig fokus på medikamentell behandling. Denne kritikken står i sterk kontrast til miljøterapibegrepets opprinnelige innhold.
Moderne miljøterapi har kun overfladiske likhetstrekk med den miljøterapien som hadde sitt utspring i de terapeutiske samfunnene. Miljøterapiens faglige begrunnelser er preget av en paternalistisk, pragmatisk og formålsrasjonell tilnærming til pasientene, og det er tydelig at den er påvirket av biomedisinsk tenkning. Det kommer også frem at pasientene ikke blir informert om at de mottar miljøterapi. Det kan se ut som informantenes miljøterapi er en støttende funksjon til den medisinske behandlingen ved institusjonen.
24.2.12
Jakten på borgerrettighetene
Lenke i Facebook-siden "Riksforsamlinga med Are Kalvø"
I kronikken ”Gi sykdom et menneskelig ansikt” skrev Karin Yrvin:
”Det gjøres mye bra innen psykiske helsevern av dyktige og engasjerte mennesker. Men da jeg deltok i debatt i regi av Senter for Erfaringskompetanse, om ”hvem er eksperten på livet ditt”, slo det meg at de som tok ordet snakket nettopp om det å bli sett som individ, å kunne påvirke sin egen tilfriskning gjennom medbestemmelse på behandlingsform og innhold, og å bli behandlet med verdighet. Helt legitime ønsker og krav for en som er syk og trenger hjelp og deres nærmeste.”
Og hun etterlyste ”innspill til hvordan vi best kan sikre reell brukermedvirkning”. Min respons er i flere ledd:
23.2.12
22.2.12
Svensk rapport om brukermedvirkning
Metoder för brukarinflytande och brukarmedverkan inom socialtjänst och psykiatri – en kartläggning av forskning och praktik
Rapporten innehåller kartläggning och beskrivning av olika metoder för brukarmedverkan och brukarinflytande samt beskrivning av de utvärderingar som gjorts av metoderna. Brukares, utförares och personals erfarenheter av några metoder finns också beskrivna.
Socialstyrelsen
Rapporten innehåller kartläggning och beskrivning av olika metoder för brukarmedverkan och brukarinflytande samt beskrivning av de utvärderingar som gjorts av metoderna. Brukares, utförares och personals erfarenheter av några metoder finns också beskrivna.
Socialstyrelsen
Tvang som gjør vondt verre
Involuntary Psychiatric Interventions: A Breach of the Hippocratic Oath?
Av psykiater Peter Stastny
Melancholy
People who are extremely sad, beyond, for instance, what is culturally accepted after the loss of a loved one, to the point of having trouble conducting their usual activities, often feel guilty and responsible for their "failures." This can take extreme proportions, as when a person feels like he/she is carrying the burden of the entire world or is responsible for all evil. To coerce someone in this state of mind is likely to reinforce the expectation of punishment, potentially triggering a suicide attempt.
Repetition of Trauma
The notion that people who struggle with memories of physical and sexual abuse should be adversely affected by physically coercive psychiatric interventions seems self-evident. In the literature on posttraumatic stress disorder there is much evidence that any situation bearing resemblance to the circumstances of the original/earlier traumata can trigger extreme fear.
Interestingly, coercion and institutionalization are not considered traumatic per se in the trauma literature, unless they are perpetrated for political reasons on persons not considered mentally ill.
Fear of Persecution
Paranoia is the psychiatric term for the extreme fear of others, especially those in authority... Their worst nightmares come true when they are apprehended, restrained, and dragged into an emergency room where unfamiliar doctors ask them invasive questions, decide to keep them against their will, and place them in a ward full of other individuals in distress, many of whom could be perceived as threatening. Such perceptions often lead to altercations and further physical and chemical restraints.
Engelsk ordbok i sidefeltet
Av psykiater Peter Stastny
Melancholy
People who are extremely sad, beyond, for instance, what is culturally accepted after the loss of a loved one, to the point of having trouble conducting their usual activities, often feel guilty and responsible for their "failures." This can take extreme proportions, as when a person feels like he/she is carrying the burden of the entire world or is responsible for all evil. To coerce someone in this state of mind is likely to reinforce the expectation of punishment, potentially triggering a suicide attempt.
Repetition of Trauma
The notion that people who struggle with memories of physical and sexual abuse should be adversely affected by physically coercive psychiatric interventions seems self-evident. In the literature on posttraumatic stress disorder there is much evidence that any situation bearing resemblance to the circumstances of the original/earlier traumata can trigger extreme fear.
Interestingly, coercion and institutionalization are not considered traumatic per se in the trauma literature, unless they are perpetrated for political reasons on persons not considered mentally ill.
Fear of Persecution
Paranoia is the psychiatric term for the extreme fear of others, especially those in authority... Their worst nightmares come true when they are apprehended, restrained, and dragged into an emergency room where unfamiliar doctors ask them invasive questions, decide to keep them against their will, and place them in a ward full of other individuals in distress, many of whom could be perceived as threatening. Such perceptions often lead to altercations and further physical and chemical restraints.
Engelsk ordbok i sidefeltet
21.2.12
Fra Europarådets kommissionær for menneskerettigheter
WHO GETS TO DECIDE? Right to legal capacity for persons with intellectual and psychosocial disabilities
CommDH/IssuePaper(2012)2
Issue Papers are commissioned and published by the Commissioner for Human Rights, to contribute to debate and reflection on important current human rights issues. Many of them also include Recommendations by the Commissioner for addressing the concerns identified. At the same time, all opinions in these expert papers do not necessarily reflect the Commissioner’s position.
Acknowledgements
This Issue Paper was prepared by Anna Nilsson, doctoral student at the faculty of Law at Lund University and international expert on human rights and persons with disabilities.
https://wcd.coe.int/ViewDoc.jsp?id=1908555
Via RSMH-Skåne ved Maths Jesperson
CommDH/IssuePaper(2012)2
Issue Papers are commissioned and published by the Commissioner for Human Rights, to contribute to debate and reflection on important current human rights issues. Many of them also include Recommendations by the Commissioner for addressing the concerns identified. At the same time, all opinions in these expert papers do not necessarily reflect the Commissioner’s position.
Acknowledgements
This Issue Paper was prepared by Anna Nilsson, doctoral student at the faculty of Law at Lund University and international expert on human rights and persons with disabilities.
https://wcd.coe.int/ViewDoc.jsp?id=1908555
Via RSMH-Skåne ved Maths Jesperson
19.2.12
Personlig ombud
Bydel Sagene i Oslo fikk Norges første personlige ombud for personer med psykiske lidelser høsten 2010.
I et innlegg i Aften skrev lederen for Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse om personlig ombud:
Landsforeningen We shall overcome mener personlig ombud kan være til stor hjelp for mennesker med store psykiske utfordringer. Som borgere har vi visse rettigheter. Ved en psykisk lidelse er makt og kontroll over eget liv en viktig forutsetning for å ha en slik mulighet i praksis. Et personlig ombud kan være et middel for å oppnå nettopp det.
Dette er en svensk ordning. Maths Jesperson har i flere år vært på Amaliedagene i Oslo og snakket om personlig ombud.
It’s hard to translate our Swedish word ‘personligt ombud’ into English. The best translation is probably ‘personal agent’, but I translate it often as ‘personal ombudsman’, because then I can use the same abbreviation in English as in Swedish, namely PO.
A PO is a professional, highly skilled person, who works to 100 % on the commission of his client only. The PO is in no alliance with psychiatry or the social services or any other authority, and not with the client’s relatives or any other person in his surroundings.
The PO doesn’t act according to what he thinks is “for his client’s own good”. He only carries out what his client tells him to do. All decisions are made by the client himself and the PO just helps him to express and implement them. Kilde
Attityder och förhållningssätt
- den enskilde personen bestämmer själv – ombudet ska stödja den enskilde med resurser för att nå egna mål
- personkontinuitet – samma ombud över tid
- långsiktighet – en "grundbult" för att nå resultat i arbetet tillsammans med den enskilde personen
- nära relation – lära känna den enskilde personen och etablera en förtroendefull relation innan mål kan formuleras och förändring påbörjas
- arbeta i den enskilde personens naturliga miljöer genom exempelvis hembesök
- arbeta flexibelt i nuet – den enskilde personens unika behov och just nu aktuella funktionsnivå och hälsotillstånd är utgångspunkt för allt arbete. Kilde
I et innlegg i Aften skrev lederen for Pårørende i Oslos ressurssenter for psykisk helse om personlig ombud:
Landsforeningen We shall overcome mener personlig ombud kan være til stor hjelp for mennesker med store psykiske utfordringer. Som borgere har vi visse rettigheter. Ved en psykisk lidelse er makt og kontroll over eget liv en viktig forutsetning for å ha en slik mulighet i praksis. Et personlig ombud kan være et middel for å oppnå nettopp det.
Dette er en svensk ordning. Maths Jesperson har i flere år vært på Amaliedagene i Oslo og snakket om personlig ombud.
It’s hard to translate our Swedish word ‘personligt ombud’ into English. The best translation is probably ‘personal agent’, but I translate it often as ‘personal ombudsman’, because then I can use the same abbreviation in English as in Swedish, namely PO.
A PO is a professional, highly skilled person, who works to 100 % on the commission of his client only. The PO is in no alliance with psychiatry or the social services or any other authority, and not with the client’s relatives or any other person in his surroundings.
The PO doesn’t act according to what he thinks is “for his client’s own good”. He only carries out what his client tells him to do. All decisions are made by the client himself and the PO just helps him to express and implement them. Kilde
Attityder och förhållningssätt
- den enskilde personen bestämmer själv – ombudet ska stödja den enskilde med resurser för att nå egna mål
- personkontinuitet – samma ombud över tid
- långsiktighet – en "grundbult" för att nå resultat i arbetet tillsammans med den enskilde personen
- nära relation – lära känna den enskilde personen och etablera en förtroendefull relation innan mål kan formuleras och förändring påbörjas
- arbeta i den enskilde personens naturliga miljöer genom exempelvis hembesök
- arbeta flexibelt i nuet – den enskilde personens unika behov och just nu aktuella funktionsnivå och hälsotillstånd är utgångspunkt för allt arbete. Kilde
Jungelhåndboka
Kilde: FFO
Kliniske retningslinjer og brukermedvirkning
"Deltar pasientene i utviklingen av kliniske retningslinjer i Norge?"
I Nasjonal helseplan (2007–2010) slås det fast at brukerne skal være med på å forme alle deler av helsetjenesten. Vi har undersøkt om og hvordan pasienter deltar i retningslinjearbeid i Norge.
Fra den engelske kritiske psykiatrien
Critical psychiatry is part academic, part practical. Theoretically it is influenced by critical philosophical and political theories, and it has three elements. It challenges the dominance of clinical neuroscience in psychiatry (but does not exclude it); it introduces a strong ethical perspective on psychiatric knowledge and practice; it politicizes mental health issues. Critical psychiatry is deeply sceptical about the reductionist claims of neuroscience to explain psychosis and other forms of emotional distress. It follows that we are sceptical about the claims of the pharmaceutical industry for the role psychotropic drugs in the 'treatment' of psychiatric conditions. Like other psychiatrists we use drugs, but we see them as having a minor role in the resolution of psychosis or depression. We attach greater importance to dealing with social factors, such as unemployment, bad housing, poverty, stigma and social isolation. Most people who use psychiatric services regard these factors as more important than drugs. We reject the medical model in psychiatry and prefer a social model, which we find more appropriate in a multi-cultural society characterised by deep inequalities.
Critical Psychiatry
In contrast to most medical conditions like diabetes, tuberculosis and heart disease, no psychiatric condition can be traced to a specific dysfunctional bodily process, excepting dementia, and the occasional neurological conditions that present to psychiatrists. In other words, there is no agreed physical aetiology for psychiatric disorders, although there are numerous and ongoing speculations about physical processes that might be involved.
In addition, despite claims to the contrary, there is no evidence that psychiatric conditions respond to physical interventions in a specific manner, as would be expected on the basis of a disease model. The effects of psychiatric drugs can be explained by the fact that they are psychoactive substances, that produce altered, drug-induced states. These altered states may effectively suppress psychiatric ‘symptoms’. There is no evidence that any class of psychiatric drug acts by reversing or partially reversing an underlying physical process that is responsible for producing symptoms (Moncrieff and Cohen, 2005). Therefore the idea that the behaviours seen by psychiatrists are indicative of an underlying disease is simply an assumption.
Psychiatric diagnosis as a political device
Critical Psychiatry
In contrast to most medical conditions like diabetes, tuberculosis and heart disease, no psychiatric condition can be traced to a specific dysfunctional bodily process, excepting dementia, and the occasional neurological conditions that present to psychiatrists. In other words, there is no agreed physical aetiology for psychiatric disorders, although there are numerous and ongoing speculations about physical processes that might be involved.
In addition, despite claims to the contrary, there is no evidence that psychiatric conditions respond to physical interventions in a specific manner, as would be expected on the basis of a disease model. The effects of psychiatric drugs can be explained by the fact that they are psychoactive substances, that produce altered, drug-induced states. These altered states may effectively suppress psychiatric ‘symptoms’. There is no evidence that any class of psychiatric drug acts by reversing or partially reversing an underlying physical process that is responsible for producing symptoms (Moncrieff and Cohen, 2005). Therefore the idea that the behaviours seen by psychiatrists are indicative of an underlying disease is simply an assumption.
Psychiatric diagnosis as a political device
Gratis nettkurs om individuell plan
Helse Midt-Norge RHF har i samarbeid med Nasjonalt senter for telemedisin og samhandling (NST) utviklet et åpent nettbasert opplæringsprogram i bruk av Individuell plan (IP). Kurset er gratis og åpent for alle.
Her er kurset.
Her er kurset.
18.2.12
- Recovery is about changing our lives, not changing our biochemistry
Patricia Deegan PhD is a psychologist and researcher.
She was diagnosed with schizophrenia as a teenager.
She was diagnosed with schizophrenia as a teenager.
Surf trygt!
Norton har et program man gratis kan laste ned for å se om nettsteder er trygge mens man søker: Norton Safe Web Lite.
Eksempel: Når programmet er installert og man googler "Landsforeningen We Shall Overcome", så kommer det opp et grønt symbol ved siden av treffene til WSOs hjemmeside og WSO-bloggen, som viser at dette er trygge nettsteder.
Rødt symbol, derimot, viser at et nettsted er farlig å besøke. Gult betyr "Vær forsiktig!", mens grått viser at nettstedet ennå ikke er testet.
Programmet krever at man bruker Internet Explorer eller Mozilla Firefox som nettleser.
Kjekt å ha når man skal besøke ukjente nettsteder.
Eksempel: Når programmet er installert og man googler "Landsforeningen We Shall Overcome", så kommer det opp et grønt symbol ved siden av treffene til WSOs hjemmeside og WSO-bloggen, som viser at dette er trygge nettsteder.
Rødt symbol, derimot, viser at et nettsted er farlig å besøke. Gult betyr "Vær forsiktig!", mens grått viser at nettstedet ennå ikke er testet.
Programmet krever at man bruker Internet Explorer eller Mozilla Firefox som nettleser.
Kjekt å ha når man skal besøke ukjente nettsteder.
16.2.12
Tilskudd for å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang
Helsedirektoratet skal fordele syv millioner kroner til tiltak for å redusere og kvalitetssikre bruk av tvang i psykisk helsevern. Mål for ordningen er økt frivillighet, kvalitetssikret bruk av tvang, økt kunnskap og bedre dokumentasjon av tvangsbruk.
Statlige mottakere, kommuner, stiftelser og organisasjoner kan søke om midler. Søknadsfrist er 1. april.
Via Tvangsforsk
Statlige mottakere, kommuner, stiftelser og organisasjoner kan søke om midler. Søknadsfrist er 1. april.
Via Tvangsforsk
Svensk antistigmakampanje sprer fordommer
Endelig får den svenske "opplysningskampanjen" Hjärnkoll kritikk fra brukerorganisasjonen Riksförbundet för Social och Mental Hälsa (RSMH)! Interessepolitisk talsperson Hannes Qvarfordt trekker fram fire eksempler på mytespredning:
- Kampanjens navn (H)järnkoll antyder at psykisk uhelse har sin opprinnelse i hjernen. Endelsen "koll" gir assosiasjoner til en defekt i hjernen som må holdes under kontroll.
- "Psykisk sykdom er som en hvilken som helst sykdom".
Vel, John Read er en av flere som har påvist at sykdomsmodellen ikke reduserer fordommer.
- "Psykisk sykdom er ikke foreldrenes feil".
Statistiske undersøkelser og terapeuterfaringer peker veldig tydelig på en stor overrepresentasjon av uheldige oppvekstforhold for personer med dårlig psykisk helse.
- ”Psykiatrien gir profesjonell hjelp”.
"Varför man har påtagit sig denna uppgift förefaller en aning gåtfullt, eftersom vårdens professionalitet knappast är en fråga för allmänhetens attityder, utan om vilken vård som de facto ges och om den hjälper."
Les saken hos Dagens Medicin.
Se også hva psykologen Daniel Kraft blogger om Hjärnkoll.
- Kampanjens navn (H)järnkoll antyder at psykisk uhelse har sin opprinnelse i hjernen. Endelsen "koll" gir assosiasjoner til en defekt i hjernen som må holdes under kontroll.
- "Psykisk sykdom er som en hvilken som helst sykdom".
Vel, John Read er en av flere som har påvist at sykdomsmodellen ikke reduserer fordommer.
- "Psykisk sykdom er ikke foreldrenes feil".
Statistiske undersøkelser og terapeuterfaringer peker veldig tydelig på en stor overrepresentasjon av uheldige oppvekstforhold for personer med dårlig psykisk helse.
- ”Psykiatrien gir profesjonell hjelp”.
"Varför man har påtagit sig denna uppgift förefaller en aning gåtfullt, eftersom vårdens professionalitet knappast är en fråga för allmänhetens attityder, utan om vilken vård som de facto ges och om den hjälper."
Les saken hos Dagens Medicin.
Se også hva psykologen Daniel Kraft blogger om Hjärnkoll.
15.2.12
- Reach for the stars; you just might succeed
Achieving Restraint-Free on an Inpatient Behavioral Health Unit - Journal of Psychosocial Nursing & Mental Health Services
Vision:
The original goal was restraint reduction, but after only approximately 2 weeks, the Director of Patient Services for Behavioral Health began calling it "restraint elimination" and challenged everyone to think in that direction. The direction was "Reach for the stars; you just might succeed."
Conclusion:
Application of person-centered, recovery-oriented, and trauma-informed care principles by frontline staff makes a restraint-free environment possible.
Although restraint elimination was the term used to describe the goal, nursing staff often expressed concern for safety... In early stages of the project, restraints were used occasionally, but as time passed, it became apparent that few, if any, situations required restraint use.
Ironically, these staff members are now very inexperienced in restraint use. Some staff members have never cared for a patient in restraints.
Vision:
The original goal was restraint reduction, but after only approximately 2 weeks, the Director of Patient Services for Behavioral Health began calling it "restraint elimination" and challenged everyone to think in that direction. The direction was "Reach for the stars; you just might succeed."
Foto: Wikimedia Commons/ Davide De Martin |
Application of person-centered, recovery-oriented, and trauma-informed care principles by frontline staff makes a restraint-free environment possible.
Although restraint elimination was the term used to describe the goal, nursing staff often expressed concern for safety... In early stages of the project, restraints were used occasionally, but as time passed, it became apparent that few, if any, situations required restraint use.
Ironically, these staff members are now very inexperienced in restraint use. Some staff members have never cared for a patient in restraints.
Filmer av Daniel Mackler
Trailer til Healing Homes, en dokumentar om recovery fra psykose uten medikamenter. Den svenske Familjevårdsstiftelsen (http://www.familjevardsstiftelsen.se/) plasserer folk som ikke har blitt hjulpet av tradisjonell psykiatri, hos familier, for at de kan starte et nytt liv. Filmen inneholder intervju med behandlere, klienter og vertsfamilier. Regissert av Daniel Mackler. www.iraresoul.com
På psykiskhelsearbeid.no kan man se to trailere til en annen film av Mackler, Take These Broken Wings.
På psykiskhelsearbeid.no kan man se to trailere til en annen film av Mackler, Take These Broken Wings.
Nasjonal konferanse om barnevern
Tid og sted: Torsdag 19. april og fredag 20. april 2012 Oslo Kongressenter
Målgrupper: Ansatte i helse- og sosialtjenester, brukerorganisasjoner, politikere m.m.
Program/påmelding hos Norsk sykehus- og helsetjenesteforening
Målgrupper: Ansatte i helse- og sosialtjenester, brukerorganisasjoner, politikere m.m.
Program/påmelding hos Norsk sykehus- og helsetjenesteforening
Artikler fra Tidsskrift for Norsk Psykologforening
Foto: Wikipedia/Aohagebe |
Gro Hillestad Thune: Ut av dvalen, psykologer!
Det er ikke etablert reelle klagemuligheter for personer som mener deres grunnleggende rettigheter kan være krenket. Psykiatere, sykepleiere, vernepleiere og andre som har utsatt dem for krenkende behandling, får ikke den nødvendige tilbakemelding og derved mulighet for å korrigere sin praksis og be om unnskyldning.
Denne situasjonen bør også bekymre medlemmene i Norsk Psykologforening. Dere er mange. Dere er ressurssterke og kan bruke makten deres til å konfrontere politikere og myndigheter. Dere kan forlange relevant opplæring og bidra til at det etableres hensiktsmessige klagemuligheter for personer som med god grunn mener deres grunnleggende rettigheter er krenket. Dere kan være med på å gi støtte til mennesker som selv ikke lett kan slå i bordet.
------------------
Tonje Lossius Husum og Haldis Hjort: Menneskerettigheter i psykisk helsevern:
Det mest grunnleggende i konvensjonene er prinsippet om menneskers absolutte og universelle ukrenkelighet. Alle mennesker har rett til beskyttelse mot overgrep, ydmykelser og uverdig behandling, og rett til likeverdighet, trygghet, respekt for privatliv og ytringsfrihet.
------------------
Kjell Underlid: Menneskerettar og fattigdom
------------------
Brukermedvirkning i utdanningen - Intervju med blant andre Olav Nyttingnes, som sier:
... som behandler og ansatt har man ofte tilhørighet og lojalitet til fagperspektiver som råder ved tjenestestedet, og som ofte understøttes i kollegialt samvær ... Jeg er redd for at mye terapi som behandlere vurderer som ok, likevel ikke helt fanger opp brukerens preferanser, premisser, ressurser eller samlede behov.
Nyttingnes mener han kom ut fra psykologstudiet med en kraftig undervurdering av brukerne.
I praksisopplæringen var vi ofte i smågrupper, der en av studentene hadde direkte kontakt med brukeren, mens veileder og studenter observerte og kom med sine refleksjoner og vurderinger etterpå. Dette iscenesatte en læringssituasjon der brukeren ikke var med når de avgjørende konklusjonene ble fattet og videre arbeid ble planlagt.
------------------
Geir Øyvind Skauli: Faglig frihet og brukermedvirkning – gjensidige forutsetninger?
Vi har lett for å innta et brukerperspektiv, men ikke alltid like lett for å se at dette skiller seg fra brukernes egne perspektiver. For skal vi ta i bruk brukernes perspektiv på behandlingen, krever det en profesjonell og systematisk innhenting av kunnskap og en aktiv demokratisering av terapirommet.
Reell brukermedvirkning innebærer likevel noe mer enn å ta i bruk (nye) skjemaer eller nye rutiner.
Skal slike intervensjoner ha effekt, må de integreres i de terapeutiske samtalene og bli synlige i praksis. Det innebærer at vi våger å stille oss åpne og usikre overfor klienters livsproblemer, mer enn å være skråsikre besserwissere. Det innebærer at vi aktivt søker tilbakemeldinger på vår egen rolle og vårt eget arbeid, og strever etter å bli bedre hjelpere sett med de hjelpsøkendes øyne.
Klientens involvering blir også større når terapien rettes mot forandringsprosesser og mål som tar utgangspunkt i klientenes egenforståelse av sine vanskeligheter.
------------------
Birgit Valla: Brukers medvirkning i psykoterapi – behov for kompetanseutvikling
Empowerment handler om et positivt syn på mennesket som et i utgangspunktet aktivt og handlende subjekt, som kan og vil sitt eget beste hvis forholdene legges til rette for det ... Studier om bedringsprosesser (recovery) er et relativt nytt forskningsområde, og har sin opprinnelse i brukermiljøer.
Innenfor mange terapitradisjoner har man vært opptatt av hvilke metoder og intervensjoner terapeuten bidrar med, og hvordan dette skaper bedring. I stedet bør klienten sitte i førersetet både i utformingen av hvordan man skal jobbe sammen fremover, og i utføringen av handlinger som vil skape endring i eget liv.
Terapeutens vurdering av bedring i behandlingen er heller ikke pålitelig ... og stemmer ofte dårlig overens med klientens. Når det da er terapeutens vurdering av både allianse og bedring som blir styrende for forløpet, kan dette ofte føre til forlenget og ineffektiv behandling.
Fagmiljøene innenfor psykisk helse har i de siste årene vist større interesse for dette området, men man ser at det har fått begrenset gjennomslag i praksisfeltet. Det bør derfor satses mer målrettet på brukermedvirkning i utdanningsinstitusjonene og på arbeidsstedene, slik at brukermedvirkning får en naturlig plass i utdanningen og opplæringen av psykisk helse-arbeidere, psykologer og psykiatere.
------------------
Intervju med Rolf Sundet: Brukerne vet hva som hjelper
(Sundet har også skrevet artikkelen Tør vi tro på det pasientene sier? – om kunnskap og makt i psykisk helsearbeid i Tidsskrift for psykisk helsearbeid).
------------------
Det Italia har gjort med psykiatrien, er blitt holdt opp som et ideal av mange. Asylene ble stengt.
Det er mye å lære for oss, men Ingunn Skre spør: Hva er baksiden av den italienske medaljen?
Norske psykisk helseturister bør be om å få se akuttposten på sykehuset, de bør spørre om hvordan man driver akuttbehandling, om det finnes tilstrekkelig med akuttsenger, om medikamentbruk generelt, og de bør spørre om familiens rolle i ettervern og medisinering. Både ved Sapienza-sykehuset i Roma og ved Borgo Roma-sykehuset i Verona består akuttposten av kun to saler, en for menn og en for kvinner, med 6-8 senger på hver. Det er neppe bedre noe annet sted i Italia. Hvordan driver man akuttpsykiatri under slike forhold? Med «sovekur», selvsagt, en behandlingsform man forlot i Norge på 60-tallet.
------------------
Metoden avgjør diagnosen:
Små metodiske forskjeller gir store forskjeller når en vil undersøke utbredelsen av ADHD. Forekomsten er kanskje lavere enn man har trodd.
14.2.12
Forskning på biologisk materiale fra pasienter
Startskudd for «Humane biobanker» - Forskningsrådet
Pasienten har anledning til å reservere seg mot forskning på eget biologisk materiale samlet inn i helsetjenesten. Dette forutsetter at alle pasienter som avgir prøver til diagnostikk og behandling får informasjon om reservasjonsadgangen og har mulighet til å reservere seg.
Reservasjonsregisteret - Folkehelseinstituttet
Pasienten har anledning til å reservere seg mot forskning på eget biologisk materiale samlet inn i helsetjenesten. Dette forutsetter at alle pasienter som avgir prøver til diagnostikk og behandling får informasjon om reservasjonsadgangen og har mulighet til å reservere seg.
Reservasjonsregisteret - Folkehelseinstituttet
Allen Frances demoniserer dem han har skadet
Allen Frances, redaktør for diagnosemanualen DSM-IV, demoniserer dem som er skadet av systemet hans, påpeker psykolog Paula Caplan i innlegget Who Will Protest Against the DSM Harm?
Frances' disdain for those adults ... who joined the anti-psychiatry movement because they were so profoundly harmed by the traditional mental health system is revealing...and terrifying. Are the only good ex-patients those who stuff deep inside themselves the ways the system hurt them?
Frances' disdain for those adults ... who joined the anti-psychiatry movement because they were so profoundly harmed by the traditional mental health system is revealing...and terrifying. Are the only good ex-patients those who stuff deep inside themselves the ways the system hurt them?
13.2.12
Prisbelønte WSO'ere
Foto: AndreR/Wikipedia |
To av WSOs ledere har mottatt Ytringsfrihetsprisen innen psykisk helsevern.
Tidligere leder Tormod Bakke fikk prisen i 2002, mens nåværende leder Mette Ellingsdalen fikk den i 2006.
Ønsker din skadehistorie fra helsevesenet
Hva er pasientsikkerhet?
Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Pasienter skal ikke utsettes for unødig skade som følge av behandlingen de mottar.
http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/ ønsker din skadehistorie:
"Vi ønsker å komme i kontakt med pasienter og pårørende som har blitt utsatt for skade som følge av uønskede hendelser, og som vil dele sine historier.
Hensikten med at pasientene skal fortelle sine historier, er å bidra med flere perspektiver på hvordan skader kan unngås, og ikke minst hvordan man bør behandle pasienten når skaden alt har skjedd. Slik kan pasientene bidra med verdifull læring i form av konstruktive tilbakemeldinger til helsepersonell."
Du kan dele din historie her.
Pasientsikkerhet er vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens ytelser eller mangel på ytelser. Pasienter skal ikke utsettes for unødig skade som følge av behandlingen de mottar.
http://www.pasientsikkerhetskampanjen.no/ ønsker din skadehistorie:
"Vi ønsker å komme i kontakt med pasienter og pårørende som har blitt utsatt for skade som følge av uønskede hendelser, og som vil dele sine historier.
Hensikten med at pasientene skal fortelle sine historier, er å bidra med flere perspektiver på hvordan skader kan unngås, og ikke minst hvordan man bør behandle pasienten når skaden alt har skjedd. Slik kan pasientene bidra med verdifull læring i form av konstruktive tilbakemeldinger til helsepersonell."
Du kan dele din historie her.
Psykoser, recovery og kultur
Analyzing data gathered in a 10-nation study of psychoses by the World Health Organization (WHO), Susser and Wanderling found that the incidence of nonaffective psychoses with acute onset and full recovery was about 10 times higher in premodern cultures than in modern cultures. Transient psychoses with full recovery were comparatively rare in modern cultures.
The WHO studies of psychoses worldwide have made it clear that those with psychoses in general have a better course and outcome in premodern cultures. Some theorists have speculated that the better course and outcome are due to lesser demands made on patients in the agrarian economies of underdeveloped nations. However, further investigations in Japan, Hong Kong, and Singapore—all societies of advanced economic development—have also demonstrated a better course and outcome for psychoses than in Western cultures.
Effects of Culture on Recovery From Transient Psychosis (Man må være innlogget/registrert for å lese. Det er gratis.)
The WHO studies of psychoses worldwide have made it clear that those with psychoses in general have a better course and outcome in premodern cultures. Some theorists have speculated that the better course and outcome are due to lesser demands made on patients in the agrarian economies of underdeveloped nations. However, further investigations in Japan, Hong Kong, and Singapore—all societies of advanced economic development—have also demonstrated a better course and outcome for psychoses than in Western cultures.
Effects of Culture on Recovery From Transient Psychosis (Man må være innlogget/registrert for å lese. Det er gratis.)
Spirituell eller psykotisk?
People who hear voices and see things that aren’t there can be classified into two groups. The first group are people who cannot cope with these voices and are called mentally ill. The second group are people who can cope with the voices and are called psychic. It is my personal belief that being psychic and being psychotic are the same thing depending upon how you cope with it.
Les innlegget Are you spiritual or psychotic?
------------------------------------------
Krysskulturelle studier dokumenterer, hvordan tolkning av menneskelig atferd er påvirket av kulturelle tradisjoner og forventninger om, hva som er normalt og unormalt i ulike sammenhenger... Slike studier viser, hvordan uvanlige opplevelser, som betegnes som hallusinasjoner og vrangforestillinger i vestlig biomedisin, kan bli tolket og beskrevet annerledes i andre kulturelle sammenhenger. Den norske psykiateren Nergård har studert tradisjonelle samesamfunn og sjamaner i Nord‑Norge. Han skriver, at en del av sjamanens opplevelser ville blitt beskrevet som psykotisk innenfor en norsk, vestlig forståelsesramme. Innenfor det tradisjonelle samesamfunnet er imidlertid opplevelsen satt inn i en sosial og kulturell sammenheng, der den blir akseptert som ’normal’.
Les artikkelen Å bli overvåket gjennom en radiosender – hvordan psykotiske uttrykk forstås og kontrolleres i en psykiatrisk avdeling
Les innlegget Are you spiritual or psychotic?
------------------------------------------
Krysskulturelle studier dokumenterer, hvordan tolkning av menneskelig atferd er påvirket av kulturelle tradisjoner og forventninger om, hva som er normalt og unormalt i ulike sammenhenger... Slike studier viser, hvordan uvanlige opplevelser, som betegnes som hallusinasjoner og vrangforestillinger i vestlig biomedisin, kan bli tolket og beskrevet annerledes i andre kulturelle sammenhenger. Den norske psykiateren Nergård har studert tradisjonelle samesamfunn og sjamaner i Nord‑Norge. Han skriver, at en del av sjamanens opplevelser ville blitt beskrevet som psykotisk innenfor en norsk, vestlig forståelsesramme. Innenfor det tradisjonelle samesamfunnet er imidlertid opplevelsen satt inn i en sosial og kulturell sammenheng, der den blir akseptert som ’normal’.
Les artikkelen Å bli overvåket gjennom en radiosender – hvordan psykotiske uttrykk forstås og kontrolleres i en psykiatrisk avdeling
Bivirkninger av antidepressiva. Stort væskeinntak
Kjønn og alder kan påvirke farmakokinetikken av psykofarmaka. Ved samme dose antidepressiver fikk eldre kvinner i gjennomsnitt dobbelt så høy serumkonsentrasjon som jevnaldrende menn og yngre pasienter av begge kjønn. Forskjellen i farmakokinetikk av antidepressiver var kun delvis tatt hensyn til i klinisk praksis ved å gi eldre kvinner lavere dose. Høyere serumkonsentrasjon er en mulig årsak til bivirkninger av antidepressiver hos eldre kvinner.
Studie i Tidsskrift for Den norske legeforening
------------------
Polydipsi (stort væskeinntak)
Spørsmål til RELIS:
Lege har en ung kvinnelig pasient med psykisk lidelse som i en forverringsperiode har drukket enorme mengder Pepsi Max - det er antakelig snakk om 10-15 liter/døgn. Kan dette være farlig? Hun bruker risperidon (Risperdal), olanzapin, escitalopram (Cipralex) og lamotrigin (Lamictal).
Les svaret her.
Studie i Tidsskrift for Den norske legeforening
------------------
Polydipsi (stort væskeinntak)
Spørsmål til RELIS:
Lege har en ung kvinnelig pasient med psykisk lidelse som i en forverringsperiode har drukket enorme mengder Pepsi Max - det er antakelig snakk om 10-15 liter/døgn. Kan dette være farlig? Hun bruker risperidon (Risperdal), olanzapin, escitalopram (Cipralex) og lamotrigin (Lamictal).
Les svaret her.
Psykofarmaka og helse
Kraftig redusert levealder hos personer med psykiske lidelser har flere ganger fått plass i mediebildet. Den fysiske helsen får ikke nok oppmerksomhet av helsepersonell. I bladet Psykisk helse skriver psykiater Finn Skårderud at etter et kvart århundre i psykiatrien har han besluttet seg for å "advare psykiatriske pasienter mot å bli rammet av somatiske lidelser. Hold dere friske".
- Vi har ikke vært gode nok til å se kroppen, sier Kurt Lyngved, faggruppeleder for de psykiatriske sykepleierne.
Studier:
Finsk studie: Psychotropic medications and the risk of sudden cardiac death during an acute coronary event
The use of psychotropic drugs, especially combined use of antipsychotic and antidepressant drugs, is strongly associated with an increased risk of sudden cardiac death at the time of an acute coronary event.
Medical News Today
Vold:
En studie har analysert alle bivirkningsrapporter på vold som FDA (amerikansk legemiddelmyndighet) har mottatt fra 2004 t.o.m. september 2009. Ved en disproposjonsanalyse av rapporterte voldsbivirkninger fant forfatterne at vareniklin, 11 antidepressiva, 6 sedativa/hypnotika og 3 legemidler for ADHD hadde en unaturlig høyere andel rapporter på vold enn andre legemidler. Assosiasjonen var svakere og blandet for antipsykotika og antiepileptika/ stemningsstabilsatorer.
Bok:
Abstrakt forlag har gitt ut en bok av den engelske psykiateren Joanna Moncrieff: Psykiatriske legemidler. En kritisk introduksjon. Her gjennomgår hun forskningen på sammenhengen mellom psykiske lidelser og biokjemisk ubalanse. Hun presenterer et alternativ til den sykdomssentrerte modellen – som hun kaller den medikamentsentrerte modellen – for å forklare hvordan de psykoaktive stoffene i de psykiatriske medisinene påvirker nervesystemet og endrer måten vi tenker og føler på. Dette gjør de ved å skape en intoksikasjonstilstand.
Les mer >>
- Vi har ikke vært gode nok til å se kroppen, sier Kurt Lyngved, faggruppeleder for de psykiatriske sykepleierne.
- Som sykepleiere har vi den generelle kompetansen om menneskets grunnleggende behov. Det er kunnskap vi må bli flinkere til å ta med oss inn i psykisk helsearbeid, påpeker han.
En del av skylden for tidlig død har bruken av psykofarmaka. Mange har også fått veldig store doser medikamenter. Røykere "trenger" dobbel dose av antipsykotika for å få den samme virkningen som det en ikke-røyker gjør. Professor i psykofarmakologi Helge Refsum har sammen med medarbeidere på Diakonhjemmet i Oslo gjort en studie som viste at personer som ikke røykte, hadde dobbelt så høyt innhold av medikamentet i blodet som røykere. Ettersom "psykiatriske pasienter ofte røyker", er dobbel dose mange steder blitt standarddose for pasienter.
Da har det kanskje ikke vært så veldig sunt å forsøke å leve sunt.
Studier:
Arch Gen Psychiatry. February 2011:
(1) in general, there is no difference in cardiovascular risk assessed by weight or metabolic indices between individuals with an untreated first episode of psychosis and healthy controls and (2) cardiovascular risk increases after first exposure to any antipsychotic drug. A rank order of drugs can be derived but there is no evidence of significant class differences.
Antipsychotics have a subtle but measurable influence on brain tissue loss over time, suggesting the importance of careful risk-benefit review of dosage and duration of treatment as well as their off-label use.
----------------
AstraZeneca is adding a new heart warning to the labels of Seroquel, its blockbuster antipsychotic drug, at the request of the Food and Drug Administration, company and agency officials said on Monday.
The revised label, posted without fanfare last week on the F.D.A. Web site, says Seroquel and extended-release Seroquel XR “should be avoided” in combination with at least 12 other medicines linked to a heart arrhythmia that can cause sudden cardiac arrest.
The use of psychotropic drugs, especially combined use of antipsychotic and antidepressant drugs, is strongly associated with an increased risk of sudden cardiac death at the time of an acute coronary event.
Medical News Today
Vold:
En studie har analysert alle bivirkningsrapporter på vold som FDA (amerikansk legemiddelmyndighet) har mottatt fra 2004 t.o.m. september 2009. Ved en disproposjonsanalyse av rapporterte voldsbivirkninger fant forfatterne at vareniklin, 11 antidepressiva, 6 sedativa/hypnotika og 3 legemidler for ADHD hadde en unaturlig høyere andel rapporter på vold enn andre legemidler. Assosiasjonen var svakere og blandet for antipsykotika og antiepileptika/ stemningsstabilsatorer.
Bok:
Les mer >>
Foreldres stemme i den medisinske diskursen
Når barns annerledeshet tolkes i en diagnoseverden. Foreldrenes stemme i den medisinske diskursen.
Masteroppgave av Kari Buskenes Ringstad
Masteroppgave av Kari Buskenes Ringstad
12.2.12
Bok om CRPD i pdf-utgave
United Nations Convention on the Rights of Persons with Disabilities – Multidisciplinary Perspectives
Redigert av Jukka Kumpuvuori og Martin Scheinin
Redigert av Jukka Kumpuvuori og Martin Scheinin
- The insane are not 'us'
So, what can we gain from declaring the terrorist Anders Behring Breivik mentally disturbed or suffering from a severe personality disorders? Nothing much, I'd say. A psychiatric diagnose does not add anything to our understanding of why he did what he did, since psychiatric diagnoses are stripped of all etiology. However, a diagnose frees us of the need to understand; if he is insane, you can't understand anyway. Finally, and most important, if he is insane, he is certainly not one of ‘us’.
Fra Stefan Björks innlegg The insane are not ‘us’: on normality, psychiatric diagnoses and Norwegian terrorism på bloggen Theoretical Psychology. Björk er PhD-student i psykologi og kjønnsstudier, og han har også en svenskspråklig blogg.
Fra Stefan Björks innlegg The insane are not ‘us’: on normality, psychiatric diagnoses and Norwegian terrorism på bloggen Theoretical Psychology. Björk er PhD-student i psykologi og kjønnsstudier, og han har også en svenskspråklig blogg.
Brukerrepresentasjon i råd og utvalg
Brukermedvirkning på systemnivå har blitt mer utbredt innen ulike områder av velferdstjenestene. En form for slik medvirkning er brukerutvalg/råd som er rådgivende organer for virksomheter. Denne studien omfatter en undersøkelse av et utvalg av brukerutvalg/råd i Oppland fylke.
Hovedbildet som tegner seg er at brukerutvalgene/rådene fungerer bra i den forstand at det er aktive diskusjoner og brukerne blir betraktet som likeverdige og de kommer med nyttige innspill og bidrag overfor virksomhetene.
Arbeidet er imidlertid i mange av utvalgene/rådene preget av at det er virksomhetenes representanter som tar initiativet til sakene og at brukerrepresentantene responderer på disse. De fungerer altså reaktivt.
Les forskningsrapporten Brukerrepresentasjon i råd og utvalg på lokalt og regionalt nivå av Jan Andersen.
Hovedbildet som tegner seg er at brukerutvalgene/rådene fungerer bra i den forstand at det er aktive diskusjoner og brukerne blir betraktet som likeverdige og de kommer med nyttige innspill og bidrag overfor virksomhetene.
Arbeidet er imidlertid i mange av utvalgene/rådene preget av at det er virksomhetenes representanter som tar initiativet til sakene og at brukerrepresentantene responderer på disse. De fungerer altså reaktivt.
Les forskningsrapporten Brukerrepresentasjon i råd og utvalg på lokalt og regionalt nivå av Jan Andersen.
Hva er konstruktivisme?
Konstruktivismen er en videnskabsteoretisk retning, som siden 1980erne har været meget populær blandt humanistiske forskere. Ifølge den populære teori kan vi ikke sige, at noget er sandt eller falsk. Eller at en måde at leve på er bedre end en anden.
Les om konstruktivisme på Videnskab.dk.
Les om konstruktivisme på Videnskab.dk.
Trauma of activism
Trauma of activism. Av Tina Minkowitz
Within our own movement as survivors of psychiatric abuse, how do we take care of our trauma? There is the retraumatization of encountering reflections of our individual abuse again and again in our advocacy, in the stories of all our comrades, in the stories we have to tell to do the work. There is the overlay of discrimination that trivializes our experience, objectifies us as victims and most especially, simply refuses to encounter the reality that the acts were abuse. We constantly have to fight to insist on the fact that we were victimized, which risks fixing the abuse as a static and immovable fact about ourselves. We encounter not just disbelief but a worldview that is so alien to our own that it cannot see the acts of abuse as abuse.
Les også: Tvang, forskning og følelser av Odd Volden
Within our own movement as survivors of psychiatric abuse, how do we take care of our trauma? There is the retraumatization of encountering reflections of our individual abuse again and again in our advocacy, in the stories of all our comrades, in the stories we have to tell to do the work. There is the overlay of discrimination that trivializes our experience, objectifies us as victims and most especially, simply refuses to encounter the reality that the acts were abuse. We constantly have to fight to insist on the fact that we were victimized, which risks fixing the abuse as a static and immovable fact about ourselves. We encounter not just disbelief but a worldview that is so alien to our own that it cannot see the acts of abuse as abuse.
Les også: Tvang, forskning og følelser av Odd Volden
Bias i forskning
Bias (skjevhet) i forskning kan føre til at resultater ikke samsvarer med virkeligheten. Uintendert bias kan forekomme i alle ledd av forskningsprosessen. Dette må man være oppmerksom på. Tilsiktet bias er for fusk å regne. Bias er en utfordring i all forskning.
Les om bias: definisjon, typer, konsekvenser, m.m.
Les om bias: definisjon, typer, konsekvenser, m.m.
Selvhjelpsarbeid og selvhjelpsgrupper
Forskning på selvhjelp og selvhjelpsgrupper. Helsepolitikk, empowerment og positiv helse.
Av Marianne Hedlund og Bodil J. Landstad, Høgskolen i Nord-Trøndelag
Selvhjelpsarbeid og deltakelse i selvhjelpsgrupper bidrar til endring, empowerment og positiv helse når deltakerne opplever samspill og dynamikk i gruppen. Det gir dem mulighet for å endre egne tankemønster og få nye handlingsalternativ. Men, ikke alle selvhjelpsgrupper klarer å oppnå en slik dynamikk og mening for deltakerne, og da fungerer selvhjelpsgrupper som en negativ referanseramme. Det er lite diskusjon om normalitet og avvik blant deltakere i selvhjelpsgruppene. Normaliteten blir ikke utfordret, men tatt for gitt og endring av avviket overlatt til den enkelte å handtere. Dermed er ikke søkelyset rettet mot å endre majoritetsbefolkningens og samfunnets grunnverdier og syn.
Av Marianne Hedlund og Bodil J. Landstad, Høgskolen i Nord-Trøndelag
Selvhjelpsarbeid og deltakelse i selvhjelpsgrupper bidrar til endring, empowerment og positiv helse når deltakerne opplever samspill og dynamikk i gruppen. Det gir dem mulighet for å endre egne tankemønster og få nye handlingsalternativ. Men, ikke alle selvhjelpsgrupper klarer å oppnå en slik dynamikk og mening for deltakerne, og da fungerer selvhjelpsgrupper som en negativ referanseramme. Det er lite diskusjon om normalitet og avvik blant deltakere i selvhjelpsgruppene. Normaliteten blir ikke utfordret, men tatt for gitt og endring av avviket overlatt til den enkelte å handtere. Dermed er ikke søkelyset rettet mot å endre majoritetsbefolkningens og samfunnets grunnverdier og syn.
11.2.12
Uvant med blogg? Slik abonnerer du på blogginnlegg og kommentarer
Kort orientering om hvordan man kan abonnere på nye blogginnlegg:
Alternativ 1: Abonner via e-post. Det mest lettvinte alternativet, der man én gang daglig får tilsendt en mail med alle nye innlegg. Legg igjen e-postadresse i boksen. Vent så på en verifiseringsmail med en lenke du må klikke på. Voilà!
Alternativ 2: Abonner via RSS-feed. Krever installert RSS i nettleseren. Klikk på
Alternativ 3: Abonner via Bloglovin'. Dette krever at man registrerer seg. Man kan velge mellom flere måter å lese blogginnlegg på når man er registrert. Klikk på
Alternativ 4: Følg med Google Kontaktnettverk (i sidefeltet). Dette krever at man har, eller oppretter, en Google-konto, en Yahoo-konto eller en Twitter-konto. Har man en Google-konto, kan man lese innleggene i Google Reader. Dette er alternativet for den som selv har en nettside, en blogg eller en Twitter-konto, og som gjerne vil ha flere lesere (forutsatt at man legger inn lenke til nettstedet sitt "bak" bildet).
Abonner på kommentarer
Alternativ 1: Logg inn med Google-konto og klikk på Abonner via e-post, som dukker opp under boksen man skriver kommentarer i. Ved ett tastetrykk får man da tilsendt på e-post alle kommentarer til de blogginnleggene man er interessert i, som man altså kan lese uten å måtte gå inn på selve bloggen.
Alternativ 2: Abonner på kommentarer til ett, flere eller alle innlegg via RSS. Se sidefeltet Kommentarer
Alternativ 1: Abonner via e-post. Det mest lettvinte alternativet, der man én gang daglig får tilsendt en mail med alle nye innlegg. Legg igjen e-postadresse i boksen. Vent så på en verifiseringsmail med en lenke du må klikke på. Voilà!
Alternativ 2: Abonner via RSS-feed. Krever installert RSS i nettleseren. Klikk på
Alternativ 3: Abonner via Bloglovin'. Dette krever at man registrerer seg. Man kan velge mellom flere måter å lese blogginnlegg på når man er registrert. Klikk på
Alternativ 4: Følg med Google Kontaktnettverk (i sidefeltet). Dette krever at man har, eller oppretter, en Google-konto, en Yahoo-konto eller en Twitter-konto. Har man en Google-konto, kan man lese innleggene i Google Reader. Dette er alternativet for den som selv har en nettside, en blogg eller en Twitter-konto, og som gjerne vil ha flere lesere (forutsatt at man legger inn lenke til nettstedet sitt "bak" bildet).
Abonner på kommentarer
Alternativ 1: Logg inn med Google-konto og klikk på Abonner via e-post, som dukker opp under boksen man skriver kommentarer i. Ved ett tastetrykk får man da tilsendt på e-post alle kommentarer til de blogginnleggene man er interessert i, som man altså kan lese uten å måtte gå inn på selve bloggen.
Alternativ 2: Abonner på kommentarer til ett, flere eller alle innlegg via RSS. Se sidefeltet Kommentarer
Postmann spilte psykiater
GERT POSTEL German Television interview
He, the trained postman who worked for 18 months as a senior physician, outwitted them all: doctors, lawyers, politicians. He has been released from prison and is now with us, Gert Postel, Germany’s most notorious confidence trickster. Welcome.
Two years ago a joke went round, and not just in medical circles: “Do you have a vacant position for a senior physician, there’s a postman I know…”
Like most jokes this one also had a grain of truth in it. It is based on the true story of Gert Postel who is here with us today.
- Herr Postel, in January 1999 you were sentenced to four years imprisonment and you served part of the sentence. Now you’ve been released from prison on probation. How does a conman redeem himself?
- By writing a book for instance, and the book is on the bestseller list of the magazine Der Spiegel.
- Not anymore…
- It is, again.
- Again? Great. Why the book? Was it intended to be a reflection or revenge?
- The book is really part of the probation programme. I think when the time comes, when I won’t be able anymore to summon up the energy in order to fight off reports in the Deutsche Aerzteblatt (German newspaper for the medical profession), it will be the book which provides the facts and I’ll be better-known.
- Facts? Then I am surprised that you’re here tonight since the book states that at present you were head of a clinic in Odessa.
- Yes, but this is something I cannot elucidate any further because it is unsuitable for public discussion. It is also a bit satirical as the whole book is a rather ironic work. My original intention was to write a book that stood out and was different from the usual True Crime Lit à la Dagobert or Dr. Schneider. And when you write about yourself you run the risk of being too close to the subject-matter. That’s why I decided to use irony as a stylistic device.
- And you started to write in prison?
- The entire manuscript was written in Leipzig while I was awaiting trial.
- You are a trained postman and for one and a half years you worked as a senior physician in a Saxon psychiatric hospital. This wasn’t your first coup but the last one we know of. How did you apply for the job?
- The position was advertised in the Saechsische Amtsblatt and in the Deutsche Aerzteblatt, among others. Thirty physicians and specialists applied for the position and eight of them were short-listed. These eight applicants had to present a paper to the Appointment Board of the Ministry for Social Affairs.
- And what exactly was your lecture about?
- “Pseudology of the Fantastic” or “Compulsive Deception as Enhancement of the Self in Thomas Mann’s exemplary figure of Felix Krull”, from his novel of the same title, The Confessions of Felix Krull, Confidence Man.
- I assume you knew the novel by heart (?)
- Yes, I thought that the subject was very interesting indeed. What is more, I was certain that sooner or later everything would come to light and therefore I thought: "What a nice subject-matter…"
- And your paper convinced the Board, or how did you prepare yourself for job-specific questions? Weren’t you worried about it?
- Yes, but my knowledge of psychiatry was in no way inferior to that of the so-called experts. At the hospital I was responsible for further training and qualification and very often I stood there and thought to myself: "Who actually is the fraud, me or them?". For example, I introduced new terminology, terms which do not exist. Right in front of a hundred psychiatrists I talked about the “Bipolar Depression of the Third Degree”. This is a psychiatric term which does not exist and no one asked a single question about it.
- Why not?
- Because to ask would be embarrassing. You would admit to incompetence and in these circles you should rather not.
He, the trained postman who worked for 18 months as a senior physician, outwitted them all: doctors, lawyers, politicians. He has been released from prison and is now with us, Gert Postel, Germany’s most notorious confidence trickster. Welcome.
Two years ago a joke went round, and not just in medical circles: “Do you have a vacant position for a senior physician, there’s a postman I know…”
Like most jokes this one also had a grain of truth in it. It is based on the true story of Gert Postel who is here with us today.
- Herr Postel, in January 1999 you were sentenced to four years imprisonment and you served part of the sentence. Now you’ve been released from prison on probation. How does a conman redeem himself?
- By writing a book for instance, and the book is on the bestseller list of the magazine Der Spiegel.
- Not anymore…
- It is, again.
- Again? Great. Why the book? Was it intended to be a reflection or revenge?
- The book is really part of the probation programme. I think when the time comes, when I won’t be able anymore to summon up the energy in order to fight off reports in the Deutsche Aerzteblatt (German newspaper for the medical profession), it will be the book which provides the facts and I’ll be better-known.
- Facts? Then I am surprised that you’re here tonight since the book states that at present you were head of a clinic in Odessa.
- Yes, but this is something I cannot elucidate any further because it is unsuitable for public discussion. It is also a bit satirical as the whole book is a rather ironic work. My original intention was to write a book that stood out and was different from the usual True Crime Lit à la Dagobert or Dr. Schneider. And when you write about yourself you run the risk of being too close to the subject-matter. That’s why I decided to use irony as a stylistic device.
- And you started to write in prison?
- The entire manuscript was written in Leipzig while I was awaiting trial.
- You are a trained postman and for one and a half years you worked as a senior physician in a Saxon psychiatric hospital. This wasn’t your first coup but the last one we know of. How did you apply for the job?
- The position was advertised in the Saechsische Amtsblatt and in the Deutsche Aerzteblatt, among others. Thirty physicians and specialists applied for the position and eight of them were short-listed. These eight applicants had to present a paper to the Appointment Board of the Ministry for Social Affairs.
- And what exactly was your lecture about?
- “Pseudology of the Fantastic” or “Compulsive Deception as Enhancement of the Self in Thomas Mann’s exemplary figure of Felix Krull”, from his novel of the same title, The Confessions of Felix Krull, Confidence Man.
- I assume you knew the novel by heart (?)
- Yes, I thought that the subject was very interesting indeed. What is more, I was certain that sooner or later everything would come to light and therefore I thought: "What a nice subject-matter…"
- And your paper convinced the Board, or how did you prepare yourself for job-specific questions? Weren’t you worried about it?
- Yes, but my knowledge of psychiatry was in no way inferior to that of the so-called experts. At the hospital I was responsible for further training and qualification and very often I stood there and thought to myself: "Who actually is the fraud, me or them?". For example, I introduced new terminology, terms which do not exist. Right in front of a hundred psychiatrists I talked about the “Bipolar Depression of the Third Degree”. This is a psychiatric term which does not exist and no one asked a single question about it.
- Why not?
- Because to ask would be embarrassing. You would admit to incompetence and in these circles you should rather not.
Abonner på:
Innlegg (Atom)